USAs president Joe Biden kunngjorde på onsdag at den amerikanske militærintervensjonen i Afghanistan vil bli avsluttet innen den 11. september 2021, og at den siste amerikanske soldaten skal forlate landet flere uker før 20-årsjubiéet for den amerikanske invasjonen og erobringen av det sentralasiatiske landet den 7. oktober 2001.

Biden er den tredje amerikanske presidenten som lover å avslutte krigen i Afghanistan. Selv om de siste 3 500 amerikanske soldatene forlater landet vil det fortsatt være igjen tusenvis av CIA-operatører, leiesoldater og fallskjermjegere som støtter opp marionettregjeringen til president Ashraf Ghani. Og Pentagon vil fortsette å slippe bomber og avfyre missiler mer eller mindre etter eget forgodtbefinnende, på alt som USA måtte hevde er «terror»-mål. En fornyet utplassering av kamptropper, som i Irak, er fullt mulig.

Men Bidens kunngjøring byr en anledning til å gjøre opp et balanseregnskap over den lengste krigen i USAs historie, en krig som har produsert ukalkulerbar lidelse for Afghanistans befolkning, sløst vekk enorme ressurser og brutalisert det amerikanske samfunnet.

Etter offisielle tall er mer enn 100 000 afghanere drept i krigen, uten tvil en stor underestimering. USA har ført denne krigen gjennom metodene kalt «kontra-oppstand» [‘counterinsurgency’], det vil si gjennom terror: Bombing av bryllupsfester og sykehus, droneattentat, bortføringer og tortur. I én av krigens kronende grusomheter, i 2010, utførte amerikanske fly et halvtime-langt angrep på et sykehus drevet av Leger Uten Grenser, i Kunduz, Afghanistan, der de drepte 42 mennesker.

Bidens korte kommentarer da han kunngjorde den militære tilbaketrekningen refererte ikke til landets dystre omstendigheter, som amerikansk imperialisme bærer hovedansvaret for.

Krigen, som har vært basert på en bevisst feilframstilling av USAs reelle mål, ble solgt til den amerikanske befolkningen som en respons på begivenhetene den 11. september 2001, som aldri har vært gjenstand for en seriøs etterforskning. Det var, i realiteten, en illegal aggresjonskrig, som hadde som mål å dominere og underkaste en historisk undertrykt befolkning, i jakten på amerikansk imperialismes rovinteresser.

Ingen har blitt holdt ansvarlig for forbrytelsene begått av det amerikanske militæret i Afghanistan, heller ikke de offisielle embetsrepresentantene i Bush-administrasjonen, som lanserte den, eller i Obama-administrasjonen, som videreførte den. George W. Bush blir (i det siste) hyllet som statsmann, fordi han er mindre åpent grov og diktatorisk enn Donald Trump.

Barack Obama blir behandlet av media som en celebritet, selv om han er den eneste amerikanske presidenten som har ført krig hver dag han var i embetet. Toppmedarbeiderne, fra Donald Rumsfeld til Hillary Clinton, nyter millionærpensjoneringer. Obamas visepresident innehar nå Det hvite hus. Denne kriminelle krigen ble støttet av alle deler av det amerikanske politiske etablissementet, Republikanere og Demokrater, medregnet senator Bernie Sanders, som stemte for den.

World Socialist Web Site har en historikk for opposisjon mot den amerikanske imperialistintervensjonen i Afghanistan som er uten sidestykke, helt tilbake til den initielle invasjonen, i kjølvannet av terrorangrepene den 11. september 2001. WSWS’ redaksjonsråd forklarte, i sin første uttalelse om den amerikanske invasjonen, publisert 9. oktober 2001, «Hvorfor vi motarbeider krigen i Afghanistan.» [engelsk tekst] Vi skrev:

Denne eller enhver annen krigs karakter, om den er progressiv eller reaksjonær, bestemmes ikke av de umiddelbare begivenhetene forut for den, men snarere av de involverte statenes klassestrukturer, økonomiske fundamenter og internasjonale roller. Ut fra dette avgjørende standpunktet er USAs nåværende handling en imperialistkrig.

Den amerikanske regjeringen innledet krigen i forfølgelsen av den amerikanske styringselitens vidtrekkende internasjonale interesser. Hva er krigens hovedformål? Sovjetunionens sammenbrudd for ti år siden skapte et politisk vakuum i Sentral-Asia, som er hjemstavn for verdens nest-største forekomst av påviste reserver av petroleum og naturgass.

Regionen Det kaspiske hav, som Afghanistan gir strategisk tilgang til, er lokaliseringen for anslagsvis 270 milliarder fat olje, omtrent 20 prosent av verdens påviste reserver. Regionen kan også skilte med 665 billioner kubikkmeter naturgass, omtrent en åttendedel av planetens reserver.

