EMAs rådgivende panel – Det europeiske legemiddelverket – konkluderte onsdag med at det er en sammenheng mellom AstraZenecas Covid-19-vaksine og en sjelden forekomst av blodpropp – cerebral venøs sinus trombose (CVST), blodpropp som oppstår i vener som drenerer blod fra hjernen, og splanchnic venetrombose (SVT), blodpropp som utvikler seg i venene i levra, milten eller tarmene – som er ledsaget av nedgang i antall blodplater. Blodplater er en viktig blodkomponent som har som funksjon å reagere på blodkarskader og blødning, ved å starte dannelsen av en blodpropp.

I deres analyse gjennomgikk de 62 tilfeller av CVST og 24 tilfeller av SVT, hvorav 18 resulterte i død. Statistikkene var hentet fra EUs database for medikamentsikkerhet. Disse tilfellene fant sted blant 25 millioner personer som hadde fått AstraZeneca-vaksinen. De fleste tilfellene fant sted hos kvinner, innen to uker etter at de fikk den første injeksjonen. Ifølge nettstedet Center for Infectious Disease Research and Policy, publisert av University of Minnesota, hadde EUs overvåkning mottatt 169 rapporter om CVST og 53 rapporter om SVT, blant 34 millioner vaksinerte individer.

Samtidig som EMAs pressekonferanse om AstraZenecas vaksine var underveis kunngjorde Storbritannias medisinregulerende myndighet MHRA [Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency], at deres gjennomgang fra forrige uke hadde funnet 79 tilfeller av alvorlige blodproppkomplikasjoner av 20 millioner administrerte doser vaksine. Tilsynsmyndighetene sa 19 pasienter hadde dødd innen dager etter at de ble inokulert. Mye arbeid gjenstår å gjøre for å bestemme denne bivirkningens eksakte etiologi, men de antydet at det mest sannsynlig er relatert til immunsystemets reaksjon.

Dr. Jonathan Van-Tam, viserepresentant for britiske helsemyndigheter [deputy chief medical officer], bemerket at tilbøyeligheten for komplikasjoner var høyere hos yngre mennesker som har lavere risiko for død av Covid-19 enn hos eldre mennesker. Basert på en risiko-nytte analyse av unge mennesker som utvikler alvorlig Covid-19 kontra den lille risikoen for blodpropp forårsaket av vaksinen, har de britiske helsemyndighetene endret deres anbefalinger til at personer under 30 år skal motta alternative vaksiner, som Pfizers eller Modernas Covid-19 vaksiner. Mange EU-nasjoner, som Tyskland, Frankrike og Italia, i tillegg til Australia og Canada, setter imidlertid inn høyere aldersbegrensninger for AstraZeneca-vaksinen.

Emer Cooke, administrerende direktør for EMA, sa til reportere: «Vår gjennomgang har funnet at AstraZeneca-vaksinen ikke er forbundet med økt risiko for generelle tromboemboliske hendelser eller blodpropp, men det har vært et lite antall svært sjeldne, men svært alvorlige koaguleringstilfeller som utløste en mer fokusert gjennomgang.» Hun fortsatte med å tillegge: «Etter en veldig grundig gjennomgang av rapporterte tilfeller av disse uvanlige blodproppene, har etaten besluttet at dette skal oppføres som mulige bivirkninger av vaksinen.» EMA holdt imidlertid tilbake fra å anbefale å plassere noen begrensninger på vaksinen for noen bestemt befolkningsgruppe basert på alder eller kjønn. Som Cooke forklarte antydet deres gjennomgang ikke at det var «noen årsakssammenheng mellom de forskjellige gruppene basert på kjønn eller alder».

I denne forbindelse fortsatte Cooke med å si: «Det er veldig viktig å understreke at når et land treffer en beslutning om vaksinering, at det da gjøres med den aktuelle befolkningens fulle kunnskap, om hva som er tilgjengelig og hva de spesielle risikofaktorene for denne befolkningen er. EMAs oppdrag er å vurdere vaksinen og se om den er trygg og effektiv, og om fordelen oppveier risikoen.»

Dr. Sabine Straus, leder for EMAs komité for medikamentovervåkning – Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC) – supplerte Cookes uttalelser ved å tillegge: «Vi har jobbet døgnet rundt med denne gjennomgangen. Vår konklusjon er at fordelen med AstraZeneca-vaksinen er langt større enn risikoen. Det er heller ingen bevis for noe kvalitetsproblem med ei bestemt gruppe vaksiner.»

Etter å ha forklart at antallet totale blodproppshendelser etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen er lavere enn det som er forventet i befolkningen, la hun til: «Siden vaksinen er effektiv for redusering av Covid-19, som i seg selv forårsaker økt risiko for blodpropp, er det sannsynlig at vaksinasjon vil resultere i en total reduksjon av tilfeller av blodpropp.» Hun estimerte at den totale frekvensen for tilstanden er omtrent én av 100 000.

De rådet samtidig til at alle som nylig har fått en dose av AstraZeneca-vaksinen og som utvikler symptomer på kortpustethet, brystsmerter, hevelse i beina, vedvarende magesmerter, alvorlig hodepine eller tåkesyn, eller små blodflekker under huden ved injeksjonsstedet, som kan forekomme fra fire til 20 dager etter vaksinering, umiddelbart bør søke lege for å avklare om en slik sjelden komplikasjon utvikler seg. Selv om det har vært dødsfall forbundet med disse sjeldne blodproppshendelsene, kan denne reaksjonen behandles. Det forventes og er vanlig med milde og lokale bivirkninger innen to eller tre dager etter vaksinering.

