USAs president Joe Biden kunngjorde torsdag en «nasjonal nødssituasjon», og erklærte at Russland hadde «blandet seg inn i [det amerikanske 2020] valget», han utviste ti russiske diplomater og kunngjorde en ny runde av økonomiske sanksjoner.

«Dersom Russland fortsetter å blande seg inn i vårt demokrati, da er jeg beredt til å gå til ytterligere

tiltak som respons,» sa Biden. Han la til at amerikanske «valg er hellige» og «et uttrykk for det amerikanske folks vilje. Og vi kan ikke la en utenlandsk makt ustraffet blande seg inn i vår demokratiske prosess.»

Bidens uttalelse kom som respons på en 15-siders rapport publisert 10. mars av US National Intelligence Council (NIC), som konkluderte med at Russland «blandet seg inn» i valget ved spredningen av «ubegrunnede eller villedende påstander om president Biden». [O. anm.: NIC – Det nasjonale sikkerhetsrådet – ble etablert i 1979, og rapporterer til Director of National Intelligence (DNI). NIC representerer et tversnitt av etterretningsvesenet, og forbinder det med politiske beslutningstakere. (Wikipedia)]

Vi skal ikke ta for oss substansen i rapporten om russisk «innblanding», som i likhet med alle etterretningsrapporter av denne karakter er basert på ingenting. Uansett, etter etterretningsbyråenes egen innrømmelse forsøkte Russland i alle fall ikke å endre utfallet av én eneste stemme. Det er heller ikke nødvendig å dvele ved det faktum at USA, nå med Biden i spissen, er hovedkilden til «innblanding», «forkludring» og mye mer i «den demokratiske prosessen» i nesten alle land på planeten.

Det mer essensielle poenget er følgende: Det var et reelt forsøk, ikke bare på å «blande seg inn» i, men på å velte «den demokratiske prosessen» i USA. Det forsøket kom imidlertid ikke fra Vladimir Putin, men fra Donald Trump. Det var ikke Kreml, men en seksjon av den amerikanske styringsklassen.

Trump, støttet av Det republikanske partiet og elementer innen militæret og politiet, forsøkte å velte resultatet av valget i november 2020, gjennom ansporing til et fascistisk kupp for å forbli ved makten. På dette spørsmålet har Biden vært nesten fullstendig taus siden han ble valgt, bortsett fra flommen av banaliteter og abstraksjoner han leverte i sin tale under innvielsen.

Samme uke som Biden fordømte russisk «innblanding» så publiseringen av to rapporter som avslørte omfanget av Trumps konspirasjon, og viste at den ble støttet av tilbakeholdingen av politiet og en militær kommandokjede bemannet av Trumps klakører.

Associated Press rapporterte sist søndag at det amerikanske militæret gjentatte ganger avviste forlangender fra USAs visepresident Mike Pence om å «rydde Capitol» hvor opptøyer utspilte seg, samtidig som det ble avslørt at kongressmedlemmer «beskyldte det nasjonale sikkerhetsapparatet for å vite at protesterende planla å utføre et angrep på Capitol» mens opptøyene pågikk.

Deretter førte nyhetsrapporter på onsdag utdrag fra funnene i en rapport fra generalinspektøren for Kongressens egen politistyrke – Capitol Police Inspector General – som viste at Capitol Police var informert om at «Kongressen selv er målet den 6.» Til tross for denne forhåndskunnskapen ble politiet eksplisitt forbudt å bruke deres mest effektive taktikk og utstyr for kontroll av folkemengder da oppstanden fant sted.

Føderale påtalemyndigheter sa, separat i en rettshøring denne uka, at de som sto for opptøyene hadde opprettet en «hurtigreaksjonsstyrke» off-site, dvs. utenfor kongressområdet, bestykket med en «stor mengde våpen», en styrke som skulle være i stand til å forflytte seg inn til posisjon såfremt de som sto for opptøyene lyktes i deres målsetninger.

