Et ras av ytringskkronikker, rapporter og advarsler i Washington i løpet av den siste måneden har antydet faren for en katastrofal krig mellom USA og Kina over Taiwan, i en ikke altfor fjern framtid. Alt av den stadig mer krigshissende antiKina-propagandaen – anklager mot Beijing for å planlegge invasjon av Taiwan – ignorerer Washingtons provoserende handlinger, ved den bevisste oppildningen av det potensielt mest eksplosive tennpunktet i Asia.
USA akselererer sin konfrontasjon med Kina, som begynte med Obama-administrasjonens strategi kalt «vippe til Asia» [‘pivot to Asia’], og ble på alle fronter intensivert under Trump. Enhver forhåpning om at Biden, som selv spilte en aktiv rolle i Obamas «pivot» mot Kina som visepresident, nå skulle lette spenningene, har raskt blitt fjernet.
Biden har hevet den kvasi-militære alliansen Quad – Quadrilateral Security Dialogue – som involverer de fire landene USA, Japan, Australia og India, ved å avholde det aller første statsledermøtet den 12. mars. Quad-toppmøtet ble fulgt opp av en ekstraordinær krangel på nivå av et toppmøte mellom offisielle amerikanske og kinesiske regjeringsrepresentanter i Alaska, framprovosert av USAs utenriksminister Antony Blinkens utskjelling av Kina på tvers av ei rekke oppkonstruerte saksanliggender.
Taiwan har imidlertid raskt dukket opp som fokuset for krigsspenninger, og overskygger Sør-Kinahavet og Korea-halvøya. Admiral Phil Davidson, den avtroppende sjefen for USAs kommando for Det indiske hav-Stillehavet, avla vitnesbyrd for den amerikanske Kongressen i forrige måned, der han advarte om at en amerikansk krig med Kina over Taiwan innen de seks neste årene. Hans etterfølger admiral John Aquilino fortalte under hans bekreftelseshøring at en slik krig var «mye nærmere enn de fleste tror».
Mens Davidson og Aquilino advarte om en kinesisk invasjon av Taiwan er det USA som forpurrer den skjøre balansen i Taiwanstredet, som ble opprettet i 1979 da Washington avsluttet sine diplomatiske forbindelser med Taiwan til fordel for relasjonen med Beijing, som de anerkjente under «Ett Kina»-politikken som den legitime regjeringen for hele Kina, inkludert Taiwan. USA bygger nå ut bånd til Taiwan som skjærer tvers over «Ett Kina»-politikken – tidligere restriksjoner på kontakt mellom amerikanske og taiwanske embetsrepresentanter har blitt skrotet, og det tas trekk for et tettere militært samarbeid.
I henhold til den amerikanske loven Taiwan Relations Act fra 1979 er USA forpliktet til å forsyne Taiwan med angivelig defensive våpen, og under Trump fant det sted en stor utvidelse av salget. Loven inneholder også en tvetydig forpliktelse fra USAs side om å støtte Taiwan militært i en konflikt med Kina. AntiKina-hauker presser nå på for at USA avslutter denne «strategiske tvetydigheten» til fordel for «strategisk klarhet» – det vil si, en garanti som tilsvarer en militærallianse, for å gå til krig mot Kina over Taiwan.
Alt dette utgjør en direkte trussel mot Kina. Taiwan ligger på det smaleste punktet bare 130 kilometer fra det kinesiske fastlandet. Små, sterkt befestede, Taiwan-kontrollerte holmer ligger bare kilometer fra store kinesiske byer. Beijing har flere ganger advart om at de vil bruke militærmakt for å gjenforene Taiwan dersom regjeringen i Taipei noen gang skulle erklære formell uavhengighet fra Kina – et skritt som kunne oppmuntres av amerikanske garantier for militær og diplomatisk støtte.