Verdens helseorganisasjons (WHO) rådgivende underkomité om vaksinesikkerhet – Global Advisory Committee on Vaccine Safety (GACVS) – publiserte kort etter deres egen uttalelse basert på en gjennomgang av undersøkelsene utført av EMA og MHRA. De skrev: «Basert på gjeldende informasjon anses det troverdig at det kan være en kausal relasjon mellom vaksinen og forekomst av blodpropp med lave mål for blodplater, men den er ikke bekreftet. Det er behov for spesialiserte studier for å forstå potensialet mellom vaksinasjon og mulige risikofaktorer.»

WHO sa at 200 millioner doser av AstraZeneca-vaksinen har blitt satt så langt, av totalt 710 millioner Covid-19-vaksinedoser over hele verden. De pekte også på de dystre statistikkene og bemerket at nesten 2,9 millioner mennesker hadde bukket under for Covid-19 i løpet av de 16 månedene siden det første dødsfallet av infeksjonen ble rapportert.

Dr. Andreas Greinacher, fra Universitetet i Greifswalds Institutt for Immunologi and Transfusjonsmedisin, benevnte den sjeldne blodpropplidelsen som vaksineindusert protrombotisk immun trombocytopeni (lavt antall blodplater).

Den dominerende teorien om denne sjeldne blodproppshendelsen er at den ligner en tilstand kjent som heparinindusert trombocytopeni (HIT), men er forårsaket av en immunreaksjon framkalt av vaksinen. Heparin er en medisin som brukes for å forebygge eller behandle blodpropper. I sjeldne tilfeller kan medikamentet føre til at immunsystemet danner antistoffer mot det når det er bundet til et protein som kalles blodplatefaktor 4 (PF4). Disse antistoffene binder seg til blodplater, og aktiverer dem, noe som initierer dannelsen av disse avvikende blodproppene. Samtidig synker nivået av blodplater og forårsaker trombocytopeni.

Heparin ble først oppdaget for mer enn 100 år siden. Kliniske studier startet først på midten av 1930-tallet, og stoffet har vært en kritisk viktig komponent i det medisinske arsenalet siden. Den 1. juni 1957 presenterte dr. Roger Weismann og dr. Richard Tobin en rapport om ti pasienter, på deres vitenskapelige møte i International Society of Angiology i New York. Disse pasientene hadde utviklet uvanlige arterielle blodpropper etter å ha vært satt på heparinbehandling. Til slutt, etter at måling av antall blodplater på 1970-tallet ble rutinemessig utført, begynte tilstandens patogenese å bli forstått.

Dr. Greinacher et al. publiserte deres undersøkelse av ni tilfeller av sjeldne blodpropper hos pasienter fra Tyskland og Østerrike som hadde fått AstraZeneca-vaksinen, i en pre-print rapport [dvs. før all relevant fagfellevurdering er gjennomført] som først ble tilgjengelig den 29. mars 2021. Åtte av pasientene var kvinner i alder fra 22 til 49, med en median-alder på 36. Syv av pasientene hadde CVST, én hadde lungeemboli og én hadde SVT. Fire av de som døde hadde også testet sterkt for HIT-antistoffene, hvilket førte til deres konklusjoner. Hva som utløser dannelsen av dette immunmedierte utviklingsforløpet gjenstår å bli bestemt.

Medisiner har vært et essensielt supplement i moderne medisin for å forbedre menneskers liv fra infeksjoner, høyt blodtrykk, blodpropp og diabetes, for å nevne noen få tilstander. Vaksiner har vært kritisk viktige som respons på potensielle pandemiske patogener og sammfunnssvøper som tuberkulose, tyfus, kolera og dysenteri. Forventet levetid er doblet i løpet av de siste 200 årene, og har i USA nådd nærmere 80 år. De viktigste gevinstene fant sted mellom 1880 og 1920, da implementeringen av folkehelsetiltak bidro til forbedret kontroll med smittsomme sykdommer, særlig besørgningen av mer rikelige forråd og tryggere vann og matvarer.

Likevel har de samme medisinene som har gitt opphav til disse sosiale gevinstene vært kjent for å forårsake skade og kan være dødelige for små undergrupper av personer. Et typisk eksempel på dette er alvorlige allergiske reaksjoner på antibiotika, som kan føre til åndedrettsstans. Ingen reiser imidlertid spørsmål ved fordelene antibiotika har hatt for samfunnet. Når det gjelder Covid-19-vaksinene fant de kliniske fase tre-studiene ingen slike sikkerhetsproblemer. Det krevde et årvåkent farmasøytisk overvåkningsprogram å få fanget opp disse sjeldne hendelsene i befolkningen, der millioner ble inokulert.

Men det er nettopp i denne konteksten at samfunnets fordeler må balanseres med risikoer for et lite mindretall av mennesker. Som Guardian nylig bemerket: «Vi retter uforholdsmessig stor oppmerksomhet på sjeldne hendelser, nettopp fordi de er eksepsjonelle. Politikk utnytter ofte denne kognitive svakheten. Følelser og drama stenger ute refleksjon og fornuft. Det har vært faren gjennom hele pandemien.»

Det blir imperativt viktig at vaksiner ikke blir politisert eller kommodifisert, og at lokalsamfunn forblir i konstant utveksling med deres helsevesener, for å lære mer om karakteren av disse beslutningene som treffes av deres regulatoriske myndigheter. Men, arbeiderklassen er imidlertid satt opp i en motsetningsfull posisjon overfor nettopp den infrastrukturen som hevder å ha dens beste interesse som mandat, gitt flokkimmunitetspolitikkens karakter og den fullstendige tilsidesettelsen av hensyn til befolkningens liv og helse som offentlige myndigheter og folkehelsepersonell foreviser.