Den politiske krisen i Frankrike tiltar siden 21. april-publiseringen av et brev fra mer enn 20 pensjonerte generaler, som siden er undertegnet av mer enn 7 000 militærpersonell, som truer et coup d’état.

Det politiske etablissementet og hovedstrømsmediene har forsøkt å dekke over betydningen av brevet, og skjule for befolkningen eksistensen av fascistnettverk på de høyeste nivåer av staten og militærapparatet, og deres forberedelser for diktatur.

Le Monde, landets mest leste dagsavis, har så godt som ikke skrevet noe om brevet, etter først i flere dager å ha opprettholdt full taushet om det. Den første artikkelen, publisert den 26. april på side 10 i den trykte utgaven, fokuserte på tilsvaret fra Marine Le Pen, partileder for det høyreekstreme Nasjonal Samling [Rassemblement National], som hyllet brevet og oppfordret generalene til å støtte hennes 2022-valgkamp. Siden har Le Monde viet to ytterligere artikler til emnet.

Det politiske etablissementet jobber bevisst med å bagatellisere det som har skjedd. Hélène Conway-Mouret, senator for Sosialistpartiet (PS) og medlem av Senatets kommisjon for utenriksaffærer, satte tonen der hun hevdet at brevet var en «storm i en tekopp. Det er viktig å sette ting i rett relasjon til hverandre, i en verden der hver eneste liten endring blir ansett å være en omveltning. Det forberedes ikke noe coup d’état i Frankrike.»

Jean-Marc Todeschini, PS-senator fra Moselle og tidligere statssekretær for veteraner, klaget over at brevet «utgjør et problem, fremfor alt for det image det formidler om de militære styrkene».

President Emmanuel Macron har opprettholdt en total taushet om brevet, og har i stedet valgt å la ministrene respondere på det. Ingen regjeringsmedlemmer har antydet at forfatterne burde bli kriminelt siktet for å ha truet med et statskupp, eller at det må etterforskes hvilke nettverk som allerede eksisterer, og hvilke forberedelser de allerede har gjort.

Forsvarsminister Florence Parly var den første regjeringsrepresentanten som tok for seg saken på søndag kveld, fire dager etter offentliggjøring og mer enn én dag etter Marine Le Pens offentlige appell. Hennes kommentarer var i vesentlig grad et angrep på Le Pen fra høyre, for å ha undergravet militærapparatet og dets evne til å fungere som et instrument for forsvar av franske imperialistinteresser over hele verden.

«Madame Le Pens ord gjenspeiler en seriøs feiltolkning av militærinstitusjonen, hvilket er bekymringsfullt fra en som ønsker å bli sjef for de væpnede styrker,» skrev hun. «Politiseringen av de væpnede styrkene, som det ble foreslått av Madame Le Pen, ville svekke vårt militære verktøy, og derfor også Frankrike.»

Parly har gjentatte ganger understreket det faktum at underskriverne av brevet er pensjonerte, for å understreke brevets politiske ubetydelighet. Likevel er det velkjent at «pensjonerte» generaler og militærrepresentanter på høyt nivå opprettholder nære bånd med deres kolleger i aktiv tjeneste, og at de opptrer som deres offentlige ansikt utad nettopp med slike åpent politiske erklæringer. Parly kunngjorde i en ytterligere kommentar på mandag til France Info at det ville bli sanksjoner mot alle militæroffiserer i aktiv tjeneste som har signert brevet.

Nettstedet Place Armes, opprettholdt av brevets offentlig identifiserte redaktør, tidligere kaptein Jean-Pierre Fabre-Bernadac, inneholder ei liste over de første 1 500 underskriverne av brevet. Nettstedet hevder at antallet underskrivere siden har økt til mer enn 7 000, i løpet av dagene siden det ble publisert.

