Brian Kemp, guvernøren i Georgia, undertegnet torsdag til lov et omfattende angrep på stemmeretten, som har som siktemål å forringe muligheten for fattige velgere, og velgere fra minoriteter og arbeiderklassen til å stemme. Republikaneren Kemp undertegnet den feilbenevnte loven «Election Integrity Act» [Valgintegritetsloven] i en lukket seremoni, bare timer etter at begge Republikaner-kontrollerte kamre i delstatens lovgiverende forsamling vedtok tiltaket, med oppslutning langs partiskillelinja.
Georgia er én av 43 delstater der de lovgivende forsamlingene i det alt vesentlige er kontrollert av Det republikanske partiet, og som har innført lovproposisjoner som angriper den mest grunnleggende av alle demokratiske rettigheter, retten til å stemme. Dette pådrivet ble dramatisk akselerert i etterkant av Donald Trumps mislykkede forsøk på å få omgjort 2020-valget og beholde makten, som de facto diktator. Georgia er den første av disse delstatene som forvandler deres lovproposisjoner om sløying av stemmerett til lov.
Trumps komplott for å velte Konstitusjonen var basert på løgnen, støttet av praktisk talt hele Det republikanske partiet, om gjennomgripende valgfusk og et «stjålet valg». Konspirasjonen hans kulminerte i det fascistiske angrepet på US Capitol den 6. januar, som assistert av Trump og hans utnevnte ledere i Pentagon, kom innen sekunder fra å nå deres mål om å ta føderale lovgivere som gisler, og få blokkert Kongressens sertifisering av Joe Bidens valgseier.
Gitt Georgias historikk med lynsjelov og Jim Crow-segregering antar arresteringen og fengslingen av delstatsrepresentanten Park Cannon, ei afrikansk-amerikansk kvinne, for å ha forlangt tilgang til Kemps kontor for å protestere mot tilbakerullingen av borgerrettighetsbevegelsens viktige oppnåelser, en faretruende og symbolsk betydning.
Georgia var en av fem «svingdelstater» som skiftet fra Republikanerne til Demokratene i 2020-presidentvalget, og ga Biden en betydelig seier i valgdelegatkollegiet [Electoral College] og som bidro til hans flertall på 8 millioner stemmer i folkets nasjonale avstemming.
Georgia-velgerne stemte i rekordtall, i et presidentvalg som så rekordstor valgdeltakelse nasjonalt, der spesielt svarte og velgere fra arbeiderklassen stemte på Demokratene, og på grunn av pandemien i vesentlig grad gikk for post-innsendte stemmesedler.
Trumps nederlag i november ble etterfulgt tidlig i januar av Demokratenes seier i andrerunden av valget til det føderale Senatet, underbygget av en stor valgoppslutning fra unge og svarte velgere. Disse seirene i Georgia flyttet kontrollen over Senatet i Washington fra Republikanerne til Demokratene, og ga dem kontroll over begge kongresskamre så vel som Det hvite hus.
Republikanernes «valgintegritet»-bestemmelser er i tråd med Trumps mislykkede forlangender til delstatens embetsrepresentanter og domstolene om å omgjøre resultatene av 2020-valget. Trump angrep flere ganger Kemp og Georgias statssekretær [secretary of state] da de avviste hans påstander om valgsvindel, og nektet å gjennomføre hans forlangender om at de måtte omgjøre Bidens valgseier.
Bestemmelser i Georgia-loven inkluderer krav om velger-ID for de som registrer seg og stemmer som fraværende velgere, en kortere tidsperiode for velgere å kunne søke om post-innsendte stemmestemmer, begrensninger for anvendelsen av avleveringspunkter for stemmesedler [‘ballot drop-boxes’], og et forbud mot mobile avstemmingsbiler (som ble brukt i Atlanta-området, som er tungt befolket av svarte og Demokrat-velgere).
Loven gjør det til-og-med til en forbrytelse å tilby mat og vann til velgere som står ventende i velgerkø. Det tillater enhver statsborger å legge inn et ubegrenset antall juridiske utfordringer av valgregistrering og berettigelse. Den tillater også delstatens lovgivere å initiere overtakelser av lokale valgstyrer, hvilket gir dem juridisk dekning for å forhindre lokale embetsfunksjonærer i fattige fylker, og fylker befolket av minoriteter og arbeiderklassen, fra å sertifisere Demokratenes valgseire – noe Trump forsøkte å gjøre utenom-juridisk ved personlig intervenering for å velte valgresultatene i byer som Atlanta og Detroit.
