Protester mot den drakoniske lovproposisjonen kalt Police Bill, om politi, kriminalitetsstraff og domstoler [Police, Crime Sentencing and Courts Bill] fant i helgen sted i mer enn 25 byer på tvers av Storbritannia.

Lovproposisjonen Police Bill [engelsk tekst], som effektivt sett kriminaliserer protester, er på vei gjennom parlamentet etter å ha bestått de to første høringene. Den er forventet tilbake i parlamentet i juni, og at den da blir vedtatt på grunn av Konservativ-regjeringens 80-seters flertall.

Protestene hadde relativt liten oppslutning, der den største fant sted i London hvor noen tusen mennesker marsjerte fra Hyde Park til en samling på Parliament Square. Blant deltakerne var tilhengere av Extinction Rebellion og Black Lives Matter.

To protester ble tidliger i forrige uke avholdt i Bristol, i forkant av den viktigste som fant sted på lørdag, der rundt 1 500 deltok. De siste ukene har politiet brutalt angrepet [engelsk tekst] Police Bill-demonstranter i byen. Politiet i Avon og Somerset, støttet av «betjenter for offentlig uroligheter» fra tilgrensende politiområder, ble mobilisert mot demonstrantene på lørdag. I løpet av kvelden håndhevet politiet i Avon og Somerset en spredningsordre ihht. § 35, over hele Bristol sentrum, og de arresterte syv demonstranter.

Demonstrasjoner, som samlet fra noen få hundre og opptil 1 000, ble avholdt på lørdag i Birmingham, Sheffield, Manchester, Liverpool, Newcastle, Northampton, Norwich, Nottingham, Oxford, Cambridge, Plymouth, Portsmouth Aberystwyth, Bath, Bournemouth, Brighton, Cardiff, Derby, Exeter, Folkestone, Kendal, Lancaster, Lincoln og i Luton. De hovedsakelig unge demonstrantene ropte ut: «Kill the Bill!» og «Hvem sine gater? Våre gater?». Det var en bred variant av hjemmelagde plakater, der det blant annet sto: «Ingen flere politifullmakter», «Det er vår rett å protestere», «Forsvar din menneskerett til å protestere», «Nei til en politistat: Ja til demokratiske rettigheter», «Jeg gir ikke opp våre rettigheter» og «Ingen protest? Intet demokrati».

I London marsjerte demonstrantene forbi Buckingham Palace før de ankom [regjeringskvartalet] Westminster. Tilstedeværelsen av byens Metropolitan Police var betydelig større rundt Whitehall, der [statsministerboligen] Downing Street og noen av de viktigste regjeringsdepartementene er beliggende. Senere på dagen ble opprørspolitiet sendt inn for å spre et lite antall demonstranter som forble ved parlamentet. Metropolitan Police meldte søndag at de hadde gjort 107 arrestasjoner for lovbrudd, inkludert brudd på freden, voldelig uorden, angrep på politiet og overtredelser mot Covid-lovgivning.

Ved protesten i Manchester, som samlet rundt 400 personer, oppfordret medlemmer av Socialist Workers Party (SWP) som talte, deltakerne til å melde seg inn og støtte fagforeningene som grunnlag for å motsette seg lovforslaget. Demonstranter marsjerte rundt i sentrum og blokkerte midlertidig hovedgjennomfartsåra Deansgate, med en sitt-ned-protest – som så endte i et samlingsstevne. Rundt kl. 17:30 ble dusiner av politibetjenter satt inn for å spre demonstranter som hadde satt seg ned på trikkelinjer, og de gjorde flere pågripelser.

Arrangørene av protestene satte politisk fokus på identitetspolitikk, og at kampen mot lovforslaget var gjennomført av en «koalisjon av minoriteter».

En appell, angivelig basert på «klasse», tok den uunngåelige formen av en hylling av pro-kapitalistfagforeningene, som ikke gjør noe for å motsette seg lovforslaget, som de heller ikke har gjort for å motsette seg ethvert angrep på deres medlemmers sosiale og demokratiske rettigheter. Over flere tiår har fagforeningene trofast håndhevet rekka av antistreikelover som ble lovfestet av Tory-regjeringen på 1980-tallet og siden opprettholdt av Labour-regjeringer fra 1997 og gjennom deres påfølgende 13 år i embetet.

