Flere hundre av Paris’ renovasjons- og avløpsarbeidere demonstrerte på tirsdag mot reformene for byens ansatte i offentlige tjenester, satt til å tre i kraft den 1. januar 2022, med en okkupasjon av storbyens rådhus. Anne Hidalgo, borgmester/byrådsleder for Sosialistpartiet (PS) i Paris, og politiprefekturet responderte med politiundertrykking, der de jaget vekk de streikende og påla dem tunge bøter.

Renovasjon- og avløpsarbeiderne ansatt av bykommunen demonstrerte først foran rådhuset før de tok seg inn på bygningens gårdsplass. Der klatret noen opp på bygningens tak, medbrakt røykbomber. Flere hundre sto igjen nedenfor. På taket foldet de streikende ut et banner, som erklærte: «Hidalgo ofrer heltene.»

Med sent varsel om møtested, som ble formidlet først tirsdag morgen, kom gaterenholdere og avløpsarbeidere seg ved 07:00-tida inn i bygningen uten noen hindringer, ifølge avisa Libération. En delegasjon av demonstrantene ble mottatt halvannen time senere av rådhusets sekretariat. Etter møtet grep politiet inn, omringet demonstrantene og bøtela dem med € 135. Politiet gikk hardt til verks mot arbeiderne, og angivelig ble tre skadd.

En demonstrant som foretrakk å være anonym fortalte til 20 minutes: «Når andre holder seg innendørs, er vi ute, enten det regner, blåser eller snør. Mange kolleger har rygg- eller skulderproblemer. Det er absolutt ikke som det skal være.»

Andre bemerket at de er på frontlinja for responsen på koronaviruspandemien. «Vi er i folks søppeldunker, vi har ikke engang hatt munnbind,» sa Jerome, en 37 år gammel renovasjonsarbeider.

Han la til: «Jeg var gaterenholder i flere år før jeg ble renovasjonsarbeider. Kona mi er sykepleier, og jeg kan forsikre dere om at gaterenholderes skift er verre enn hennes, enda så slitsomme de er.» En annen kommuneansatt advarte Libération om at «dette er en bevegelse som kan bli mer resolutt, dersom rådhuset fastholder sin posisjon. Vi har mange andre aksjonsformer.»

Forrige onsdag og torsdag mobiliserte kommuneansatte utenfor rådhuset for å fordømme «et sosialt kutt», etter oppfordring fra fagforeningen for Paris’ rådhus bykommuneansatte. Ved slutten av april skrev Amélie de Montchalin, nasjonal minister for Transformasjonen av offentlige tjenester, et brev som avviste Anne Hidalgos forespørsel om en ekstra periode før implementeringen av reformen, og ba henne respektere den fastsatte datoen 1. januar 2022.

Ifølge informasjon fra avisa Le Monde pågår det forhandlinger mellom fagforeningene og byrådet i Paris, som forsøker å finne et kompromiss. Fagforeningene har kalt for en ny demonstrasjon i dag.

Som arbeideren Jerome bemerket har offentlig ansatte spilt en viktig rolle for vedlikeholdet av infrastrukturen og for omsorgen for syke, som har utsatt dem for virusets dødelige fare. Det er ei kløft mellom allmennhetens støtte for offentlig ansatte og den bedragerske applausen som tilbys av regjeringen og det politiske etablissementet, som i flere tiår har ført et fullskala angrep på deres sosiale oppnåelser.

Reformen av offentlige tjenester er et bredere angrep på de sosiale vinningene og demokratiske rettighetene oppnådd av arbeiderklassen etter andre verdenskrig, eksempelvis den status de kommuneansatte har nytt. For renovasjonsarbeiderne vil reformen bety 8 færre fridager i året.

Lokale byråd vil ha ett år etter deres gjenvalg til å implementere eller reforhandle denne endringen.

Reformen sørger også for en utvidelse av bruken av kontraktsarbeid, og avgrenser arbeidernes rett til å streike. Den inkluderer en obligatorisk minimumstjeneste for å garantere kontinuiteten i offentlige tjenester. Forhåndsvarsel må gis innen 48 timer før en streik innledes, en periode som må omfatte minst én virkedag.

Dessuten hever reformen den effektive pensjonsalderen, som er hovedårsaken til vreden til Paris-renovasjonsarbeiderne som demonstrerte foran rådhuset.

Offentlig ansatte i yrker som medfører risiko, eller som forårsaker høye nivå av utmatting, tilhører den såkalte «aktive kategorien». Denne klassifiseringen gjør at de kan pensjonere seg tidligere enn andre. Avhengig av hvilken jobb de utfører kan de gå av med pensjon ved fylte 52 eller 57 år. Med den kommende reformen vil bare politibetjenter, gendarmer og fengselsvoktere forbli i denne «aktive kategorien». For andre arbeidere vil tilhørighet i denne kategorien erstattes av åpningen av en såkalt profesjonell personlig konto, som tillater pensjonering først ved 60 år.

Stilt overfor Hidalgos og Macrons overdrevne undertrykking av streiker er det viktig å mobilisere arbeiderklassen i bredere grad, som har blitt rammet av flere tiår med innstramminger og tiltakende ulikhet, som nå forverres av pandemiens innvirkninger.

Ett år etter starten av den globale pandemien vokser sosialt raseri blant ungdom og arbeidere mot «flokkimmunitet»-politikken som har blitt fulgt av regjeringer over hele Europa. Globalt har den forårsaket flere millioner dødsfall, og bare i Frankrike mer enn 100 000. Verdens helseorganisasjon (WHO) har selv bemerket at disse dødsfallene i stor grad kunne ha vært unngått.

Arbeidere i offentlige tjenester kan imidlertid ikke forvente noe fra fagforeningene. Reformloven ble vedtatt i 2019, men har ikke ført til noen oppfordringer til engang begrenset mobilisering fra fagforeningenes side, som forhandlet fram reformen med Macron. Fagforeningene er ikke i stand til noen seriøs kamp mot denne reformen, men gjør hva de kan for å holde kontroll med arbeidernes raseri.

Fagforbundsapparatene støttet EUs stimulanspakke, som har besørget hundretusenvis av euro av offentlige midler for en restrukturering av den franske og europeiske økonomien. Enorme summer flyter inn til de lokale arbeidsrådene, og derfra til fagforbundsapparatenes ledelser. En kamp for forsvaret av de offentlig ansattes sosiale oppnåelser, og for hele arbeiderklassens bredere sett, fordrer en politisk kamp mot Macrons og EUs autoritære og kriminelle politikk. For dette formålet må arbeiderne bryte med fagforeningene og deres politiske allierte.

Parti de l’égalité socialiste (PES), det franske Socialist Equality Party, oppfordrer arbeidere i kamp i Frankrike til å melde seg med i Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer (IWA-RFC) som er lansert av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), for å forene arbeidernes kamper i Frankrike og over hele verden.