Tilsvarende bestemmelser er inkludert i lovproposisjoner som blir introdusert i andre delstater, fra Arizona til Mississippi, South Carolina, Florida og Texas, til nordlige industridelstater som Michigan. Noen inkluderer enda mer åpent konstitusjonsstridige bestemmelser, som det å gi delstatens lovgivere makt til å overstyre befolkningens avstemming og velge deres egne valgdelegater til Electoral College.
Hele arbeiderklassen må forenes i kampen for å nedkjempe angrepet på stemmeretten. Den første forutsetningen for en slik kamp er imidlertid at det forstås at det ikke kan plasseres noen tillit til det andre av det amerikanske selskaps-finansoligarkiets to partier, Demokratene, for forsvaret av stemmeretten.
Trump og Republikanerne taler for de mest rovgriske og fascistiske delene av styringsklassen. De har blitt oppmuntret av Bidens og Demokratenes feige, ryggradsløse og bedragerske respons på 6. januar-kuppforsøket, til å beleire demokratiske oppnåelser hevdvunnet gjennom kampene til millioner av arbeidere av alle etnisiteter.
I stedet for å kreve strafferettslig forfølgelse av Trump og hans medsammensvorne Republikanere, har de uavlatelig bønnfalt deres «kolleger Republikanerne» om enhet og to-parti-enighet. Samtidig har de forsøkt å dekke over det enorme omfanget av kuppkonspirasjonen og rollen spilt av Det republikanske partiet og høytstående embetsrepresentanter innen militæret, politiet og det føderale etterretningsapparatet. De har til nå bare avholdt en håndfull offentlige høringer, og har nektet å stevne offisielle Pentagon-representanter som i timevis forsinket utkommanderingen av tropper fra Nasjonalgarden for å beskytte US Capitol fra fascistmobben.
På hans første pressekonferanse, holdt på torsdag, til-og-med akurat da Georgia-lovproposisjonen ble hastet gjennom i delstatens lovgivende forsamlingen, gjentok Biden sin appell om «enhet» og nektet å støtte oppfordringer fra stemmerettsforkjemperne og noen Demokrater for den Demokrat-kontrollerte Kongressen om å sette en stopper for den antidemokratiske taktikken kalt filibuster, som gir Republikanerne et effektivt veto mot enhver lovgivning til beskyttelse av stemmeretten.
[O. anm.: Filibuster er en politisk prosedyre hvor ett eller flere medlemmer av Kongressens kamre uthaler en debatt om et lovforslag, for å forsinke eller helt forhindre at det treffes en beslutning. Begrepet refereres tidvis til som «det å snakke et lovforslag til døde» eller «det å snakke ut et lovforslag», og karakteriseres som en form for obstruksjon i en lovgivende forsamling. (Wikipedia)]
Det nåværende angrepet på stemmeretten er en opptrapping av et angrep som har pågått i flere tiår, som Det demokratiske partiet ikke har mønstret noen seriøs opposisjon imot. Partiet demonstrerte i 2000 sin mangel på noen reell forpliktelse til forsvar av stemmeretten, da Al Gore og hele partiet aksepterte høyesterettsbeslutningen [fra US Supreme Court] om å stanse opptellingen av avleverte stemmesedler i Florida, og overlot valget til taperen av folkets avstemming, George W Bush.
Høyesterett utførte i 2013 det neste store angrepet på stemmeretten, i domstolens 5 mot 4-beslutning om å oppheve Seksjon 5 av landemerkeloven om stemmerett [Voting Rights Act of 1965], den mest viktige oppnåelsen av de massive borgerrettighetskampene på 1950- og 1960-tallet. Denne høyesterettsbeslutningen ugyldiggjorde lovens håndhevingsmekanisme, og opphevet kravet overfor tidligere sørlige Jim Crow-delstater om å forhåndsavklare eventuelle endringer av delstatenes stemmeprosedyrer med den føderale regjeringen.
Stemmerettsloven satte en stopper for den systematiske utestengingen av svarte velgere fra valgurnene, som hovedsakelig hadde blitt håndhevet gjennom KKK-terrorbombing [o. anm.: Ku Klux Klan] og drap av borgerrettighetsaktivister, hvite så vel som svarte, av «lovhåndhevelsen». Denne terrorperioden ble utført med stilltiende støtte fra J. Edgar Hoovers FBI, som erklærte kampen for borgerrettigheter som et kommunistkomplott. Alt dette skjedde under regi av Det demokratiske partiet, som baserte deres politiske kontroll over sørstatene på partiets brutale håndheving av segregering.
