Denne uka vil mange av de nasjonale Covid-19-trackerne markere 500 000 amerikaneres død av koronaviruset. Det var for bare ett år siden, den 29. februar, at det første offisielle amerikanske dødsfallet av Covid-19 ble rapportert, en mann i 50-årene bosatt i delstaten Washington. Post-mortem-testing i Santa Clara County, California, indikerer at det kan ha vært to tidligere dødsfall, ett den 6. februar og ett annet den 17. februar.

Likevel, en nærmere undersøkelse av disse forferdelige tallene, inkludert overtallige dødsfall, et begrep som refererer til antallet dødsfall av alle årsaker under en krise, utover det som vanligvis vil forventes rent statistisk, viser at den nåværende katastrofen er langt mer massiv enn de offisielle tallene tilsier, og mest sannsynlig vil være på nivå med 1918-influensapandemien, kjent som Spanskesyken, og til-og-med Den amerikanske borgerkrigen. Mer om dette senere.

Med tiden vil historikere skrive om de faktiske dødsfallene som rammet nasjonen under denne pandemien, der de betrakter disse i deres beretninger, de direkte og de indirekte, relatert til smitten. Viktigst er at de må forklare hvorfor dette fant sted. Det er imidlertid lærerikt å ta et mål på omfanget av denne ødeleggelsen, som det primært er styringsklassen som har stått for. Mye kan fortsatt gjøres for å avverge ytterligere ulykke. Det er ikke for sent for arbeiderklassen å ta initiativet for å snu denne pandemiens tidevann.

I følge Worldometer COVID tracker rapporterte USA den 20. februar i år 28 706 473 tilfeller av Covid-19, med 509 875 dødsfall. Det er registrert nesten ti millioner aktive tilfeller. Med en anvendelse av baksiden-av-konvolutten matematikk, der man tar i betraktning nye tilfeller og dødsfall siden den 1. januar 2021, og bruker en forsinkelse av dødsfall på fra to-til-fire uker, blir i grove trekk fatalitetsraten for tilfellene under vinteroppsvinget estimert til rundt 1,5 prosent av alle bekreftede tilfeller av Covid.

Dette innebærer at det basert på nåværende estimater over aktive tilfeller kan forutses ytterligere 150 000 dødsfall. Når helsetjenestesystemer kan fungere med standard kapasiteter er det en forbedring av resultatene, hvilket kan bidra til å redusere dette estimatet. Raten for sykehusinnleggelser for Covid-19 har vært på vei ned siden toppene i januar.

Likevel, ettersom den nye B.1.1.7-stammen av SARS-CoV-2-viruset raskt dominerer over tidligere versjoner, vil den nåværende nedgangen av infeksjoner avta i løpet av de neste ukene, bare etterfulgt av ei massiv bølge uten sidestykke relatert de tidligere oppsvingene. Noen beskriver den raske transmisjonsraten med denne nye virusstammen som en andre pandemi.

Dr. Michael Osterholm, en epidemiolog som er direktør for Center for Infectious Disease Research and Policy ved University of Minnesota, har gjentatte ganger advart om et våroppsving. I sitt svar på et spørsmål om hans spådom om «pandemiens mørkeste dager», sa han under en pressekonferanse den 18. februar: «Jeg er mer overbevist om at dét faktisk er tilfelle. Jeg tror akkurat det vi nå ser, grunnleggende sett, er roen før stormen.»

Han forklarte at B.1.1.7-stammen, som først dukket opp i Storbritannia, har vist at den er fra 30 til 70 prosent mer overførbar, i tillegg til at den forårsaker mer alvorlige infeksjoner, inkludert dødsfall og sykehusinnleggelser. Han la videre til at viruset følger samme utviklingsforløp i Nord-Amerika som det ble sett i Europa og Midtøsten.

Dr. Osterholm fortsatte: «Hvis dere bare tenker på dette akkurat nå, vi løsner på alt, guvernører og borgermestre er under et slikt press for å løsne på alt. Når dere ser på vaksinen, den kommer, og den er inne akkurat nå samtidig med B.1.1.7. Denne vaksinen vil fungere, men vi kommer ikke til å ha på langt nær nok, i tide.» Han bemerket at innen utgangen av mars vil rundt 30 millioner av de 54 millioner personene over 65 år fortsatt ikke ha blitt vaksinert. Ifølge Washington Posts vaksinasjonstracker har anslagsvis 13,5 prosent av den amerikanske befolkningen fått minst én vaksinedose.