Brevet, som er en åpen trussel om å lansere et militærkupp, kombinerer hat mot muslimer med forakt for arbeiderklassens nabolag, og advarer for at «islamisme og horder fra banlieues [arbeiderklassens forsteder] fører til mange splittelser i nasjonen, omdanner den til territorier med ideologier i strid med vår konstitusjon.»

Det hevder at militære representanter, som «nasjonens tjenere, som alltid har vært beredt til å ta konsekvensene av våre handlinger, som det kreves av vår militære status, ikke kan være passive tilskuere overfor slike handlinger».

Dersom ingenting blir gjort av regjeringen, vil «selvtilfredshet ubønnhørlig fortsette å bre seg gjennom hele samfunnet, og til slutt framprovosere en eksplosjon og en intervensjon fra våre kamerater i aktiv tjeneste, i et farefullt oppdrag for å beskytte sivilisasjonens verdier og beskytte våre landsmenn på det nasjonale territoriet.»

«Vi ser at det ikke er mer tid til nøling, ellers vil borgerkrig i morgen sette en stopper for det voksende kaoset, og dødsfallene, som dere vil være ansvarlige for, vil bli i tusener.»

Dersom slike åpne trusler om et militærkupp sirkulerer er det fordi forberedelsene til et kupp blir diskutert, og lagt, på høye nivåer i statsmaskina. I nabolandet Tyskland har det allerede blitt avslørt at fascistnettverk i militæret har gjort vidtrekkende forberedelser for en «dag X», har samlet lister over venstreorienterte politikere som skal myrdes, og har anlagt lagre av våpen og forsyninger.

Macron-regjeringen frykter langt mer en bevegelse av arbeiderklassen enn et fascistisk coup d’état. Derfor er den fast bestemt på å dekke over betydningen av generalenes brev. Dessuten baserer fascistbrevet seg stort sett på den antimuslimske kampanjen Macron-administrasjonen har ført. Brevets argument som fordømmer den angivelige faren for en muslimsk «separatist»-bevegelse i Frankrike gjenspeiler hovedlinja i Macrons «antiseparatisme»-lov, som er rettet mot de mer enn fem millioner muslimene i Frankrike.

Midt under pandemien er Macrons antimuslimske kampanje innrettet på å få splittet arbeiderklassen og få avledet oppmerksomheten fra regjeringens morderiske politiske orienteringslinje om å la viruset spre seg ukontrollert i befolkningen, for å forhindre enhver begrensning på storselskapenes profittgenerering.

Macron selv forflytter seg raskt for å bygge opp en politistats styrker. Regjeringen vedtok nylig sin «global sikkerhets»-lov, som åpner muligheten for kriminelt å forfølge sivile som filmer og publiserer handlinger av politibrutalitet. Gjennom hele 2018 anvendte opprørspolitiet tåregass, stungranater, gummikuler og angrepshunder for å undertrykke «gul vest»-protestene mot sosial ulikhet. Macron selv hyllet beryktet krigstidens fascistdiktator Pétain som en «stor soldat».

Det er ingen progressiv fraksjon av det politiske etablissementet som motsetter seg vendingen til diktatur. Kapitalistdemokrati, ridd av historisk uforlignelige nivå av sosial ulikhet, bryter sammen over hele verden. I USA forsøkte tidligere president Trump å igangsette et statskupp den 6. januar, for å omgjøre resultatene av presidentvalget. I Spania etterlyser pensjonerte generaler åpent en militærregjering, og massakreringen av «26 millioner» venstrevelgere og deres familier.

Den eneste responsen på dette pådrivet til diktatur ligger i den politiske mobilisering av arbeiderklassen som en samlet styrke, på et internasjonalt plan, i kampen for sosialisme. Kommende lørdag, den 1. mai, avholder World Socialist Web Site et internasjonalt online-stevne for å skissere et handlingsprogram for arbeiderklassen, for organiseringen av dens kamp mot styringsklassens morderiske respons på koronaviruspandemien og pådrivet til krig og diktatur. Vi oppfordrer alle våre lesere til å registrere seg, og legge planer for å delta.