Verdens milliardærers samlede formue skøyt i fjor til værs, der den økte med mer enn 60 prosent, fra $ 8 billioner [NOK 68,25 billioner; dvs. 68 250 milliarder] og til $13,1 billioner [NOK 111,76billioner; dvs, 111 760 milliarder], ifølge magasinet Forbes’ årlige liste over globale milliardærer, som ble utgitt på tirsdag.
«Covid-19 førte til forferdelig lidelse, økonomisk smerte, geopolitisk spenning – og den største akselereringen av rikdom i menneskehetens historie,» skriver Forbes.
Antallet milliardærer i verden vokste med 660 til 2 775, det største totale antallet og den største årlige økningen noensinne. Hver 17. time ble en ny milliardær preget.
Amazon-sjef Jeff Bezos og Tesla-sjef Elon Musk leder banden, med henholdsvis $ 177 milliarder [NOK 1 509,99 milliarder] og $ 151 milliarder [NOK 1 288,18 milliarder]. De blir etterfulgt av Bernard Arnault og familie som med deres $150 milliarder [NOK 1 279,65 milliarder] kontrollerer det franske luksusvareselskapet LVMH, Microsoft-medstifter Bill Gates med $ 124 milliarder [NOK 1 057,84 milliarder] og Facebook-sjef Mark Zuckerberg med $ 97 milliarder [NOK 827,51 milliarder].
Presserapporter diskuterer hvordan Zuckerberg «tjente» $ 50 milliarder [NOK 426,55 milliarder] i fjor og hvordan Elon Musk på sin side «tjente» $ 130 milliarder [NOK 1 109,03 milliarder]. Men selve begrepet er en absurditet. Man kan ikke «tjene» en sum tilsvarende bruttonasjonalproduktet for et mellomstort land.
Denne rikdommen er sosialt tilegnet. Førstog fremst, gjennom utbyttingen av arbeiderklassen i produksjonsprosessen.
Deretter, og ikke mindre viktig, er formuene tilegnet som et resultat av statspolitikk, designet for å sikre den evige stigningen av aksjemarkedet gjennom en kombinasjon av monetær stimulans fra [sentralbanken] US Federal Reserve og besørgningen av en endeløs tilførsel av billig arbeidskraft for utbytting. Som et resultat er aksjeindeksen S&P 500 nesten doblet siden den var på lavnivå i mars 2020.
Midt under en rasende pandemi har hvert eneste land i Europa og Amerika nektet å stenge ned ikke-essensiell produksjon, og hevdet at kostnadene ville bli for høye. Denne politiske orienteringen, som har ført til over tre millioner menneskers død, har det bevisste mål å få ekspandert finansoligarkiets rikdommer.
For hvert dødsfall ble gjennomsnittlig $ 1,7 millioner lagt til milliardærenes formuer. Hundrevis av millioner mennesker over hele verden ble syke på jobben, eller de ble kastet ut av arbeidslivet. Hundrevis av millioner gikk sultne. Men de rikes aksjereporteføljer steg til stadig større høyder.
Som Karl Marx bemerket for mer enn 150 år siden i Kapitalen, er det i kapitalismen en grunnleggende lov: «Akkumulering av rikdom ved én pol er derfor, på samme tid akkumulering av elendighet, slaveriets og slitets lidelse, uvitenhet, brutalitet, mental forringelse, ved motsatte pol.»
Opphopingen av enorme summer på toppen av samfunnet er muliggjort av ruineringen av arbeiderklassen og de fattige.
Da globale markeder i mars 2020 stupte ut i fritt fall trådte den amerikanske regjeringen og US Federal Reserve, sammen med regjeringer og sentralbanker over hele verden, inn med billioner av dollar for å kjøpe opp bankenes og storselskapenes dårlige gjeld, og for å støtte opp markedene. Ingen utlegg ble spart for å garantere og utvide de aller rikestes formuer, samtidig som arbeiderklassens lønninger og betingelser ble ødelagt.
Med andre ord, regjeringen førte tilsyn med den massive opprettelsen av offentlig gjeld, som av markedsmekanismen ble overført til finansoligarkiets private formuer.