Fra den tiden da president Joe Biden ble valgt til embetet i november og til hans innvielse den 20. januar, en periode på to-og-en-halv måned, døde 181 276 mennesker. Én måned har gått siden han sverget å ville beskytte og forsvare befolkningen. I løpet av denne tiden har 88 212 omkommet under hans presidentperiode.

Gitt hans løfte om at det ikke vil bli noen fremtidige nedstengninger og at skolene vil åpne helt for K-12 [grunnskoletrinnene], selv om den nye varianten truer befolkningen på nytt, ble minnesmarkeringen avholdt for 400 000 Covid-ofre den 19. januar, rett før hans innvielse, høyden av hykleri.

I stedet for å avverge flere dødsfall og lidelser satser Biden på at vaksinene kan administreres i tilstrekkelig tempo til å kunne avverge elendigheten av framtidige oppsving. På det virtuelle G7-toppmøtet i forrige uke uttalte Det hvite hus i klare ordelag at deres nasjonale vaksinetiltak ville prioriteres framfor den rasjonelle og rettferdige fordelingen av vaksinene globalt.

Mens amerikanerne fortsetter å dø i tragisk høye antall har Biden i det alt vesentlige forsikret Wall Street om at hans første hundre dager vil bli brukt til å søke en raskt gjenkomst til økonomisk normalitet, uansett hva det måtte koste befolkningen. Den grunnleggende forskjellen mellom Biden og hans forgjenger Donald Trump er hans mer effektive og målbevisste bruk av makthendlene for å nå disse målene.

Spørsmålet er, nok en gang, hvor mange har dødd siden pandemien begynte?

I forrige uke hevdet en rapport fra New York Times at siden Covid ankom USA var det en halv million flere amerikanske dødsfall enn statistisk forventet. I løpet av perioden fra den 15. mars 2020 til den 30. januar 2021, ved bruk av de konservative estimatene som ble besørget av CDC, «har anslagsvis 512 000 flere amerikanere dødd enn det som ville ha funnet sted i et normalår,» et tall som er 20 prosent høyere enn forventet. Ifølge en STAT News-rapport fra den 20. oktober ble to-tredjedeler av overtallige dødsfall regnet som Covid-19-omkomne. (De anvendte også CDC-dataene.)

Times rapporterte at det i den samme perioden hadde vært 439 375 Covid-19-dødsfall, pluss ytterligere 73 525 overtallige dødsfall ikke direkte tilskrevet koronavirus. Dersom disse ytterligere dødsfallene overføres til februars Worldometers totalsum på mer enn 500 000 Covid-19-dødsfall, vil dette bringe det totale antallet overtallige dødsfall til over 570 000.

En Financial Times-rapport publisert på søndag, som fokuserte på overtallige dødsfall påført befolkningen i Mexico, og lidd av befolkningene i land som har tillatt pandemien å rase gjennom deres samfunn, bemerket at disse dødsfallene uforholdsmessig har rammet de mest fattige nabolagene. Dette gjelder for alle land som har tatt i bruk den politiske retningslinja for «flokkimmunitet», inkludert Storbritannia og USA.

Maximo Jaramillo-Molina, en stipendiat ved London School of Economics som forsker på ulikhet, bemerker: «Dette er konsekvensene av en strategi basert på å prøve å unnlate å gjøre noe for å redusere skaden, i stedet for å prøve å forhindre konsekvensene.» Ifølge deres nasjonale dødelighetsstatistikker og Kobaks World Mortality Dataset var USAs overtallige dødsfall innen den 16. januar 467 897, eller 19 prosent over de foregående fem årene. Dette er i samsvar med dataene besørget av New York Times.

Enda mer dystre tall antydes av en annen rapport publisert av New York Times den 24. januar, under headingen «Hvorfor bare vaksiner ikke vil få slutt på pandemien», som refererer modellberegninger utført av dr. Jeffrey Shaman, en epidemiolog i Columbia, som anslår at det faktiske antallet infeksjoner er langt høyere enn 25 millioner.

Med henvisning til underrapportering av asymptomatiske infeksjoner og de med bare veldig milde symptomer, hevder dr. Shaman at det faktiske antallet infeksjoner er nærmere 105 millioner, et tall som har den positive implikasjonen at den rene dødelighetsraten er langt lavere, og ligger på anslagsvis 0,5 prosent.

Dr. Shaman prosjekterer at dersom restriksjoner fortsetter på det nåværende nivået gjennom sommeren, vil antallet smittede av Covid-19 nå 158 millioner innen juli. Politiske tiltak utgjør en enorm forskjell. Dersom restriksjoner ble opphevet denne måneden ville ytterligere 29 millioner mennesker bli smittet. Dersom restriksjonene ble styrket og fastholdt på den måten inntil slutten av juli, ville det bety 19 millioner færre infeksjoner. Med andre ord er det potensielle området fra 139 millioner til svimlende 187 millioner mennesker smittet – et tall som ville representere mer enn halvparten av den amerikanske befolkningen.

