En menneskevandring uten sidestykke pågår på tvers av de amerikanske kontinentene, der to millioner mennesker – nesten en tiendedel av befolkningen i El Salvador, Honduras og Guatemala – er forventet å flykte i retning av USA i løpet av de kommende månedene. Den amerikanske regjeringen har svart med å lukke dørene, avskaffe retten til asyl og internere 15 000 uledsagede barn som lovbrytere. Dette er kapitalistsystemets brutale, irrasjonelle respons på menneskelig lidelse av en masseskala.

Selskapsmediene og det politiske etablissementet har lansert en kampanje for å tvinge Biden-administrasjonen til å treffe enda strengere tiltak mot asylsøkerne. Ei overskrift i Bezos-eide Washington Post er typisk, som angriper det avisa kalte «Biden-administrasjonens manglende evne til å begrense flodbølgen ved grensa.»

Selv om millioner av velgere satte sine håp til at støtte for Biden kunne omgjøre Trumps fascistiske angrep på immigranter, bare viderefører den nye administrasjonen ekspresidentens politikk. Bidens DHS-minister – departementet for hjemlandssikkerhet [Department of Homeland Security] – truet migranter på ABCs fjernsynsprogram «This Week», der han sa til Martha Raddatz: «Meldingen er ganske klar, ikke kom. Grensa er stengt, grensa er sikker.»

Det er to-parti-enighet om fengslingen av barn, separeringen av dem fra deres familier, militarisering av grensa og gjennomføringen av masseutvisninger, men det er aldri noen diskusjon i de selvtilfreds mediene om rotårsakene til den sosiale kollapsen i de mellomamerikanske landene kalt Nord-Triangelet. Fattigdommen og volden som dominerer Mellom-Amerika blir fremstilt som resultat av en eller annen uheldig omstendighet.

Faktum er at amerikansk imperialisme er skyldig i sosiocid, og i at millioner flykter fra et mareritt som er made in USA. Den amerikanske styringsklassen har systematisk ødelagt Honduras, Guatemala og El Salvador i mer enn et århundre, har plyndret naturressursene, utbyttet arbeiderklassens arbeidskraft, beslaglagt landområder, utsultet befolkningen, kjørt statskassa bankerott og beriket seg selv hele veien.

Regjeringene som for tiden styrer hvert av landene har deres røtter i politistatdiktaturer pålagt av USA for å håndheve amerikanske selskapers diktater og knuse sosial opposisjon på tvers av hele hemisfæren.

I rundt regnet to tiår etter Den store depresjonen ble Guatemala, El Salvador og Honduras styrt av diktatorer som rutinemessige utførte massakrer på arbeidere og bønder, på vegne av United Fruit Company. El Salvadors fascistiske president Maximiliano Hernandez Martinez slaktet i 1932 ned 40 000 småbønder ledet av Agustin Farabundo Marti, der de involverte seg i en oppstand mot amerikanske selskaper og lokale grunneiere. Guatemalas Jorge Ubico var en beundrer av Hitler og en nær alliert av USA og United Fruit.

I 1954 gjennomførte USA et coup d’état for å fjerne Guatemalas president Jacobo Arbenz fra makten og forhindre landreformer. Dwight Eisenhower skulle senere erkjenne: «Vi måtte kvitte oss med en kommunistisk regjering som hadde tatt over.»

Eduardo Galeano karakteriserte, som følgende, tiår av diktatur i boka Latin Amerikas åpne årer:

Verden snudde ryggen til mens Guatemala gjennomlevde en langversjon av Blodbryllupet i Paris [‘Saint Bartholomew’s night’]. Alle mennene i landsbyen Cajón del Rio ble [i 1967] utryddet; de fra Tituque fikk tarmene sløyet med kniver; i Piedra Parada ble de flådd levende; i Agua Blanca de Ipala ble de brent levende etter å ha blitt skutt i beina. En opprørsk bondes hode ble satt på stake i sentrum av San Jorge-plassen. I Cerro Gordo ble øynene til Jaime Velázquez fylt med nåler ... I byene ble de dømtes dører markert med svarte kors. Beboerne ble meid ned med maskingeværsalver da de kom ut, likene bli kastet ned i kløfter.

På 1970- og 1980-tallet forvandlet USA Mellom-Amerika til ei enda større massegrav, og anvendte Honduras som et oppmarsområde for forsøk på å knuse nabolandet Nicaraguas frijøringsbevegelse Sandinistenes Nasjonale Frigjøringsfront, med dødsskvadroner satt inn for å utføre genocidal krig.