Den første «hovedvurderingen» i den amerikanske rapporten om russisk «innblanding» er at «vi har ingen indikasjoner på at noen utenlandsk aktør forsøkte å endre noe teknisk aspekt av avstemmingsprosessen under det amerikanske 2020-valget, medregnet velgeregistrering, avstemming, stemmeseddelopptelling eller rapportering av resultater.»

Mens Russland ikke gjorde noen av disse tingene, gjorde Trump det. 2020-valget har gått inn i historien som det største overtrampet mot demokratiske valgavviklinger i Amerikas historie, etter at Trump forsøkte ikke bare å blande seg inn i opptellingen og sertifiseringen av stemmesedler over hele landet, men iscenesatte en voldelig oppstand innrettet på å stoppe den føderale regjeringens offisielle sertifisering av valgresultatet.

Under opptakten til Trumps kuppforsøk mottok utallige lokale offisielle valgfunksjonærer «drapstrusler, fysiske trusler, intimideringer», ifølge Gabriel Sterling, offisiell ansvarlig valgfunksjonær i Georgia. Trump og hans politiske allierte søkte å få tvunget domstolene til å kaste ut titusenvis av stemmesedler med falske begrunnelser.

Trump står ikke anklaget for noe som helst for hans sentrale rolle i kuppforsøket. Senatet mislyktes i å dømme eks-presidenten i hans andre riksrettstiltale [‘impeachment’]. Han konfronterer ingen strafferettslige anklager, og det gjør heller ikke noen av de medsammensvorne på innsiden av eller utenfor administrasjonen. Hva angår de som sto for opptøyene rapporterer Politico: «Mange av dem som den 6. januar invaderte kongressalene, vil sannsynligvis se lite eller ingen fengselstid.»

Biden, for hans del, som valgkuppkonspiratørene forsøkte å velte, gjør det til sin politiske retningslinje ikke engang å nevne tidligere president Trump ved navn. Hans respons på den fallerte riksrettstiltalen av Trump er å forlange at «vi avslutter denne usiviliserte krigen» [‘uncivil war’]. Han har aldri forlangt at de som forsøkte å velte resultatene av et amerikansk presidentvalg blir stilt til ansvar og ført for retten, eller får å lide noen konsekvenser overhodet. «Vi trenger et sterkt parti av Republikanere,» sa Biden som respons på kuppforsøket.

Det demokratiske partiet nekter å utføre noen seriøs etterforskning av 6. januar-kuppforsøket, fordi en slik etterforskning ikke bare ville implisere deres politiske allierte i Det republikanske partiet, men også vesentlige seksjoner av staten.

Hovedfrykten for Det demokratiske partiet, et parti for Wall Street og militæret, har gjennom hele valgkrisen og dens etterdønninger vært å unngå enhver seriøs granskning av hva som fant sted, og de sosiale og politiske kreftene som sto bak, i forsøk på å unngå en sosial og politisk redegjørelse som ville true totaliteten av den kapitalistiske orden. I mellomtiden viderefører Biden-administrasjonen, spesielt relatert til pandemien og intensiveringen av militaristiske trusler mot

Kina, de essensielle politiske retningslinjene fra dens forgjenger.

Det amerikanske politiske etablissementet, og spesielt Det demokratiske partiet, har nå i fem år hevdet at alle splittelser og sosiale problemer i Amerika er produsert av Russland. Trumps kuppforsøk oppsto imidlertid fra sosiale prosesser innen USA selv: Den svimlende veksten av sosial ulikhet, midt under den uopphørlige og tøylesløse promoteringen av krig og angrep på demokratiske rettigheter. Dette er ikke fantasier som er tryllet fram av Kreml og de russiske myndighetenes angivelige enorme innflytelse over den amerikanske befolkningens formeninger. De er realitetene som river opp selve strukturen av demokratiske styreformer i USA.

Trusselen mot det som gjenstår av demokratiske rettigheter i USA stammer ikke fra Russlands handlinger, men fra handlingene til den amerikanske styringsklassen og er forankret i amerikansk kapitalismes natur. Derfor avhenger forsvaret for demokratiske rettigheter av utviklingen av en bevegelse i arbeiderklassen for sosialisme.