Mens Taiwans strategiske betydningen i enhver konflikt mellom USA og Kina er åpenbar, gjelder ikke det i like stor grad for den avgjørende rollen som det relativt lille landet med bare 24 millioner innbyggere spiller i den globale økonomien gjennom produksjonen av halvlederbrikker, såkalte datachips. Masseproduksjonen av datachips er essensielt viktig for alt fra smarttelefoner, bærbare
datamaskiner og biler, til banebrytende applikasjoner som kunstig intelligens (AI), superdatamaskiner og kvanteprosessering [‘quantum computing’], som innvarsler det som noen har kalt «den fjerde industrielle revolusjon».
Ett gigantselskap – Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC) – står for rundt 55 prosent av den internasjonale produksjonen, men denne dominansen stiger til 90 prosent når det gjelder de mest avanserte databrikkene. Amerikanske selskaper som Apple og Qualcomm og deres motstykker i Japan, Europa og andre land, fortsetter å designe deres egne datachips, men anvender outsourcing av produksjonen til TSMC-fabrikker, såkalte «støperier» [‘foundries’].
De enorme kostnadene ved datachipsproduksjonen har akselerert, som resulterer i at selskaper inngår kontrakter med TSMC for å produsere deres datachips. TSMC bygger nå et enormt nytt «støperi» sør på Taiwan til en estimert kostnad av $ 20 milliarder [NOK 171 milliarder] for å produsere neste generasjon 3 nm datachips (nanometer), som er antatt å bli 70 prosent raskere for databehandling og samtidig mer energieffektive enn dagens mest avanserte 5 nm chips. Desto mindre komponentene blir – én nm er en milliontedel av en millimeter – desto flere halvlederkoblinger, og med det digitale funksjonaliteter, kan pakkes på én chip.
TSMCs kvelertak anses å være praktisk talt uangripelig. En artikkel i Financial Times (FT) publisert i februar, med tittelen «Geopolitisk overlegenhet vil i stadig større grad være avhengig av datachips», kommenterte: «De fleste andre halvlederselskaper har falt fra i kappløpet om å produsere 3nm chips på grunn av stratosfæriske kostnader. Det vil nå være vanskelig for enhver rival å innhente TSMC, på grunn av de enorme investeringene, den teknologiske ekspertisen, nettverket av leverandører og støtten fra den taiwanske regjeringen. Bare Samsung i Sør-Korea er å se i bakspeilet.»
TSMCs regelrette monopol på avansert chipsproduksjon har åpenbare militære implikasjoner. FT-artikkelen bemerket: «Der militære evner i tidligere århundrer ble bygget på munnladede rifler, krigsskip eller atombomber, kan det godt hende at de i det 21. århundre vil være avhengige av den smarteste anvendelsen av avanserte datachips.» Slike databrikker er essensielle for alt fra kunstig intelligens (AI) innebygde i den siste generasjonen av krigsfly, til missilstyringssystemer og datamodellering av legemers flyvebaner.
Pentagon har lenge presset på for etableringen av sammenlignbare «støperier» i USA, for å sikre USAs forsyninger av disse viktige komponentene i tilfelle krig. Tilsvarende militære kalkyler blir gjort i andre hovedsteder, siden det USA-ledede krigspådrivet mot Kina intensiverer faren for konflikt.
Trump-administrasjonens beslutning om å avbryte forsyninger av databrikker til den kinesiske teknologigiganten Huawei, som inkluderte press på TSMC om å gjøre det samme, utløste utvilsomt sjokkbølger i Beijing. Kina importerer alt unntatt 15 prosent av deres behov for datachips, spesielt av de mest avanserte chipsene. Landet bruker mer på importerte halvlederbrikker enn på olje. USAs økonomiske krigføring mot Huawei vil bare anspore Beijing til å legge ut enda mer for å bygge ut
sin innenlandske kapasitet.
