USA fortsetter sine provokasjoner over Taiwan, for å skru opp trykket på Beijing. Både Det demokratiske partiet, med Joe Biden-administrasjonen i front, og Det republikanske partiet manøvrerer for å undergrave «Ett Kina»-politikken, uten åpent å krysse Beijings røde linje om anliggendet, en agenda som risikerer krig.

Sist fredag introduserte Brad Sherman, Demokrat-medlem i Representantenes hus, og Steve Chabot, hans Republikaner-kollega, en lovproposisjon for Kongressen kalt Taiwan Diplomatic Review Act, som vil ombenevne TECRO – Taipei Economic and Cultural Representative Office, til Taiwan Representative Office, Taiwans Representative Kontor.

TECRO er navnet på Washington-kontoret til Taiwan Council for US Affairs (TCUSA) – Taiwans råd for amerikanske affærer – som fungerer som Taipeis de facto ambassade, ettersom USA ikke har noen formelle diplomatiske relasjoner med Taiwan. TCUSA er det relativt nye navnet på organet som fram til 2019 var kjent som Coordination Council for North American Affairs (CCNAA), Koordineringsrådet for nord-amerikanske affærer.

Lovproposisjonen vil, skulle den bli vedtatt, oppfordre USAs utenriksminister til å gå i forhandlinger med Taipei om å gi kontoret ny benevnelse. Representanten Sherman uttalte åpent den bredere politiske begrunnelsen: «Dette lovforslaget sier ganske enkelt at det er på tide for utenriksdepartementet og Kongressen å iverksette tiltak for å heve vårt forhold til Taiwan. Vi bør også ta grep for å oppmuntre til mer robust engasjement mellom offisielle amerikanske og taiwanske embetsrepresentanter.»

Det fremmede lovforslaget vil også endre den diplomatiske statusen til taiwanske representanter i Washington ved å opprette en spesiell visumkategori. Disse offisielle embetsfunksjonærene innvilges foreløpig ikke diplomatiske visa, men i stedet investorvisa. Endringen er ment å legge til rette for nærmere relasjoner mellom amerikanske og taiwanske embetsrepresentanter, i tråd med agendaen satt under Trump-administrasjonen.

Den inkluderer også loven Taiwan Envoy Act, som vil bety at nye direktører utnevnes til American Institute i Taiwan – Det amerikanske Taiwan-instituttet, USAs de facto ambassade på øya – som da vil bli pålagt å innhente Senatets bekreftelse, som det gjelder for ambassadører.

Målet med disse endringene er å heve Washingtons relasjoner med Taipei, der USA forbereder seg på konflikt med Beijing. Taiwan er ei selvstyrt øy som USA og andre land anerkjenner under «Ett Kina»-politikken som kinesisk territorium. I 1949 ble Chiang Kai-sheks nasjonalistiske parti Kuomintang beseiret i Den kinesiske revolusjonen og ble tvunget til å flykte til Taiwan, tidligere en koloni under Japan, som ble returnert til Kina etter andre verdenskrig.

Fra da av og fram til 1970-tallet anerkjente USA Taipei-regjeringen som den legitime for hele Kina. Taipei satt til-og-med i FNs sikkerhetsråd som et permanent medlem helt fram til 1971, da Taiwan ble utvist fra FN og Beijing ble anerkjent som Kinas representant. I 1979 kuttet Washington formelle bånd med Taiwan og anerkjente Beijing som Kinas regjering, mens den opprettholdt «Ett Kina»-politikken.

Det å anerkjenne Taiwan som et uavhengig land, eller å legge forholdene til rette for at Taipei kan erklære uavhengighet, er en alvorlig trussel mot Beijing. Det regjerende kinesiske Kommunistpartiet vil ikke tillate at Taiwan anvendes som ei utskytningsrampe for krig mot Kina, eller setter presedens for vestlige makter til å skjære opp det eksisterende kinesisk territorium i regioner som Hong Kong, Xinjiang og Tibet, mens de returnerer landet til en semi-kolonistat. Som sådan representerer Taiwan ei rød linje for Beijing, som har uttalt at Kina vil gå til krig dersom

Taiwan noen gang erklærer uavhengighet.

