På lørdag la 2 900 arbeidere ved Volvo Trucks’ fabrikkanlegg New River Valley i Dublin, Virginia, ned arbeidet, med krav om høyere lønninger og forbedrede helse- og sikkerhetstiltak, rettigheter og sikkerhetstiltak på arbeidsplassen. Arbeidsnedleggelsen startet midt under en fornyet vekst av streiker og andre former for klassekamp i USA, og i andre land.

Volvo Truck-arbeidere hadde stemt for å streike i februar, med det overveldende resultatet 96,8 prosent. Fagforbundet United Auto Workers (UAW) ignorerte imidlertid streikemandatet i flere måneder, og forlenget den forrige kontrakten med 30 dager, som ga selskapet tid til å forberede streikbryteroperasjoner.

Volvos New River Valley-anlegg, med en utstrekning på 148 645 kvadratmeter, er selskapets største produksjonsenhet for traktor-trailere – trucks – i verden. Selv om det svenskeide Volvo-konsernet hadde en inntektsnedgang fra 2019 til 2020 på grunn av pandemien, er det transnasjonale selskapet fortsatt svært lønnsomt, med en nettoinntekt i 2020 på cirka $ 2,4 milliarder [NOK 20,06 milliarder], og en driftsmargin på 12,6 prosent i fjorårets fjerde kvartal. Bestillinger av trucks har økt de siste månedene, og Volvo og andre produsenter av tunge lastebiler strever med å holde tritt med etterspørselen, samtidig med en pågående mangel av halvlederkomponenter.

Som på tvers av hele bilindustrien, og på andre arbeidsplasser, har arbeidere ved Volvo Trucks blitt utsatt for utrygge arbeidsbetingelser under Covid-19-pandemien, som har ført til omfattende infeksjoner. «Av ca. 60 kolleger har vært rundt 30 vært smittet på mitt skift,» sa en veteranarbeider ved anlegget til World Socialist Web Site. «Minst like mange var smittet i samme avdeling på det andre skiftet, av de to som for tiden er i operasjon.»

«Jeg vet at jeg kom ned med Covid-19, fra arbeidet på fabrikken,» fortsatte han. Siden han pådro seg infeksjonen i fjor har han lidd av vedvarende symptomer. «Jeg er nå en long-hauler [begrep for en smittet med langtidslidelser], og nå har jeg problemer med å gå fra bilen til baksida av huset.»

Volvos ledelse, som gjenopptok produksjonen ved slutten av april 2020 – etter at ei rekke spontanstreiker fra bilarbeidere hadde stengt ned bilindustrien, ved midten av mars i fjor – har hatt en direkte hånd med i den for tidlige tilbakerullingen av folkehelsetiltak i hele [delstaten] Virginia. Franky Marchard, visepresident og daglig leder for New River Valley-anlegget, ble i fjor utnevnt som medlem av delstatens spesialteam – COVID-19 Business Task Force – av Demokrat-guvernøren Ralph Northam.

Streiken ved Volvo er den siste i en serie arbeidsnedleggelse og protester fra arbeideres side de siste ukene. I hvert av tilfellene kommer arbeidere som søker å beskytte seg mot Covid-19 og kunne innhente tapte lønninger og rettigheter, raskt i konflikt med proselskapfagforbundene, som feilaktig hevder å representere dem.

På fredag morgen nektet arbeidere i trimavdelingen ved Stellantis Jefferson North Assembly Plant i Detroit å arbeide etter at en av deres kollegaer på anlegget testet positivt for Covid-19, og noen sa på sosialmedier at en arbeider hadde kastet opp ved samlebåndet. Arbeidere fortalte WSWS at en UAW-funksjonær likevel forsøkte å overbevise arbeiderne om å holde produksjonen i gang.

Viruset sprer seg nå så raskt over hele Michigan, drevet av den mer smittsomme B.1.1.7-varianten,

at en av arbeiderne på desinfiseringsmannskapet ved Jefferson-anlegget deretter testet positivt.

UAW søker så langt fra å forene medlemmene til en kollektiv kamp, og er engasjert i stadig mer desperate bestrebelser for å «slukke branntilløp», og isolere streiker og andre arbeidskamper. Med streikefristen 26. april som nå nærmer seg for graduate students – avgangsstudenter – ansatt ved New York University, som også er tilknyttet UAW, forflytter fagforbundet seg for å oppnå et forlik ved Columbia University, hvor nesten 3 000 grad workers gikk ut i streik den 15. mars, for å slåss for høyere lønninger og forbedrede rettigheter. Tidligere denne måneden konstruerte forhandlingskomitéen for Graduate Workers of Columbia, som også er tilknyttet UAW, en «pause» i streiken, og trosset grunnplanmedlemmenes stemmer for å opprettholde streiken, og komitéen var satt til å møte universitetsforhandlere og en tredjeparts voldgiftsdommer på søndag kveld.

