Hviterusslands president Alexander Lukasjenko mobiliserte på søndag militære fly for å tvinge et Ryanair-jetfly til å lande i Minsk da flyvningen passerte gjennom hviterussisk luftrom, der flere av passasjerene ble arrestert, deriblant den 26-år-gamle journalisten Roman Protasevitsj.
Lukasjenko sendte opp en MiG-29-jetjager for å tvinge Ryanair-flyet fra Athen til Vilnius i Litauen til kursendring, til Minsk lufthavn. Der ble Protasevitsj og hans kjæreste Sofia Sapega, ført av flyet og over i forvaring. «En dødsdom venter meg,» skal Protasevitsj angivelig ha sagt til andre passasjerer som ble arrestert av hviterussiske myndigheter, mens deres eiendeler ble gjennomsøkt av snifferhunder. Protasevitsj, Sapega og tre andre ble til slutt ført vekk.
Arresteringen av Protasevitsj og de andre kidnappet fra Ryanair-jetflyet er et flagrant angrep på demokratiske rettigheter. Mens Protasevitsj er en talsmann for den prokapitalistiske, høyreorienterte opposisjonen, er den tvungne kidnappingen rettet mot all opposisjon mot oligark-regjeringen til Lukasjenko – framfor alt den voksende motstanden fra arbeidere på tvers av hele Hviterussland.
Det skal bemerkes at Lukasjenko fikk ideen til hans internasjonale piratgjerning fra USA og europeiske makter. USA har gjentatte ganger, og på tvers av hele Europa, utført «utenomjuridiske overleveringer» [‘extraordinary renditions’] – begrepet anvendt for illegal snapping av personer uten behørig prosess eller rettssak – og tvang i 2013 ned privatflyet til Bolivias president Evo Morales.
NATO-maktene har imidlertid respondert på Lukasjenkos blatant illegale handling med opptrapping av deres egen kampanje av trusler og militære provokasjoner rettet mot Hviterussland og landets viktigste internasjonale allierte, Russland. Tirsdag kveld kunngjorde et EU-toppmøte blokkering av investeringer i Hviterussland, og lukkingen av EUs luftrom for hviterussiske flyselskaper, så vel som en omlegging av EU-flyvninger for å unngå Hviterussland og landets luftrom. Parallelt med disse forsøkene på å avskjære og isolere landet, intensiverer NATO militære trusler mot Russland.
Robert Habeck, partileder for Tysklands De Grønne, har oppfordret NATO til å bevæpne ytrehøyre-regimet i Ukraina, installert i Kiev i 2014 i et NATO-støttet putsch, rettet mot Russland. Til-og-med da Kiev-regimet kalte for militæraksjon for å gripe Russlands strategiske marinebase ved Sevastopol på Krim-halvøya, insisterte Habeck på at ukrainske fordringer om NATO-våpen og støtte er «berettiget» og «vanskelige å avvise». Han uttalte seg i går kveld til radiokanalen Deutschlandfunk, hvor han la til at NATO-medlemskap for Ukraina «ikke måtte tas av bordet».
Mens EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kalte Lukasjenkos handling en «kapring», erklærte USAs utenriksminister Antony Blinken dem for «frekke og sjokkerende». Tysklands kansler Angela Merkel fordømte på hennes side kynisk «hviterussiske myndigheters enestående handlinger».
NATO-maktenes bestrebelser for å anvende Lukasjenkos pirathandling for berettiget eskalering av deres trusler mot Hviterussland og Russland, er tvers igjennom hyklerske. Samtidig som de fordømmer kidnappingen av Protasevitsj holder Washington og London WikiLeaks-redaktøren Julian Assange fengslet for hans avsløring av sannheten om NATOs krigsforbrytelser i Irak, Afghanistan, og andre steder.
Merkel fordømte Lukasjenkos angivelige «enestående» handling som om hun hadde glemt presedensen hennes egen regjering, og dens NATO-allierte, satte for Lukasjenkos bøllete handling. I 2013 stengte flere EU-land deres luftrom for et fly som førte den bolivianske presidenten Evo Morales, og tvang det til å lande i Østerrike for gjennomsøkning, etter mistanke om at NSA-varsleren Edward Snowden var ombord.
NATO-maktene har lenge tråkket på folkeretten mens de utvikler deres egne politi-stat-regimer. Deres omdirigering av Morales’ flyvning etterfulgte et tiår der de utviklet et system med «extraordinary renditions», der fanger fastholdt i et nettverk av «black sites» – hemmelige fengsler forvaltet av CIA og europeiske makter – før de ble sendt til diktaturer over hele verden for å bli torturert. Det britiske politiets pågripelse av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange i Ecuadors London-ambassade i 2019, og hans opprettholdte forvaring ble, og blir fortsatt utført med forakt for folkeretten.