Til tross for å ha alle terapeutiske ressurser, så vel som massevaksinering, kan gjenåpningen av skoler og næringsvirksomheter under president Biden utgjøre forskjellen på 48 millioner infeksjoner. I sammenheng med dr. Osterholms advarsler, ville et slikt våroppsving ha katastrofale konsekvenser for arbeiderklassens liv og levebrød.

Omfanget av død av Covid-19-pandemien vil bli uten sidestykke i USAs historie. Mer enn en-tredjedel av disse dødsfallene til nå kan tilskrives de som omkom på sykehjem og langtids pleiefasiliteter. Dødsfall som ikke direkte kan tilskrives Covid-19-infeksjoner inkluderer de tusentall som har dødd av demens og forsømmelser. Selvmord og narkotikaoverdoser har spilt et tragisk framtredende aspekt i all denne elendigheten. Overveldede helsetjenestesystemer så mange med hjertesykdommer, ondartede sykdommer, nyresvikt osv., bukke under fordi tilgangen til medisinsk behandling ble begrenset.

På tilsvarende måte inkluderer omfanget av død i kriger ikke bare de som avled under kamphandlinger. Sykdommer, ulykker og sult er medvirkende faktorer i disse dystre statistikkene.

Andre verdenskrig krevde 405 399 amerikanske liv, mens nær 117 000 omkom i første verdenskrig. Dersom alle amerikanske dødsfall summeres fra alle moderne konflikter i det 20. og det 21. århundre, der man går så langt tilbake som til Den spansk-amerikanske krigen i 1898, er tallet over 625 000 dødsfall.

1918-influensapandemien, Spanskesyken som var forårsaket av et H1N1-virus, krevde anslagsvis 675 000 menneskeliv i USA. Et unikt trekk ved den pandemien var at den var så dødelig blant aldersgruppene 20 til 40 år. Den gjennomsnittlige levealderen falt med 12 år. Med over 25 prosent av befolkningen rammet, var det bare grunnleggende folkehelsetiltak som bidro til å begrense ødeleggelsene.

Anslagsvis 620 000 soldater døde i kamphandlinger, ulykker, av sult og sykdom under Borgerkrigen. Antallet er basert på en omfattende studie utført i 1889 av William F. Fox og Thomas Leonard Livermore, etter en uttømmende gjennomgang av dokumentert kamp- og skadehistorikk. Et nyere estimat av J. David Hacker, en demografisk historiker fra Binghamton University i New York, som anvendte et komplekst sett av metodikk og antagelser, plasserte totaltallet et sted mellom 650 000 til 850 000.

I to tiår har forskere og folkehelseinstitutter advart for en åndedrettssmitte med potensial for en pandemi. Det er ikke bare viruset som har produsert denne ulykken, men heller responsen på den, som var et biprodukt av den voksende krisen i globale finansmarkeder og deres avhengighet av fiktiv kapital og massive spekulasjoner, der sentralbankene spiller rollen som the casino bankrolling their high rollers – som kasinoet som finansielt understøtter deres storgamblere.

Det er anslått at USAs offentlige gjeld relatert landets BNP, ifølge Nick Beams, vil nå 104 prosent innen budsjettåret 2021, opp fra 79 prosent for 2019. Innen 2023 vil relasjonstallet stige til 108 prosent, og overgå nivået fra rett etter andre verdenskrig, da det i 1946 var på 106 prosent.

Beams skrev: «Men uansett hvor mye det kan synes som at ‘verdi’ ganske enkelt kan skapes ut fra løse lufta, så hviler denne gigantiske massen av fiktiv kapital i siste instans på merverdien oppnådd fra utbyttingen av arbeiderklassen. Denne fiktive kapitalens krav kan bare imøtekommes såfremt den tilgjengelige ansamlingen av merverdi økes.» Det er ikke uten denne logikken at Covid-19-pandemien har forårsaket et så uforlignelig massivt tap av menneskeliv.

Det er ingen forskjell mellom den politikken som er proklamert av Demokratene sammenlignet med den fra Republikanerne. Politikken for «flokkimmunitet» er politikken for å hente merverdi ut av arbeiderklassen i en mer voldsom hastighet, uansett hvilke konsekvenser pandemien medfører. Som et trigger event har den brakt inn i skarpt relieff kampen mot sosialt mord og for en rasjonell organisering av globale ressurser for å bedre livsbetingelsene for alle berørte.