Så snart redningsaksjonene var sikret kom presset for å gjenåpne økonomien og omgjøre de nedstengninger og andre grunnleggende folkehelsetiltak som ble satt på plass etter at arbeideres spontanstreiker framtvang nedstengninger i Europa og Nord-Amerika.
Som den amerikanske presidenten Trump erklærte, som et ekko av formuleringen først fremmet av New York Times’ Thomas Friedman, måtte «kuren ikke bli verre enn sykdommen». Arbeidere ble tvunget tilbake inn på dødelige fabrikker og arbeidsplasser, og barn ble pakket inn i skolene, slik at profittgenereringen kunne gjenopptas. Kapitalistene var fast bestemt på å sørge for at arbeiderklassen betalte hele kostnaden for pandemien, og mer til.
Så godt som alle regjeringer over hele verden nektet å iverksette tiltak, som i de få landene som anvente dem, som Kina og New Zealand, har vist seg å være effektive for å begrense og kontrollere viruset og minimalisere tapet av liv. Det var ingen hemmelighet at det som krevdes var en utvidet nedstengning av ikke-essensielle næringsvirksomheter og skoler, streng håndheving av sosial distansering, og dette oppfulgt av testing, karantener og kontaktsporing.
Alle slike seriøse og vitenskapelig baserte tiltak ble avvist, fordi de var i strid med finansoligarkenes personlige interesser. Massenes interesser – arbeiderklassen – sammenfalt med implementeringen av internasjonalt koordinerte tiltak som prioriterte å redde liv og beskytte befolkningens inntekter. Kapitalistklassens økonomiske interesser krevde en rask og full gjenopptakelse av profittskapingen i utrygge fabrikker, på kontorer og i lageranlegg – og gjetingen av ungdommen tilbake til utrygge skoler for å tilrettelegge for deres foreldres gjenopptakelse av arbeid.
Bezos og Musk har vært blant de som har blitt mest rikelig belønnet for avvisningen av seriøse sikkerhetstiltak i deres fabrikk- og lageranlegg, tiltak basert på folkehelsekunnskap for å beskytte arbeidsstyrken og bremse virusets spredning. Musk gjenåpnet sin Tesla-bilfabrikk i Fremont i California i mai, i strid med de lokale folkehelseordrene, som resulterte i at mer enn 440 arbeidere pådro seg Covid-19. Amazon har forsøkt å dekke over Covid-19-utbrudd og arbeideres død ved Bezos’ anlegg rundt om i verden. Endelig innrømmet selskapet, i november, at til da hadde nesten 20 000 av deres ansatte testet positivt siden pandemien startet. Antallet arbeidere som har dødd som resultat av disse infeksjonene, har de enda ikke bekjentgjort.
Takket være skattelettelser inkludert i CARES Act-redningspakka og Trumps skattelettelser i 2017, betalte 55 av de største selskapene i Amerika – deriblant FedEx, Nike og Salesforce.com – ingen ting i føderal inntektsskatt i 2020, og de fleste fikk tilbakebetalinger. Alt i alt mottok disse selskapene $ 3,5 milliarder [NOK 29,86 milliarder] i tilbakebetalinger fra den amerikanske regjeringen.
Litt over ett år inn i pandemien, samtidig som ei fjerde infeksjonsbølge feier over hele kloden og vaksineutrullingen fortsatt er begrenset, blir det stadig tydeligere at styringsklassen er beredt til å sende millioner flere til deres død, for å få tilfredsstilt deres profittbegjær.
Det å få stoppet denne dødelige akkumuleringen av rikdom i oligarkiets hender er kritisk nødvendig for å bevare trygghet og velvære for verdens befolkning. Akkurat som pandemiens spredning er uadskillelig fra finansoligarkiets berikelse, er en slutt på pandemien uadskillelig fra eksproprieringen av oligarkene. Den enorme formuen som finanseliten har ansamlet må anvendes til å finansiere nødtiltak for å stoppe virusets spredning og for å redde millioner av liv.
Der arbeidere over hele verden trer inn i sosial kamp må de ta opp kravet om ekspropriering av finansoligarkiets rikdom, som en pilar i det sosialistiske programmet for å omorganisere samfunnet for å imøtekomme sosiale behov, ikke privat profitt.