Hykleriet i NATOs kritikk av Lukasjenko er så tydelig at pressekanaler som promoterer antiRussland-kampanjen har blitt tvunget til å adresse det. Dette var tilfelle med New York Times’ krigshissende lederartikkel, med tittelen «En statsponset skyjacking kan ikke bli ubesvart». Mens artikkelen utilslørt uttalte at «Avskrekking ... har mislyktes», og antydet at en eller annen form for militær handling burde vurderes, forsøkte Times å adressere de skrikende motsigelsene som undergraver artikkelens trusler mot Hviterussland.
Av frykt for at «Morales ville innvilge Mr. Snowden asyl og hadde tatt ham ombord på sitt fly hjem,» skrev Times, tvang NATO hans fly «til å lande i Østerrike. Da embetsfunksjonærer fastslo at Mr. Snowden ikke var ombord, fikk Morales lov til å fortsette hans reise. Ramaskriket, spesielt fra Latin-Amerika, var voldsomt. Mye av kritikken rettet mot Obama-administrasjonen på det tidspunktet var berettiget. Men det er en forskjell mellom å nekte et fly overflyvning og det å tvinge et kommersiell jetfly til å lande basert på en falsk alarm, ledsaget av et krigsfly.»
Dette er en politisk travesti. Hadde offisielle embetsrepresentanter fra USA og NATO funnet Snowden ombord på Morales’ fly ville de ha pågrepet og arrestert ham, for å true ham med fengsel eller henrettelse, for å ha avslørt den elektroniske massespioneringen NATO-makter har utført mot deres egne befolkninger. Der de opererer med de samme bøllemetodene som Lukasjenko, har de skitne hender når de prøver å piske opp en krigsfeber mot ham.
Slik krigshissende propaganda er ikke drevet av bekymring for demokratiske rettigheter, men av jakt etter geostrategiske fordeler i det tidligere Sovjetunionen, og av bestrebelser for å få undertrykt voksende klassespenninger på hjemmebane. Mer enn 1,5 millioner mennesker har dødd av Covid-19 i NATO-landene, på grunn av at de har nektet å føre en vitenskapelig basert politisk orientering – og i stedet oppfordret til å «leve med viruset», med den franske presidenten Emmanuel Macrons formulering. Sosialt raseri er på vei mot eksplosive nivåer.
Det er ikke støtte for de ulike høyreorienterte operasjonene knyttet til Protasevitsj å si han i siste instans blir målrettet av Lukasjenko av svært like grunner: Det å få undertrykt voksende politisk opposisjon i arbeiderklassen.
Protasevitsj er en tidligere redaktør for NEXTA, et sosialmedieutløp for den hviterussiske promarked-opposisjonen med hovedbase i Polen, som kom til prominens samtidig som masseprotestene mot Lukasjenkos tyveri av presidentvalget i august 2020. Videoene NEXTA sirkulerte oppmuntret ikke bare til protestene, men utløste også en massebevegelse av den hviterussiske arbeiderklassen, forsterket av harme over den europeiske styringselitens likegyldighet overfor spredningen av Covid-19.
Streiker brøyt ut innen bransjene gruvedrift, bilindustri, kjemisk prosessering, i helsevesenet og den farmasøytiske industrien, så vel som på skoler og universiteter.
Lukasjenkos kidnapping av Protasevitsj er ikke bare rettet mot NEXTA og organisasjonens samarbeid med høyreorienterte, antiRussland-regimer som de i Polen og Ukraina. Framfor alt tar det sikte på å blokkere gjenoppblomstringen av arbeiderklassens inntreden i det politiske liv på den tidligere Sovjetunionens territorium, tre tiår etter at det stalinistiske byråkratiet oppløste Sovjetunionen og i 1991 med politi-stat-terror metoder restaurerte kapitalismen.
Lukasjenko-regimet jobber nå for å presse tilståelser ut av Protasevitsj, som kan berettige hans henrettelse. De hviterussiske arbeidernes bevegelse i fjor var et spontant utbrudd av klasseraseri mot politiundertrykking, som verken var forventet eller ønsket av promarked-opposisjonen. Uansett, hviterussiske myndigheter slapp tirsdag kveld ut en video der Protasevitsj var tvunget til å erklære: «Jeg fortsetter å samarbeide med myndigheter som har oppgaven med etterforskningen, og jeg kommer med bekjennelser relatert til organiseringen av masseforstyrrelser i Minsk.»
Hviterusslands rettsvesen dømte i oktober NEXTA skyldig i «ekstremisme», en forbrytelse som medfører dødsstraff. Dødsstraff-fengslede i Hviterussland blir henrettet ved daggry, med et skudd i bakhodet.
Disse begivenhetene understreker igjen at det eneste sosiale grunnlaget for demokratiske rettigheter i dag er arbeiderklassen, mobilisert i en internasjonal kamp mot kapitalistregjeringer som alle skjener i retning av diktatur og krig.