Lovproposisjonens vedtak ble hentet ut av Johnson-administrasjonen, til prisen av hundrevis av martyrers blod og liv. Disse inkluderte de tre unge aktivistene, to hvite og en svart, som ble med på sommerenkampanjen i 1964 for å registrere svarte velgere i Mississippi, og som ble myrdet av KKK og det lokale politiet. Forut for vedtaket av lovproposisjonen den gang var marsjene for stemmerett, fra Selma til Montgomery i 1965, der ei rekke deltakere og støttespillere ble myrdet av politi og FBI-informanter.
Verken Obama-administrasjonen eller Demokratene i Kongressen mønstret noen som helst innsats for å få vedtatt lovgivning for å gjenopprette håndhevingsbestemmelsene i Voting Right Act, og oppmuntret med dét Republikanerne til å utvide deres bestrebelser for å pålegge barrierer i delstater over hele landet, for å blokkere arbeiderklassevelgere.
Det kan ikke plasseres noen tillit i Det demokratiske partiet for forsvar av stemmeretten. Demokratene er fremfor alt motivert av frykt for framveksten av en venstreorientert, antikrig- og sosialistbevegelse i arbeiderklassen, utenfor to-partisystemet. Når det gjelder å få blokkert tilgangen til oppføring på stemmeseddelen for partier til venstre for seg, fremfor alt for sosialistiske partier, er de ikke mindre hensynsløse og fulle av forakt for demokratiske rettigheter enn Republikanerne er.
I 2020-valget spilte Demokrat-guvernører, offisielle valgfunksjonærer og dommere den ledende rollen i å få blokkert presidentvalgkandidatene til Socialist Equality Party (SEP) fra å oppnå status for oppføring på valgsedlene. Demokrat-guvernørene i Michigan og California motsatte seg juridiske utfordringer fra SEP og partiets kandidater Joseph Kishore og Norisa Diaz, om å suspendere allerede uoverkommelige og udemokratiske underskriftskrav – 12 000 i Michigan og 200 000 i California – i lys av koronaviruspandemien, som gjorde innsamlingen av signaturer til en helsefare for både SEP-supportere og allmennheten.
De nektet å oppføre SEP-kandidatene på stemmesedlene, og argumenterte for at de burde risikere liv og helse, og bryte delstatenes beordringer om nedstengning selv da infeksjonsraten og dødstallene steg.
Demokratenes justisminister [attorney general] i California argumenterte for at det å tillate SEP oppføring på stemmeseddelen ville forårsake «en uhåndterlig og overfylt stemmeseddel» som ville skape «velgerforvirring» og «frustrering av den demokratiske prosessen». Det motsatte var selvfølgelig tilfelle. Demokratene var, og forblir, fast bestemt på å forhindre arbeiderklassevelgere fra å få en mulighet til å stemme på et sosialistisk alternativ til kapitalistpolitikerne.
Som WSWS har forklart er pandemien et trigger event – en utløsende hendelse – som har intensivert kapitalismens globale krise, og har akselererte styringsklassenes pådriv for krig og diktatur. Dette er en internasjonal prosess. Den kriminelle og inkompetente responsen på pandemien fra kapitalistregjeringers side, over hele verden, der de med vitende vilje har ofret millioner av liv for å beskytte og utvide de rikes og de superrikes profitter og formuer, diskrediterer hele systemet i arbeiderklassens øyne.
Dreiningen i retning fascisme og diktatur er den universelle styringsklassens respons. Ingen av de sosiale og demokratiske oppnåelsene fra det siste århundret kan forsvares innenfor rammeverket av et system som underbygger stadig mer svimlende nivåer av sosial ulikhet.
Forsvaret av retten til å stemme er umulig uten et politisk brudd med Det demokratiske partiet og byggingen av en sosialistisk massebevegelse av arbeiderklassen. Millioner av arbeidere over hele verden vil komme til å forstå at det i dag ikke er noe demokrati foruten sosialisme, og vil, under det revolusjonære lederskapet til SEP og søsterpartiene i den trotskistiske verdensbevegelsen, handle deretter.