Det var ingen organisert stedeværelse av fagforeningene på noen av demonstrasjonene mot Police Bill, bare med det ene og andre fagforeningsbanneret viftet av medlemmer av forskjellige pseudo-venstre og stalinistiske grupper.

Flere av dem som talte under protestene fordømte Labour Party, og partiets støtte for Tory-regjeringen under pandemien, og dets medvirkning til angrepene på demonstranter. Labour-partileder sir Keir Starmers navn ble buet under helgens protester. Labour hadde opprinnelig planlagt å avstå fra å stemme over lovproposisjonen, og støtter flere av forslagets bestemmelser – spesielt på strengere straffer for ei rekke forbrytelser. Partiet reverserte sin støtte først etter de omfattende protestene mot politiet for det brutale angrepet på vaken avholdt på Londons Clapham Common etter drapet på den ung kvinna Sarah Everhard. En tjenestegjørende betjent i Met-politiet ble arrestert og er siktet for hennes drap.

Under betingelser der Labour i vesentlig grad er diskreditert som et pro-kapitalistisk statsparti, forsøker Labours Socialist Campaign Group (SCG), ei lita gruppe av rundt 30 «venstre»-MP-er, å få besørget et politisk dekke. Under London-protesten talte SCG-MP-ene Bell Ribeiro-Addy, Apsana Begum, Clive Lewis og Zarah Sultana. De fikk selskap av Jeremy Corbyn, Starmers forgjenger som partileder, som har blitt fratatt rollen som partiets innpisker [‘the party whip’] som del av partiets høyresides antisemittisme-heksejakt.

Corbyn kom bare med den mest lunkne posering av opposisjon i sin tale, der han sto ved siden av statuen over Mahatma Gandhi, pasifistlederen av Indias uavhengighetsbevegelse. Corbyn sa: «Jeg ønsker å leve i en verden av fred og rettferdighet, jeg ønsker å leve i en verden av menneskerettigheter og demokrati, og jeg er beredt til å få folk til å føle seg ukomfortable i prosessen med forsvaret og promoteringen av våre menneskerettigheter og vår rettferdighet.»

Corbyns opposisjon mot enhver kamp basert på mobiliseringen av arbeiderklassen var tydelig i et forslag han kom med lørdag. Med henvisning til tiltak i politilovproposisjonen om at det settes støybegrensninger på demonstrasjoner i nærheten av parlamentet, sa han til de frammøtte deltakerne: «Innen privatsfæren av det lille antallet personer på dette torget her kan jeg dele en idé med dere. Hva med, når juletiden kommer, dersom vi ikke har beseiret lovproposisjonen innen den tid, at vi møtes en hel haug av oss her på Parliament Square og, vakkert og i harmoni, synger Silent Night [Glade jul, hellige jul] for å se hva som da skjer.»

Corbyn hevdet at Police Bill burde tas i kontekst med en «serie lovgivninger som denne regjeringen prøver å presse gjennom det stedet der [han pekte mot parlamentet] borte: Spycops Bill; Overseas Operations Bill.»

Samtidig som Corbyn sa han (som fortsatt er fratatt fra the Labour whip) og SCG-MP-ene på podiumet ville stemme mot Police Bill, og at de hadde stemt mot lovproposisjonene Spycops Bill og Overseas Operations Bill, sa han ingenting om Labours rolle i å støtte Spycops Bill, avstemming for videreføringen av den autoritære Coronavirus Act [engelsk tekst], og hans støtte, opp til støvleskaftene, for Boris Johnsons «flokkimmunitet»-regjering under hele pandemien.

I sin alliering med Johnson-regjeringen tok Starmer bare over der Corbyn slapp. Før Corbyn overleverte partledelsen i mars 2020, sa han i sin siste parlamentsopptreden som partileder, om Labours tilnærming til pandemien: «Vår umiddelbare oppgave som Opposisjonen er å bistå til å arrestere spredningen av koronavirus, støtte regjeringens folkehelsetiltak, samtidig som vi er konstruktivt kritiske der vi føler det er nødvendig for å forbedre den offisielle responsen.»