Mot bakteppet av intensiverende spenninger med Ukraina kunngjorde den russiske forsvarsministeren Sergei Shoigu på onsdag at den russiske regjeringen fortsetter med tidligere planlagte landsdekkende militærøvelser. Testen av landets kampkapasitet og beredskap vil strekke seg ut måneden april, og involverer både bakkestyrker og marinen, med i alt mer enn 4 000 separate begivenheter som gjennomføres over hele landet, selv i de mest avsidesliggende regionene.
Mens disse militærøvelsene har vært planlagt i lengre tid er Moskvas offentlige bekreftelse av at de fortsetter ment som en klar demonstrasjon av militære kapasiteter, i møte med tiltakende trusler om krig mot Russland over Ukraina. I løpet av de siste ukene har disse truslene nådd febernivå, med faren for en fullskala militærkonflikt mellom Russland og Ukraina, med USA og Tyskland bak.
I løpet av de sju siste dagene har den ukrainske regjeringen oppfordret NATO til å ta landet inn i den transnasjonale militæralliansen, appellert for opptrappet NATO-intervensjon i Svartehavet, og kunngjort at senere i år skal ukrainske styrker gjennomføre fellesøvelser med NATO.
Før dette skisserte Kiev intensjoner om med makt å gjenerobre Krim, halvøya som strekker seg ut i Svartehavet, som i 2014 tilsluttet seg Russland igjen. Kampene er også intensivert mellom ukrainske og russisk-allierte styrker i Donbass, hvor det i 2014 oppsto utbryterrepublikker etter Kiev-kuppet, orkestrert av Washington og Berlin, som førte en høyreekstrem, antirussisk regjering til makten i Ukraina.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde på tirsdag telefonsamtaler med statsoverhodene i Canada og Storbritannia, og sikret seg begge landenes forsikringer om deres støtte til Ukraina. De følger begge den amerikanske regjeringens ledelse, som har vært arkitekten for pro-Kiev og antiRussland-kampanjen. Denne kampanjen har i årevis omfattet finansiering, utstyrsleveranser og opplæring av Ukrainas militære. Den amerikanske politiske analytikeren Stephen Blank appellerte på tirsdag, der han skrev for tankesmia Atlantic Council, USA til å gå videre med en oppgradering av Ukrainas luftvåpen, for å gjøre helt klart de «harde og håndfaste langsiktige strategiske kostnadene Russland får å bære for landets ondartede opptreden».
Disse begivenhetene utspiller seg samtidig som NATO presser på med krigsforberedelser mot Russland. Alliansen gjennomfører for tiden en massiv militær treningsøvelse som strekker seg over hele det europeiske kontinentet. DEFENDER-Europe 2021 [‘FORSVARER-Europa’], som involverer 27 nasjoner og 30 000 tropper og utspiller seg i 12 land, «demonstrerer» ifølge US Army’s Europa- og Afrika-divisjon, «vår evne til å tjene som en strategisk sikkerhetspartner i det vestlige Balkan og Svartehav-regionene, samtidig som vi opprettholder våre evner i Nord-Europa, Kaukasus, Ukraina og Afrika.»
DEFENDER-Europe 21 involverer øvelser på bakken, til havs og i lufta, langs hele strekningen av Russlands vestlige grenser, og i områder som er sentrale for Moskvas geopolitiske interesser. Konsekvensene av en slik konflikt ville, i det minste, være tap av titalls millioner menneskers liv i Europa og Russland, og mest sannsynlig, planetens nukleære utslettelse, ettersom det amerikanske militæret gjentatte ganger har gjort det klart at USA er beredt til å bruke atomvåpen for å sikre amerikanske interesser.
Ikke en eneste person i Ukraina, eller for den saks skyld noen andre steder, vil under disse omstendighetene oppnå deres «frigjøring» fra «russisk aggresjon». Snarere vil de alle være døde.