Beijings frykt for angrep er ikke ubegrunnet, som det framgår av dokumenter nylig publisert av Daniel Ellsberg, som på 1970-tallet lekket Pentagon Papers. De nye publikasjonene avslørte at Washington i 1958 hadde vært beredt til å igangsette atomvåpenangrep mot store kinesiske byer, bare fem år etter slutten av Korea-krigen. Den dag i dag fortsetter Washington å engasjere seg i regimeendringsoperasjoner over hele verden, og har etterlatt land som Ukraina, Libya og Irak fullstendig ødelagt.

Krigsfaren har ikke gitt Washington noen grunn til tilbakeholdenhet der USA kryper nærmere å velte «Ett Kina»-politikken. Sist torsdag uttalte Christopher Maier, utnevnt kandidat til stillingen som viseforsvarsminister for spesialoperasjoner og lavintensitetskonflikt, under en senatshøring at USA burde bistå med opplæring av Taiwans spesialoperasjonsstyrker, som faktisk sett er forberedelser for geriljakrigføring mot Kina.

Maier uttalte: «Jeg mener virkelig det er noe vi bør vurdere sterkt, når vi tenker på konkurranse på tvers av bredden av forskjellige kapasiteter, som vi kan anvende, [spesialoperasjonsstyrker] som en viktig bidragsyter til dette.»

Han ble støttet av den høyreorienterte senatoren Josh Hawley, som støttet Donald Trumps påstander om et stjålet valg. Hawley foreslo at USA skal trene styrker som lignet de de hadde trent på Balkan, en region skåret opp av amerikansk og europeisk imperialisme, som etter oppløsingen av Sovjetunionen stupte ut i krig.

Washington har siden 1979 støttet Taiwan militært, inkludert med opplæring av tropper, selv om dette ikke er offisielt vedgått. I november i fjor bekreftet Taiwans marinekommando at amerikanske marinesoldater [US Marines] var på Taiwan for treningsøvelser, den første offentlige vedgåelsen av slike øvelser på over 40 år. Taipeis departement for nasjonalt forsvar og det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon trakk seg tilbake fra denne innrømmelsen, gitt implikasjonene av et sammenstøt med Beijing. Derfor ville offisielle treningsøvelser sette en farlig presedens.

Alexander Huang Chieh-cheng, en professor for internasjonale relasjoner og strategiske studier ved Taipeis Tamkang-universitet, fortalte til avisa South China Morning Post: «[Forbedring og utvidelse av] omfanget av samarbeid mellom USA og Taiwan om opplæring for spesialoperasjoner og irregulær krigføring ... vil definitivt gjøre Beijing opprørt, og legge vanskeligheter til relasjonene USA-Kina og på tvers av stredet.»

Washington har siden Biden tiltrådte i januar også oppmuntret Japan til å innta en mer krigshissende holdning mot Beijing. Etter et toppmøte sist torsdag mellom EU-ledere og Japans statsminister Yoshihide Suga, ga de to sidene ut en fellesuttalelse som oppfordret til «fred og stabilitet på tvers av Taiwan-stredet», den første gangen Japan og EU har inkludert Taiwan i en slik uttalelse.

Språket er nesten identisk med det Biden og Suga brukte etter deres toppmøte i april. Japans

involvering har en spesiell betydning siden Taiwan var en japansk koloni fra 1895 til 1945, etter å ha grepet øya fra Kina under den første Kina-Japan-krigen.

Ingen av disse intrigene har noe å gjøre med å forsvare demokratiet på Taiwan eller andre steder i Asia-Stillehav-regionen. De er fremfor alt innrettet mot å eliminere Kina som en økonomisk og strategisk konkurrent for amerikansk imperialisme, selv om det innebærer faren for å starte en forødende global krig.