USA støttet, trente og bevæpnet diktaturene i El Salvador og Guatemala. I løpet av El Salvadors borgerkrig ble 80 000 drept og én million fordrevet under brent jord-kampanjen mot frigjøringsbevegelsen Farabundo Martí Nasjonale Frigjøringsfront. På bare ett år, fra 1982 til 1983, drepte Guatemalas USA-støttede diktator Efrain Rios Montt 75 000 mennesker i en folkemordskampanje mot landets urbefolkning. Ronald Reagan møtte i 1982 Montt, der han forsvarte hans handlinger og kalte ham «en mann av stor personlig integritet og engasjement».

Denne rekka av forbrytelser mot menneskeheten hører ikke bare fortiden til. I 2009 orkestrerte Obama-administrasjonen et kupp mot Honduras’ valgte regjering ledet av Manuel Zelaya, der Washington presenterte ham som en sosial reformator og en alliert av Venezuelas Hugo Chavez.

Dokumenter frigitt i 2017 via FOIA-forespørsler, relatert loven om informasjonstilgjengelighet [Freedom of Information Act], avslører involvering på høyt nivå av det amerikanske militæret og utenriksdepartementet, som den gangen ble ledet av Hillary Clinton. Omtrent ei uke etter at Honduras’ militære deporterte Zelaya ut av landet bare iført pyjamas, skrev Clinton til den amerikanske ambassaden i Honduras med hennes godkjenning for at de «engasjerer elementer fra Honduras væpnede styrker og de facto regime». Det honduranske regimet implementerte et brutalt regime av innstrammingstiltak, drepte aktivister som Berta Caceres og fortsetter i dag å operere i en knapt tilslørt allianse med mektige narkotikakarteller.

USA forbereder ytterligere forbrytelser, der admiral Craig Faller fra US Southern Command (SOUTHCOM) i desember fortalte pressen at amerikansk imperialismes «konkurransefortrinn [i Latin-Amerika] ... eroderer, særlig hva angår den kinesiske innflytelsen». Fuller erklærte at USA ville opprettholde en aktiv tilstedeværelse i Latin-Amerika for å tvinge Kina til å «spille etter globale regler».

Som resultat av et århundre med imperialistutbytting er Mellom-Amerika den mest ulike regionen i verden. Seksti prosent av innbyggerne i Honduras, El Salvador og Guatemala lever under landenes skarve fattigdomsgrenser. Sytti prosent av befolkningen er bare uformelt sysselsatt. Ti til 20 prosent av regionens innbyggere har ikke tilgang til strøm. En fjerdedel av befolkningen er analfabeter. Pengeoverføringer fra slektninger i USA utgjør anslagsvis en sjettedel av landenes totale BNP. Hundretusenvis av arbeidere sliter i sweat shops som produserer tekstiler for eksport til amerikanske klesforetak som forsyner detaljforhandlere som Walmart, Macy’s og Kohl’s.

Koronaviruspandemien har herjet Mellom-Amerika og sendt millioner dypere ut i fattigdom og fått FN til å advare om utbredt hungersnød i hele regionen. Viruset spredte seg opprinnelig fordi USA utviste mange som ble smittet under immigrantinterneringen. Mens USA ansamler vaksiner er regionens sykehus overveldet og testingen så utilstrekkelig at antallet infeksjonstilfeller og dødsfall er sterkt underrapportert.

Masser av sentralamerikanske arbeidere, bønder og småforetakseiere evakuerer seg fra dette sosiale helvete, samtidig som de utsetter seg for stor personlig risiko. De fortjener enhver klassebevisst arbeiders sympati og støtte. Utvandringen er en indikasjon på at massene av mennesker kommer til den erkjennelse at livet ikke kan fortsette på den gamle måten, og at de sosiale behovene til milliarder av mennesker ikke kan oppfylles innenfor rammeverket av kapitalistsystemet og nasjon-grensenes begrensninger.

Socialist Equality Party krever:

• Trygg passering og juridisk status for alle immigranter som kommer inn i USA.
• Umiddelbar løslatelse av arresterte barn med familie i USA, og umiddelbar løslatelse av alle internerte, uansett alder.
• Et program på flere billioner dollar for gjenoppbygging av Mellom-Amerika, betalt ved ekspropriering av Amerikas milliardærers formuer.
• Avskaffelse av [de føderale etatene] immigrasjon- og tollhåndhevelse (ICE) og toll- og grensevern (CBP).
•  Alle arbeideres rett til trygt å reise i verden uten frykt for trakassering.