Den amerikanske intervensjonen i Afghanistan begynte ikke i 2001, men i juli 1979, da Carter-administrasjonen bestemte seg for å bistå styrker som sloss mot den sovjetstøttede regjeringen, med det mål, som den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Zbigniew Brzezinski uttrykte det, å «gi Sovjetunionen deres Vietnam-krig». Etter den sovjetiske invasjonen i desember 1979 jobbet CIA sammen med Pakistan og Saudi-Arabia for rekruttering av islamske fundamentalister som skulle dra til Afghanistan og delta i geriljakrigføring, en operasjon som brakte Osama bin Laden til Afghanistan og som skapte Al-Qaida.

Taliban var på tilsvarende måte et produkt av pakistanske våpen og pakistansk opplæring, Saudi-finansiering og amerikansk politisk støtte. Selv om den fundamentalistiske gruppa oppsto fra flyktningleirene i Pakistan som en slags «geistlig fascisme», biproduktet av flere tiår med krig og undertrykking, godkjente Clinton-administrasjonen Talibans maktovertakelse i 1995 og 1996, som de beste utsiktene for å gjenopprette «stabilitet».

Fra 1996 til 2001 kretset amerikanske relasjoner til Afghanistan rundt foreslåtte rørledninger for å transport av olje og gass fra Det kaspiske bassenget, langs ei rute som ville omgå Russland, Iran og Kina. Både Zalmay Khalilzad, USAs evige utsending til regionen, og Hamid Karzai, Afghanistans første USA-støttede president, jobbet for oljegiganten Unocal.

Bush-administrasjonen truet med militæraksjon mot Taliban på flere tidspunkt i 2001. Terrorangrepene den 11. september, langt fra å være begivenheter som «forandret alt», igangsatte et lenge planlagt angrep [engelsk tekst]. Og det foreligger betydelige bevis for at amerikanske etterretningsbyråer tillot angrepene den 11. september å finne sted, for å besørge det nødvendige påskuddet.

WSWS analyserte den raske erobringen av Afghanistan og Taliban-regimets sammenbrudd som en begivenhet som avslørte amerikansk imperialismes kriminelle voldelighet, der tusener ble drept i amerikanske bombeangrep, og ytterligere tusener ble slaktet ned av USA-støttede militsstyrker. Regimet som ble etablert i Kabul var en ustabil allianse av Talibans tidligere embetsfunksjonærer som Hamid Karzai, leder av en pasjtun-stamme, og Nord-alliansen, basert på minoritetene tadjik, usbek og hazara.

Den amerikanske invasjonen hadde, i tillegg, en ikke mindre destabiliserende effekt på det geopolitiske planet, da alle nabolandene, deriblant Iran, Russland, Kina og Pakistan, anså den enorme amerikanske ekspedisjonsstyrken, som på forskjellige tidspunkt under Bush og Obama-administrasjonene vokste til 100 000 tropper, som en permanent trussel rett over deres grenser. Bush-administrasjonen skulle fortsette med å utføre en enda blodigere handling av imperialistisk barbari, med invasjonen av Irak i 2003, som skapte forutsetningene for den større destabiliseringen av hele Midtøsten, nå fortært av borgerkrig og imperialistintervensjoner i Syria, Libya og Jemen.

Bush og Obama-administrasjonene kombinerte rekordstore militærbudsjetter med politistat-tiltak innenriks, oppbyggingen av overvåkningsstaten og økonomisk innstramming – budsjettkutt, lønnskutt og forverrede levestandarder for flertallet av de arbeidende menneskene.

WSWS forklarte at krigen i Afghanistan var del av et utbrudd av amerikansk imperialisme, innledet med Gulf-krigen i 1991, med det siktemål med militære midler å motvirke USAs økonomiske tilbakegang. Som David North i 2016 skrev i forordet [engelsk tekst] til boka A Quarter Century of War: «Det siste kvarte århundret av USA-initierte kriger må studeres som en kjede av sammenkoblede begivenheter. Den strategiske logikken i USAs pådriv for globalt hegemoni strekker seg utover de nykoloniale operasjonene i Midtøsten og Afrika. De pågående regionale krigene er bestanddeler av den raskt eskalerende konfrontasjonen mellom USA og Russland og Kina.»

Denne prognosen har blitt bekreftet. En sentral vurdering som ligger til grunn for Bidens planer om å trekke amerikanske militærstyrker ut av Afghanistan er å konsentrere det amerikanske militærets ressurser på den eskalerende konflikten med Russland, og fremfor alt Kina. De siste ukene har Biden ført tilsyn med ei rekke stadig mer provoserende aksjoner i Øst-Asia, og det amerikanske militæret har skrevet inn i sin offisielle doktrine nødvendigheten av å forberede seg på «stormaktskonflikt».

En reell redegjørelse for to tiår med blodige forbrytelser i Afghanistan, og utviklingen av en bevegelse mot imperialistisk barbari, fordrer at det bygges en internasjonal sosialistisk bevegelse i arbeiderklassen. Det er oppgaven WSWS og Den internasjonale komitéen har tatt opp.