Til tross for presserende advarsler fra leger og forskere fastholder Tysklands føderale og delstatlige myndigheter deres politikk for å gjenåpne økonomien og nekter å iverksette tiltak som er presserende nødvendige, for eksempel den umiddelbare nedstengningen av skoler og næringsvirksomheter. Resultatet er en dramatisk situasjon på Tysklands sykehus, hvor det innen kort tid ikke vil være garantert omsorg for alvorlig syke pasienter.
Syv-dagerssnittet av daglige infeksjonstilfeller er for tiden 134,2 infeksjoner per 100 000 innbyggere – og det stiger. Den 1. april ble det registrert nesten 22 700 nye infeksjonstilfeller. Med 232 dødsfall var det nesten 50 flere dødsofre for sykdommen enn ei uke tidligere. Én årsak til den jevne stigningen i antall infeksjonstilfeller er spredningen av den mye mer smittsomme og aggressive varianten B.1.1.7, som nå forårsaker nesten 90 prosent av registrerte infeksjoner i Tyskland, og som dermed bidrar til økningen av alvorlig sykdom.
Det er stadig yngre pasienter som trenger intensivbehandling. Covid-pasienter på intensivavdelingen på Rostock Universitetshospital er i gjennomsnitt 10 år yngre enn under pandemiens forrige bølge, ifølge en talsperson for sykehuset. Andelen av pasientene som må behandles på intensivavdeling (ICU) i stedet for på en av sykehusets normale avdelinger har steget. «Ut fra dette tallmaterialet kan det trekkes den slutning at det er stor risiko for at kapasiteten for intensivpleie blir overbelastet,» sa talspersonen til kringkasteren NDR.
Også andelen barn som blir alvorlig syk av virusinfeksjonen stiger raskt. «Den skarpeste økningen er sett hos barn fra 0 til 14 år, hvor syv-dager-forekomsten er mer enn doblet de fire siste ukene,» bemerker den ukentlige rapporten fra [den føderale tyske folkhelseetaten] Robert Koch Institut (RKI). Nylig døde et fire-år-gammelt barn i Schleswig-Holstein av koronavirusinfeksjon.
Dataanalyser utført av helseforsikringsselskapet AOKs vitenskapelige institutt viste innvirkningene av pandemiens forløp så langt.
Av de nesten 52 000 pasientene som inngikk i analysen, som sykehusinnlagte med Covid-19 innen utgangen av november 2020, døde 18 prosent. I aldersgruppa fra 60 til 69 år var dødeligheten 14 prosent; og i aldersgruppa 70 til 79 år var raten 23 prosent. Gjennomsnittsalder for pasientene i undersøkelsen var 67 år.
Et ytterligere fall i gjennomsnittsalderen betyr også at de fleste i den aktuelle aldersgruppa enda ikke er vaksinerte, hvilket vil bidra til ytterligere overbelastning av intensivavdelingene. Av denne grunn advarte Martin Litsch, styreleder for AOKs Føderale Forbund, om konsekvensene av den tredje bølga, da han presenterte sin evaluering. «Vi må treffe mottiltak veldig raskt og konsekvent. Jeg er nesten redd for at det er for sent for det.»
Forøvrig lider flere og flere mennesker av de langsiktige innvirkningene av Covid-19, og de må oftere sykehusbehandles. Ifølge en britisk studie må anslagsvis en tredjedel av sykehuspasientene behandles igjen innen fire måneder etter at de første gang ble syke. Én av åtte dør til-og-med, på grunn av sekundære skader på vitale organer, som hjerte, lever eller nyrer.
Det tyske forbund for pneumologi og respiratorisk medisin (DGP) anslår at rundt 10 prosent av de smittede utvikler det som er kjent som Covid-langtidssyndrom – Long COVID Syndrome.
Den 2. april var det 3 849 pasienter under intensivbehandling i Tyskland, 120 flere enn dagen før. Bare fra 10. til 28. mars økte antallet pasienter under instensivbehandling fra 2 727 til 3 448. For øyeblikket er det bare ca. 1 500 ICU-sengeposter tilgjengelige for pasienter med koronavirus. Flere medisinske eksperter har i flere uker advart for at det snart ikke lenger vil være tilstrekkelig kapasitet og at intensivavdelingene vil bli overfylt i løpet av veldig kort tid. Noen regioner, som delstaten Thüringen, har allerede nådd deres kapasitetsgrenser.
Selv før alle tilgjengelige sengeposter er belagt vil det ikke lenger være nok kvalifisert personale til å ivareta den komplekse omsorgen pasientene trenger. I mer enn ett år har leger og sykepleiere arbeidet på grensene av deres tåleevne, spesielt innen intensivbehandlingen.
«Dette er ikke profesjonell overbelastning, den er fysisk og psykologisk,» har medisinske eksperter advart. «Dersom vi ikke gjør noe nå og sykepleierne slutter, da vil vi ha et eksistensielt problem innen intensivmedisinen!» sier intensivlegen Felix Walcher. Gerhard Schneider, direktør for intensivmedisin ved Münchens Klinikum Rechts der Isar, sa også til Der Spiegel at «en kritisk grense nå blir nådd.» Han advarte, angående situasjonen som medisinsk personale står overfor: «Folk klarer det bare ikke mer.»