Det er også lagt begrensninger på Semiconductor Manufacturing International Corp, en av Kinas største chipsprodusenter, og nyligere, av Biden-administrasjonen, på tre kinesiske selskaper forbundet med produksjonen av superdatamaskiner, så vel som fire filialer av Kinas nasjonale dataforskningssenter – National Supercomputing Center. Ironisk nok spilte forbudet mot Huawei en betydelig rolle i den nåværende akutte globale mangelen på datachips, fordi Huawei anvendte milliarder for å besørge en lagerbeholdning før sanksjonene trådte i kraft.
Den strategiske betydningen av produksjonen av halvlederbrikker ble understreket i går da Biden-administrasjonen innkalte til et online-møte mellom nøkkelselskaper, der diskusjonstema var mangelen på datachips og behovet for amerikansk innenlandsk produksjon. Biden holdt fram sin plan for utbygging av infrastruktur for $ 2 billioner, så vel som Kongressens tiltak for å skulle besørge $ 50 milliarder i finansiering til produksjon av halvlederbrikker, som insentiver til å utvide produksjonen i USA.
TSMC hadde plass ved den virtuelle rundbordkonferansen. Selskapet etablerer allerede et databrikkestøperi i Arizona for $ 12 milliarder og fasiliteter i Japan, hvor de også er bekymret for deres egen mangel på innenlandsk databrikkeproduksjon. Arizona-anlegget blir imidlertid utstyrt for å produsere 5 nm chips, som allerede vil være utdaterte når det nye TSMC-anlegget sør på Taiwan i 2023 begynner å produsere 3 nm databrikker.
Intel planlegger å utvide deres egen databrikkeproduksjon i USA. Men vanskelighetene med å forsøke å innhente TSMCs forsprang blir framhevet av det faktum at Intel, for tiden den viktigste amerikanske datachipsprodusenten, for første gang også planlegger å outsource noe av deres databrikkeproduksjon til TSMC.
Bidens infrastrukturplaner møter motstand i den amerikanske Kongressen, som truer med å utvanne finansieringen av databrikkeproduksjon. Forøvrig, selv om finansieringen på $ 50 milliarder skulle vedtas, kan dette gjerne være langt mindre enn det som kreves. TSMC kunngjorde nylig planer om å bruke mer enn $ 100 milliarder [NOK 854,7 milliarder] for å opprettholde selskapets dominerende posisjon.
Som referert i en Politico-artikkel om online-møtet i Det hvite hus, kommenterte James Lewis, direktør for programmet strategiske teknologier ved den Washington-baserte tankesmia CSIS – Center for Strategic and International Studies: «Jeg tror folk fortsatt håper på at vi kan holde oss foran Kina uten å måtte legge ut noen penger, men det kommer bare ikke til å fungere.» Lewis fortsatte med å si at dersom USA har til hensikt å konkurrere med Kina og andre land om infrastruktur og forskning på halvlederteknologi og -produksjon, da «må du bruke penger, og Kongressen har ikke giret om fra fredstidsmåten å tenke på».
Lewis gjenspeiler krigstidstankegangen som nå dominerer militære og strategiske kretser i Washington, der de forbereder seg på krig med Kina, som blir ansett å være den viktigste trusselen
mot amerikansk imperialismes globale dominans. Admiral Davidson understreket i hans vitnesbyrd for Kongressen i forrige måned behovet for en massiv utvidelse av militærutgiftene for regionen Det indiske hav-Stillehavet, og spesielt for installeringen av landbaserte mellomdistansemissiler. Forsyningskjeder for strategiske gjenstander som halvlederbrikker var gjenstand for diskusjon på statsledernes Quad-møte i forrige måned.
TSMCs rolle i datachipsproduksjonen er på ingen måte den eneste faktoren som raskt har ført Taiwan inn i skarpt relieff for amerikansk strategiske planlegging, men det er så absolutt en viktig en. USA er hardnakket bestemt på å opprettholde sin overmakt over en kritisk flaskehals for tilførselen av halvledere for sitt militær og sin økonomi. Landets trekk for å styrke sine bånd med Taiwan vil bare underbygge spenningene med Kina, som øker faren for krig mellom de to atomvåpenmaktene.