I Alabama gikk kullgruvearbeidere ved Warrior Met Coal [engelsk tekst] den 9. april til opprør mot forsøk fra fagforbundet United Mine Workers of America (UMWA) på å vedta en kontrakt, som ikke kompenserte for de enorme innrømmelsene UMWA aksepterte da selskapets forgjenger gikk konkurs, for fem år siden. Under fagforeningsmøter der avtalen ble presentert, buet arbeidere ned UMWA-president Cecil Roberts, og fordømte ham som en sellout – m.a.o. som en forræder. Kontrakten ble nedstemt med det rungende resultatet 1 006 mot 45, der arbeidere brant kopier av avtalen utenfor stemmelokalet.

I Pennsylvania og fire andre delstater er nesten 1 300 stålarbeidere [engelsk tekst] ved Allegheny Technologies Inc. (ATI) i den andre uka av deres streik. Fagforbundet United Steelworkers (USW) gjennomfører aksjonen som en streik klassifisert som «urettferdig arbeidspraksis», og søker å unngå å reise noen konkrete krav, og håper å få avsluttet arbeidsnedleggelsen ved første anledning, under påskudd om at selskapet igjen forhandler i «god tro». USW holder tilbake streikelønn inntil streiken går inn i den fjerde uka, og fagforbundet har nylig rodd seg tilbake på tidligere påstander om at arbeidere ville være i stand til å kreve arbeidsledighetskompensasjon mens de er i streik.

Og i Massachusetts er rundt 700 sykepleiere ved sykehuset St. Vincent Hospital, som er eid av multimilliardselskapet Tenet Healthcare, i den andre måneden av deres streik, der de slåss for forbedret bemanning og arbeidsbetingelser. Sykepleiernes fagforbund Massachusetts Nurses Association (MNA) forsøker å sulte sykepleierne til underkastelse, og besørger ei begrenset streikelønn, bare for de som har belegg for å hevde de lider spesiell «motgang».

Det er tegn på at en ny fase av klassekampen begynner å bryte ut også i andre land. I Taubaté, i den brasilianske delstaten São Paulo, streiket nesten 700 arbeidere i forrige uke ved LG Electronics, over det Sør-Korea-baserte selskapets planer om å stenge anlegget, den eneste mobiltelefonfabrikken i landet. I Argentina ble på onsdag en 24-timers streik av 24 000 arbeidere i oljesektoren blokkert av landets arbeidsdepartement. Arbeiderne krever en lønnsøkning på 30 prosent, i tillegg til en tidligere avtalt økning på 15 prosent, for å kunne holde tritt med landets skyhøye inflasjon.

Streikene de siste månedene er uttrykk for en økende vilje fra arbeidere til å sikre trygge

arbeidsbetingelser og reversere år med uthuling av lønninger og rettigheter.

Pandemien brøt ut samtidig med, og forpurret midlertidig, et stigende tidevann av streiker og demonstrasjoner fra arbeideres side. Det fant sted 25 store arbeidsnedleggelser i USA i 2019, med deltakelse av 1 000 eller flere arbeidere, det høyeste antallet på nesten to tiår, en periode hvor fagforbundene arbeidet for å undertrykke klassekampen. I 2020 falt antallet store arbeidsnedleggelser til bare åtte, det tredje laveste antallet siden tilbake til 1947, selv om dette ikke inkluderte de mange mindre aksjonene, og arbeidsnedleggelsene som ble gjennomført i fjor i trossing av fagforeningsbyråkratiene.

Allerede i den første tredjedelen av 2021 har antallet større arbeidsnedleggelser nådd over halvparten av antallet for hele 2020, med streiker av mer enn 1 000 deltakere blant arbeiderne ved Hunts Point Produce Market i New York City, i streiken til Columbia grad workers, og arbeidsnedlegger av Alabamas kullgruvearbeidere, ATIs stålarbeidere og Volvo Truck-arbeiderne.

Finanspressen har nylig kommentert med økende nervøsitet om muligheten for «lønnsvekst», der noen produksjonssektorer, og næringsvirksomheter som restauranter, i økende grad blir tvunget til å heve begynnerlønna for å tiltrekke seg tilstrekkelige antall søkere. I en artikkel på lørdag, under headingen «Økonomisk vekst satt til å stige. Hyring kan kanskje ikke følge opp», bemerket Wall Street Journal at den raske gjenåpningen av økonomisk aktivitet truer med å forårsake «flaskehalser» og «lønnspress», når selskaper kaver for å få fylt åpne stillinger.

«I løpet av de neste månedene kan man se veldig sterk etterspørsel, og man kan få noen av disse trykkene ... hva angår lønninger, osv.», fortalte Jay Bryson, sjeføkonom ved Wells Fargo’s Corporate and Investment Bank, til Journal. Noen av USAs største detaljhandel- og dagligvarekjeder, deriblant Walmart, Costco og Kroger, har alle hevet lønningene de siste månedene, eller de har kunngjort planer om å gjøre det.