Dette kommer også til uttrykk i det faktum at tusenvis av sykepleiere har forlatt yrket siden pandemien startet. Allerede tidligere var dårlige arbeidsbetingelser og enda dårligere lønnsnivåer dagens orden. Under pandemiets press og den konstante frykten for selv å bli smittet, ser mange nå bare veien ut. Nylig advarte derfor Det internasjonale råd for sykepleiere (ICN; International Council of Nurses) om en internasjonal «masse-exodus» fra sykepleieryrket.
Legene jobber under tilsvarende betingelser. Badische Zeitung siterte sykehuslegen Maximilian H .: «Antallet pasienter med koronavirus har økt massivt i løpet av denne tiden. Pasientene ble syke, mange døde, og avdelingene jobbet til randen av utmattelse. Kollegaer ble også smittet.» I mars døde overlegen for indremedisin ved Oberlausitzer Bergland Hospital i Zittau, etter en koronavirusinfeksjon. Han ledet klinikkens Covid-avdeling, og ivaretok kritisk syke pasienter.
Nok en gang advarer forskere om de dramatiske konsekvensene av dagens politikk. Den anerkjente virologen Christian Drosten mener at en ytterligere nedstengning er uunngåelig. «Vi kommer ikke forbi en seriøs nedstengning,» sa han. Han henviste til erfaringer fra andre land, der «antallet alvorlige og ofte dødelige utfall av sykdommen» hadde økt massivt under en politisk orientering som den her i landet.
Christian Karagiannidis, president for Det tyske forbund for intern intensivomsorg og akuttmedisin, har i flere uker oppfordret til øyeblikkelig nedstengning. Han viste også til erfaringene fra Frankrike. Han sa at der var det nå så mange Covid-19-pasienter under intensivbehandling at det måtte utplasseres personal som ikke engang er opplært for denne behanlingen, og leger forberedte seg allerede på å implementere et triage-system, for rasjonering av hvem som får og ikke får behandling.
Virologen Melanie Brinkmann gjorde det klart hvem som er ansvarlig for denne utviklingen. «Vi kunne vært med titalls tilfeller nå, hadde bare politikerne tatt på alvor det vi fortalte dem, før de samlet seg til den føderale delstatskonferansen i januar,» forklarte hun.
Det er knapt overraskende at flertallet av befolkningen støtter kravet om en tøffere nedstengning for å få bekjempet pandemien. Ifølge en meningsmåling fra Infratest Dimap er 67 prosent enige i intensivspesialistenes oppfordring. De nåværende tiltakene går ikke langt nok for anslagsvis halvparten av respondentene. På sosiale medier, under emneknagger som #generalstreik eller #HardereNedstengningNå, oppfordrer tusenvis til en slutt på den dødelige politikken med gjenåpning av økonomien, som regjeringene på alle nivåer bedriver.
De politiske retningslinjene fulgt av storkoalisjonen av Kristelig-demokrater (CDU/CSU) og Sosialdemokrater (SPD) på føderalt nivå, og de tilsvarende fulgt av delstatsregjeringene, er utelukkende orientert etter storselskapenes interesser, selv om situasjonen fortsetter å eskalere dramatisk. Alle etablissementspartiene – fra det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) og til Venstrepartiet (Die Linke) – er helt samstemte om denne orienteringen.
I Saarland skal koronavirusrestriksjonene, under delstatens ministerpresident Tobias Hans (CDU), i vesentlig grad oppheves fra og med tirsdag. Blant annet skal teatre, kinoer, treningsstudioer og uteserveringer åpnes. Opptil 10 personer blir tillatt å samles utendørs.
I Thüringen, hvor det er fylker med en forekomstrate på 500 og nesten ingen tilgjengelige ICU-sengeposter, blir kontaktreglene lempet massivt over påske. Delstatsregjeringen, som ledes av Venstrepartiet, besørger med sin «lille våråpning» blant annet vidtrekkende lettelser på restriksjonene for detaljhandelen. Dette er en bevisst beslutning til fordel for økonomiens profittinteresser, og mot befolkningens beskyttelse. Delstatens helseminister Heike Werner (Venstrepartiet) erklærte i forrige uke at den tredje bølga «vil ramme oss spesielt hardt denne gangen, på grunn av den raske spredningen av virale mutasjoner».
Venstrepartiets skruppelløse politikk er ikke begrenset til Thüringen. Blant annet regnes også Rene Wilke, Venstrepartiets ordfører i Frankfurt/Oder, som talsmann for en radikal gjenåpningspolitikk. Selv om Frankfurt/Oder ligger ved den polske grensa, hvor spredningen av viruset også har eskalert dramatisk i flere uker, gikk han bare med på å trekke tilbake på noe av lempingen for en kort periode, etter massivt press og etter at det lokale sykehuset nådde sine kapasitetsgrenser. Han strammet bare inn på kontaktrestriksjonene for privatsfæren, fram til den 5. april, først da forekomstraten nådde 180.
Som kontrast skal detaljhandelen forbli åpen. Wilke innrømmet kaldt under en pressekonferanse i forrige uke at med en forekomstrate på 180, burde det ha blitt trukket i nødbremsa. Han sa imidlertid at han så langt ikke var kjent med noe tilfelle der infeksjoner hadde oppstått på grunn av besøk i en detaljhandel. For ei uke siden skal han ha uttalt at han ikke ville inkludere to masseutbrudd, ett i en barnehage og ett ved en institusjon for funksjonshemmede, i forekomsttallene da disse hendelsene var lokaliserte.