Ikke desto mindre, den ukrainske presidenten Zelenskyjs regjering bykser fram. Leonid Kravchuk, det uavhengig Ukrainas første president og landets fremste forhandler i tidligere fredsavtaler over
konflikten i den ukrainaske regionen Donbass, erklærte kort og godt at han ikke lenger ville holde diskusjoner med den ledende representanten for en av de to utbryterrepublikkene. Han erklærte også at han ikke ville delta i samtaler dersom de holdes i Hviterusslands hovedstad Minsk, et land alliert med Russland.
Ukrainas parlament vedtar for tiden tiltak som skal bidra til raskere innkallingsprosesser for vernepliktige. Zelenskyj oppretter dessuten to nye føderale etater som har til oppgave å bekjempe «desinformasjon», med den klare intensjon å få skrubbet ut noe av befolkningens allment holdte antikrigsentimenter.
Krigspådrivet er, til dels, et desperat forsøk på å avlede oppmerksomhet vekk fra den katastrofale situasjonen i landet relatert Covid-19-pandemien, og fra innvirkningene av den økonomiske politikken Kiev-regjeringen implementerer på vegne av vestmaktene.
Ukrainas befolkning hamres av de kombinerte effektene av koronaviruset og innstrammingspolitikken pålagt landet av Det internasjonale pengefondet (IMF). På onsdag rapporterte landet ytterligere 15 415 Covid-19-tilfeller, opp fra 13 276 dagen før. Antall dødsofre av viruset nådde også nye rekorder. Sykehusene er ved deres kapasitetsgrenser. Bare 0,005 prosent av befolkningen har blitt vaksinert, mindre enn de fattige landene Rwanda eller Mongolia.
Konstnadene for ei rekke basistjenester ble ved inngangen av året skrudd opp, og førte til omfattende protester, deriblant gatedemonstrasjoner og veiblokkeringer. Spesielt «energifattigdom» er et presserende problem, i denne sammenheng særlig fyringsgass, med husholdninger som ikke lenger har råd til å varme opp hjem eller tilberede mat. På grunn av de stadig stigende kostnadene har 11 millioner av Ukrainas pensjonister – 70 prosent – inntekter under de offisielle nivå for å kunne dekke levekostnader.
I likhet med Ukraina er Russland også i grepet av lammende innenlandskriser. I tillegg til den fysiske kostnaden av Covid-19-pandemien, som offisielt har infisert 4,4 millioner personer og drept nesten 100 000, hamrer viruset arbeiderklassen økonomisk. Det er store tap av arbeidsplasser og massive lønnsnedskjæringer. Prisene på grunnleggende matvarer stiger, og det samme gjelder husholdningenes gjeldsbyrder.
Befolkningen er i tiltakende grad desillusjonert over Putin-regjeringen, og i forkant av valget i september i år til Dumaen, det føderale prlamentet, søker Kreml å få brukt konflikten med Ukraina til å styrke sin posisjon ved å appellere til nasjonalistiske sentimenter, og til befolkningens velbegrunnede frykt for at vesten er hårdnakket bestemt på deres ødeleggelse.
Arbeiderklassen i Russland og Ukraina vil ikke finne deres vei ut av denne situasjonen verken ved å
henvende seg til de krigsgale maktene i Washington, Berlin og andre steder, ei heller til Kreml. Den amerikanske styringsklassen, posisjonert på toppen av et råtnende lik av en økonomi, har bare siden år 2001 forødet det ene samfunn etter det andre, i et desperate forsøk på å sikre sitt globale hegemoni og forhindre dets økonomiske nedgang.
Den russiske styringsklassen for dens del, etter å ha ødelagt alle oppnåelsene den sovjetiske arbeiderklassen tilkjempet seg for store kostnader over tiår, har lite mer enn massive oljereserver og et stort nukleært apparat å falle tilbake på, i sine forsøk på å opprettholde et grep om folket og Eurasias ressurser. Den bryr seg ingenting om Russlands arbeiderklasses liv, og kan ikke forsvare dem. Framtiden for Ukrainas og Russlands masser ligger i en samlet kamp mot imperialisme, kapitalisme og deres blodige kriger – og for internasjonal sosialisme.