Wall Street mesker seg på død

På tirsdag passerte det globale antallet dødsfall forårsaket av Covid-19-pandemien 126 000. Samme dag var antallet dødsofre i USA mer enn 2 400, som brakte det totale landsdekkende antallet ofre til 26 000. Disse offisielle tallene er utvilsomt vesentlig lavere enn det faktiske antallet personer som er døde som resultat av å ha blitt smittet av koronavirus.

Ikke siden 1930-tallet har USA opplevd en krise innen landets grenser som har hatt en så ødeleggende innvirkning på det amerikanske folks sosiale velvære. Bilder viser at det graves massegraver i New York City, av likposer som hoper seg opp på sykehus i Detroit, og av hundrevis av biler med sjåfører som venter i køer på mattutdelinger for å kunne brødfø deres familier. Titalls millioner amerikanere er uten inntekt og mangler tilstrekkelig med sparemidler til å dekke sine boliglån og husleier, helseforsikringer, renter på utestående lån og andre uunngåelige daglige, ukentlige og månedlige utgifter. Mer enn 16 millioner mennesker har meldt inn sine arbeidsledighetsfordringer. Det vil ta flere uker, om ikke måneder, før deres arbeidsløshetsbidrag ankommer. Svært få bankkontoer har mottatt den lovede utbetalingen på $ 1 200 som visstnok var del av CARES-loven vedtatt av Kongressen i forrige måned.

Det utspiller seg en sosial katastrofe, og medienes frydefulle påkallinger av «glimt av håp» bærer ingen relasjon til virkeligheten som den erfares av det store flertallet av befolkningen. Henvisningene til «topper» og «platåer» for smittespredningen er stort sett av hypotetisk karakter. Pandemien raser over hele landet. For millioner som fremdeles er i arbeid betyr det å stille på jobb en risiko for å eksponeres for koronaviruset.

Og allikevel, midt under denne enorme krisen, er det ett lite samfunnssegment som har beriket seg behørig i denne perioden av vanskeligheter.

Den 23. mars, for litt mer enn tre uker siden, stengte børshandelsdagen med indeksen Dow Jones Industrial Average (DJIA) på 18 591. Over de foregående fem ukene, etter hvert som alvorlighetsgraden av pandemien gradvis og motvillig ble erkjent, hadde Dow falt nesten 35 prosent fra høydepunktet på 29 551 den 13. februar.

Siden den 23. mars har to tall steget i tandem: Covid-19 dødsfallene og Dow Jones Industrial Average (i parallell med andre store markedsindekser, som S&P og NASDAQ).

Den 23. mars hadde antallet pandemidødsofre i USA nådd 556. I løpet av de neste fire dagene vedtok Kongressen hastig en redningsplanke for finans- og selskapsinstitusjoner og investorer. «CARES Act» ble signert til lov den 27. mars. Den handelsdagen stengte DJIA på 21 636. Forventningen om det forestående vedtaket av redningsplanken hadde løftet markedet nesten 3 000 poeng på bare fire dager. Men fra den 23. mars til 27. mars ble antallet pandemidødsfall i USA nesten tredoblet, og steg til 1 697.

I løpet av uka avsluttet den 30. mars var det en ytterligere eksplosiv økning av ofre for pandemien. Innen fredag den 3. april nådde antallet dødsofre 7 139. Over helgen prøvde mediene å forberede offentligheten på en ytterligere rask økning av dødstallene. Men det fant også sted en tydelig endring i medienarrativets tone. Formuleringer som «håpefulle tegn», «runder hjørnet», og uunngåelige «glimt av håp» ble en del av medienes propagandarepertoar. Dette var kombinert med en stadig mer aggressiv kampanje for en mer eller mindre rask gjenopptakelse av arbeid.

Gjennom hele uka avslørte den raske stigningen i antallet dødsfall den sosiale tragediens stadig større dimensjoner. Stigningen for aksjemarkedets gjennomsnittsindekser gjenspeilte finanselitens forventninger, etter å ha blitt overrakt billioner av dollar fra regjeringen, om at den ville profittere på denne krisen og fremstå rikere og mektigere enn noen gang.

Innen mandag den 6. april nådde antallet Covid-19-dødsfall 10 895. The Dow stengte på 22 679. Innen den 9. april hadde dødstallet gått opp til 16 712. The Dow stengte på 23 319. Og nå tirsdag, da antallet døde gikk passerte det svimlende punktet 26 000, så investorene og spekulantene frydefullt Dow legge til ytterligere 569 poeng, og stenge på 23 935.

Måtte leseren reflektere litt over disse tallene. Siden den 23. mars har Covid-19-pandemien ifølge offisielle statistikker krevd mer enn 25 000 liv i USA. I samme periode har Dow Jones Industrial Average steget mer enn 30 prosent.

På overflata er det ingenting i de økonomiske nyhetene som berettiger markedenes ekstraordinært raske stigning. Faktisk indikerer all tilgjengelig informasjon at den globale innvirkningen av pandemien kan vise seg å være like alvorlig og langvarig som Den store depresjonen på 1930-tallet.

Tirsdag formiddag publiserte Det internasjonale pengefondet (IMF) en rapport med tittelen «Den store nedstengingen: Den verste økonomiske depresjonen siden Den store depresjonen» [‘The Great Lockdown: Worst Economic Depression since the Great Depression’]. Rapporten var ført i pennen av IMFs sjeføkonom Gita Gopinath, som beskriver den rådende situasjonen som «en krise som ingen annen», og forespeiler en langvarig nedgang i den global økonomiske veksten. «Dette gjør Great Lockdown til den verste lavkonjunkturen siden Den store depresjonen, og langt verre enn Den globale finanskrisen [fra 2008 og 2009].» Rapporten fortsetter:

«Det kumulative tapet for det globale GNP [Gross Domestic Product] for årene 2020 og 2021 forårsaket av pandemikrisen, kan bli anslagsvis $ 9 billioner [NOK 92,86 billioner; dvs. 92 860 milliarder], større enn økonomiene i Japan og Tyskland tilsammen [for 2019 henholdsvis $ 5,11 og $ 4,2 billioner].

Det er åpenbart at det ikke er aktuelle økonomiske fremntidsutsikter som har brakt ved til bålet for euforien på Wall Street; og det er høyst usannsynlig, etterhvert som den globale sammentrekningen blir stadig mer alvorlig, at dagens oppsving kan opprettholdes. Men foreløpig blir euforien drevet av billionene av gratis dollar uten tilsyn, som besørges av [sentralbanken] US Federal Reserve; og av forventningen om at krisen vil gi foretaks-finansoligarkiet i USA, så vel som i Europa, en anledning til å omstrukturere kapitalistøkonomien og klasserelasjonene, på en måte som tilrettelegger for en akselerert overføring av formue til kapitalistklassens hvelv.

Men det er en annen faktor som vil motvirke euforien; og det er arbeiderklassens voksende sosiale motstand, som utvikler sine egne ideer om hvordan Amerika og den globale økonomien skal omstruktureres og verdensformuen omfordels.

Forfatteren anbefaler også:

Trump, mediene og Covid-19.katastrofen

[13. april 2020]

Biden joins the “back-to-work” bandwagon

[13. april 2020]

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[13. april 2020]

Fiksjon, realitet og kapitalismens globale krise

[8. april 2020]

___________________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien

[2. april 2020]

Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme

[31. mars 2020]

Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen

[18. mars 2020]

Loading