Første rettssak for politimordet på George Floyd åpner i en atmosfære av nervøsitet

Åpningen av rettssaken mot Derek Chauvin, en av de fire tidligere polititjenestemennene i Minneapolis, Minnesota, som er siktet for 46 år gamle George Floyds død, ble mandag utsatt i minst én dag, etter at dommer Peter Cahill Hennepin County utsatte juryvalget mens en lagmannsrett [appellate court] vurderer mulig gjeninnføringen av drapssiktelsen av lavere grad som i fjor høst ble droppet.

Chauvin er nå siktet for mord [second degree murder], og for drap [manslaughter] for hans handlinger i mai i fjor. Chauvin knelte med sitt på kne på Floyds nakke i mer enn ni minutter, der han hadde påsatte håndjern og lå klemt ned til fortauet av to andre politibetjenter. Juridiske eksperter antyder at en mord av tredje grad [third degree murder] vil være lettere for påtalemyndigheten å bevise.

Loven i Minnesota definerer mord av tredje grad som «uten intensjon å forårsake en persons død, forårsake en annens død ved å utføre en handling som er særlig farlig for andre som foreviser et fordervet sinn, uten hensyntaken for menneskeliv».

Forsvarsadvokat Eric Nelson, til venstre, og tiltalte Derek Chauvin, den tidligere politimannen i Minneapolis, til høyre, hører på Hennepin County-dommer Peter Cahill som leder en høring før juryvalget, mandag 8. mars 2021. [Foto: Court TV/Pool via AP]

Skyvet for gjeninnføringen av en lavere gradert tiltale gjenspeiler nivået av angst som omgir saken. Styringsklassen er seg meget bevisst at en manglende domfelling av Chauvin, som ble filmet der han presset sitt kne inn i Floyds nakke, selv da Floyd ropte om hjelp, vil kunne utløse et utbrudd av sosialt raseri over hele USA og internasjonalt. Floyds død utløste massive demonstrasjoner på tvers av hele kloden, med deltakere av alle hudsjatteringer og etnisiteter.

En separat rettssak for Chauvins medskyldige, de tidligere politibetjentene Thomas Lane, J. Alexander Keung og Tou Thao, skal begynne i slutten av august. De tre er siktet for å ha bidratt til og bistått mord av andre grad [‘aiding and abetting second-degree murder’] og for å ha bidratt til og bistått drap av andre grad [‘aiding and abetting second-degree manslaughter’].

Chauvins rettssak gjennomføres med et hittil usett sikkerhetsnivå. Regjeringskontorene ble sterkt befestet i dagene som førte opp til rettssaken. Regjeringssenteret er barrikadert med gjerder, barberbladvaier og andre barrierer. Området vil være stengt for offentligheten under forløpet av rettssaken, bortsett fra to «demonstrasjonssoner» nitidig kontrollert av politiet.

I en offentlig uttalelse uttrykte Minnesota-guvernør Tim Walz, en Demokrat, sitt ønske om å vise verden at Minnesota har samtaler om «hudfarge og offentlig sikkerhet». Med henvisning til «demonstrasjonssonene» sa Walz at personer ville ha god plass for å «uttrykke deres meninger». Walz sa også at sikkerhetstiltakene var «godt koordinert» og «gjennomtenkte», for å avskrekke «personer som ønsker å forårsake skade».

Minneapolis-borgermester/byrådsleder Jacob Frey, også Demokrat, sa han forberedte seg på potensielle uroligheter med «omhyggelig detaljering». Opptil 2 000 tropper fra nasjonalgarden er mobilisert, i tillegg til opptil 1 100 politibetjenter fra 12 lokale jurisdiksjoner.

Medlemmer av nasjonalgarden har blitt utplassert gjennom hele sentrum av byen for å patruljere området og intimidere demonstranter. I følge Unicorn Riot, en uavhengig nyhetspublikasjon på nettet, sirklet et FBI-overvåkingsfly over Minneapolis sist torsdag. FBI spionerte på tilsvarende måte mot demonstranter i Baltimore i Maryland, under demonstrasjonene mot politidrapet på Freddie Gray i 2015.

Ekstraordinære tiltak blir også tatt ved valget av juryen som vil avgjøre Chauvins skjebne. Potensielle jurymedlemmer ble sendt et spørreskjema på 16 sider, for å avgjøre hvor mye de har hørt om saken, og hva deres oppfatninger kan være. Spørreskjemaet spurte om de potensielle jurymedlemmene hadde hatt tidligere kontakt med politiet, om de hadde vært involvert i noen protester mot politivold og om hvorvidt de mener justisvesenet er rettferdig.

Spørsmålene i undersøkelsen inkluderer:

  • «Ble du eller noen du kjenner skadet eller led eiendomsskade under protestene som fant sted etter George Floyds død?»
  • «Har du, eller noen nært deg, noen gang hjulpet til å støtte, eller gått inn for eller mot politireform? Hvis ‘Ja’, vennligst forklar.»
  • «Tror du ditt lokalsamfunn har blitt negativt eller positivt påvirket av noen av protestene som har funnet sted i Twin-Cities-området siden George Floyds død?»
  • Ett spørsmål ber respondentene svare på en glidende skala mellom «veldig enig» og «veldig uenig» i uttalelser som «Diskriminering er ikke så ille som media vil ha det til å være», og «Jeg støtter å nedfinansiere Minneapolis Police Department.»

Jurymedlemmene for Chauvins rettssak blir omhyggelig utvalgt på en uforlignelig måte. I motsetning til typiske juryvalg, blir potensielle jurymedlemmer avhørt individuelt, snarere enn som ei gruppe. Før de blir bekreftet skal potensielle jurymedlemmer bli utspurt av forsvarer og påtalemyndighet. Forsvaret kan motsette seg inntil femten jurymedlemmer uten begrunnelse, mens påtalemyndigheten kan avvise opptil ni.

De ekstraordinære tiltakene som blir anvendt for Chauvins rettssak uttrykker en nervøsitet i styringsklassen. Rettssaken vil bli fulgt nøye med en høy grad av forventning og angst. Millioner av arbeidere, opprørt over politibrutalitet, sosial ulikhet og fattigdom, forventer at Chauvin og hans medskyldige skal holdes ansvarlige for deres handlinger. En liten brøkdel av politibetjenter blir siktet for drap, og svært få blir funnet skyldige. En frifinnelse vil kunne antenne den sosiale krutt-tønna det amerikanske samfunnet er.

Loading