Finansaristokratiet og dets representanter er høyst sensitive overfor arbeiderklassens bestrebelser for å bryte ut av lavtlønnsregimet, som de fire siste tiårene har blitt håndhevet med hjelp fra fagorganisasjonene. De enorme aksjemarkedsformuene og de billioner av dollar [engelsk tekst] som har blitt sugd opp av milliardærer under pandemiens forløp er avhengig av videreføringen og sågar intensiveringen av lønninger på fattigdomsnivå, og farefulle arbeidsbetingelser.

Den motbydelige kontrasten mellom den ufattelige rikdommen som «pandemiprofitørene» anskaffer seg, og massedød og sosial elendighet som arbeiderklassen lider, skaper et dypt anlagt raseri og en opposisjon blant brede lag av befolkningen, som i tiltakende grad søker et utløp uavhengig av proselskap-fagorganisasjoner og alle andre offisielle institusjoner.

Sist lørdag deltok bilarbeidere, Amazon-arbeidere, student-arbeidere, lærere og andre arbeidere i et online-møte arrangert av nettverket av bilarbeideres grunnplan-sikkerhetskomitér – Autoworker Rank-and-File Safety Committee Network – i fellesskap med World Socialist Web Site og Socialist Equality Party (SEP). Arrangementet ble sammenkalt for å diskutere kravet om en fire ukers

nedstengning av bilproduksjonsanleggene, for å stanse spredningen av koronaviruset som raser gjennom fabrikker i Detroit-området, og på tvers av hele Michigan. Medlemmer av SEP skisserte et program for arbeidere til å organisere og slåss for trygge arbeidsbetingelser, og forklarte nødvendigheten av å utvide nettverket av grunnplankomitéer, bygd uavhengig av de korporatistiske fagforbundene, på arbeidsplasser over hele bilindustrien og utover, både i USA og internasjonalt.

«Jeg tror Jefferson har blitt en av de farligste fabrikkene i Michigan, der viruset spres i veldig høy grad,» sa en arbeider fra sammenstillingsanlegget Stellantis Jefferson North Assembly til det forsamlede online-møtet. «Alle de ting de skulle gjøre for oss i fjor, da vi kom tilbake etter at de stengte ned på grunn av Covid, bare sluttet de med.» Arbeideren sa at deres daglige symptomundersøkelse med egen-screening, høyt oppskrytt av selskapet og UAW som et effektivt sikkerhetstiltak, hadde bare helt nylig begynt å bli sjekket igjen, etter å ha vært ignorert i flere måneder.

«De beskytter oss ikke,» fortsatte han. «Jeg har på følelsen at noe virkelig tragisk kommer til å skje med oss, dersom de ikke finner en måte å beskytte oss på, og får stengt ned anlegget ei stund inntil Covid er blitt begrenset eller håndtert. Og guvernøren gjør det absolutt ikke.»

Arbeideren snakket bittert om UAW, der han sa: «Forbundet vårt er forferdelig. De hjelper oss ikke, og de er ikke på vår side.»

«Hvis vi ikke står sammen som én, og tar det på oss selv å få stengt ned anlegget, da kommer det til å bli ille. Dere ser alle sammen tallene [av døde], og tallene lyver ikke. Jeg håper det blir stengt ned, og at folk blir kompensert, for det ikke er vår skyld.»

En arbeider fra et Amazon-anlegg i Detroit-området sa hun ikke kunne tro «hvordan vi som arbeidere i disse store selskapene fortsatt blir tvunget tilbake til arbeid, med Covid som brer seg. Folk smitter fortsatt andre mennesker, selv når de er asymptomatiske.» Hun sa at arbeidere ble utsatt for et miljø «der du ikke er i stand til, hvor det er umulig å holde seks fot sosial avstand».

«Fabrikkanlegg av denne typen må stenges ned, og noe må gjøres hva angår å få betalt oss, bare for å prøve å få et grep på spredningen av dette viruset.»

«Folk blir bare lei av dette, de vil gjøre noe for å få stoppet det,» sa en arbeider som produserer bildeler i Indiana, og som er grunnlegger av grunnplan-sikkerhetskomitéen Faurecia Gladstone Rank-and-File Committee. «Hva dét betyr er at disse grunnplankomitéene må bygges opp, vi må forberede oss på en generalstreik, rundt om i hele verden, og vi må ta kontroll, slik at vi kan bli tatt hånd om ordentlig, mens vi stenger ned og ser å bli kvitt dette koronaviruset.»

Autoworker Rank-and-File Safety Committee Network holder sitt neste møte mandag den 19. april kl 19:00 – Eastern time zone. Vi oppfordrer Volvo Truck-arbeidere, Stellantis-arbeidere og andre bilarbeidere til å registrere seg og delta.