Ytrehøyre-gangsteren Sedat Pekers videoer, der han kommer med detaljerte påstander om tilknytningene mellom mafiaen og Tyrkias politiske etablissement, fortsetter å skake president Recep Tayyip Erdoğans regjering og hans Parti for Rettferdighet og Utvikling (AKP).

Hans nyligste videoer har tatt for seg tyrkisk engasjement i USA-ledede kriger i Midtøsten og Nord-Afrika, og Erdoğans AKP-regjerings resulterende konflikter med landets imperialistiske NATO-«allierte». Med nesten 80 millioner visninger fokuserer Pekers videoer på konflikter innen dettyrkiske statsapparatet, og på den nærmeste kretsen rundt Erdoğan.

Peker, som ikke har målrettet Erdoğan direkte, men sålangt kun hans medarbeidere, sa nylig at han vil adressere Erdoğan direkte i hans neste video: «Vår president, bror Tayyip, kalte meg en internasjonal konspirasjon, uten å nevne mitt navn. Når møttes vi, når var vi ansikt til ansikt, det vil jeg forklare i neste video. Du er vår storebror. Vi skal ta våre avskjeder.»

Han sa at han ville poste denne videoen etter Erdoğans møte med USAs president Joe Biden, den 14. juni, og pekte på den internasjonale karakteren av kampanjen han fører.

Midt i en utdypende økonomisk krise og et voksende sosialt raseri, som forverres av den morderiske responsen på pandemien, undergraver Pekers påstander Erdoğan og hans regjeringsparti AKP. Innvirkningene tvang til slutt Erdoğan, som har forholdt seg taus i flere uker, til å avgi en uttalelse der han forsvarer innenriksminister Süleyman Soylu. Erdoğan beskrev Pekers beskyldninger som del av en internasjonal sammensvergelse for å styrte hans regjering.

Da han uttalte seg ved slutten av mai, sa Erdoğan: «Vi har stått sammen med vår innenriksminister [Soylu] i hans kamp mot kriminelle, og terroristgrupper; vi er fortsatt ved hans side, og vil stå sammen med ham.» Han sa: «Disse [videoene] er organisert av internasjonale organisasjoner under forskjellige navn,» og la til: «Vi skal bringe disse kriminelle til vårt land, og overlevere dem til rettsapparatet.»

Erdoğan angrep landets opposisjonspartier og hevdet at de stoler på Pekers «bakvaskelser», etter at Kemal Kılıçdaroğlu, partileder for opposisjonens Republikanske Folkeparti (CHP), på tirsdag sa: «Den tredje partneren i Folkets Allianse [mellom AKP og MHP, regjeringspartiets ytrehøyre-allierte Nasjonalistbevegelsens Parti] er mafiaen.»

Soylu sa i en fjernsynsopptreden den 25. mai: «Jeg er ikke motivet, målskiva er Tyrkia. Deres påstander og bakvaskelser er helt tomme, men de retter seg mot staten.» Han knyttet denne angivelige operasjonen til konflikter mellom Ankaras interesser og amerikanske kriger i Midtøsten.

Han sa: «I dag er det et forsøk på å etablere en stat i det nordlige Syria. Antallet amerikanske baser i Syria økte i årene 2020 og 2021 fra 6 til 14. Det finner også sted et økonomisk angrep mot Tyrkia. De ønsker å se Tyrkia falle til en posisjon lik land som Syria, Libanon og Irak. Dagene 17. til 25. desember [korrupsjonskandale], dagene 6. og 7. oktober [Kobane-protesterer i Tyrkia] og [det NATO-støttede kuppforsøket] dagen 15. juli [i 2016] ... I alle disse hendelsene ble Tyrkia gjort til gjenstand for en operasjon.» [O. anm.: lenkene er til engelske tekster]

Peker slapp sist lørdag en video fra en Facetime-samtale med Serdar Ekşi, mannen til Erdoğans niese, der de diskuterte våpenleveranser til Al Qaida-tilknyttede islamistmilitser i Syria. Under den vennligsinnede videosamtalen sa Ekşi at han møtte «Pelikanister», og han ba Peker om ikke å komme med ytterligere uttalelser om denne gruppa. «Pelikanistene» blir beskrevet som en fraksjon innen AKP, som inkluderer Erdoğans svigersønn og tidligere finansminister, Berat Albayrak.

I hans åttende video diskuterte Peker påståtte tyrkiske våpenleveranser til Al Nusra, Al Qaida-greina i Syria, som er støttet av NATO-makter og Gulf-monarkier.

Det er et ubestridelig faktum at i krigen i Syria er NATO-støttede islamistgrupper bevæpnet og finansiert av CIA, Gulf-monarkiene og Tyrkia. Det er også kjent at CIA og det tyrkiske nasjonale etterretningsbyrået (MİT) har besørget lastebillass med våpen. I 2014, midt under dype konflikter i den tyrkiske styringsklassen, pågrep en Gendarmerie-operasjon lastebiler som angivelig tilhørte MİT. I hans uttalelse hevder Peker at etter at MİT-lastebilene ble avslørt forberedte han et prosjekt for å besørge «UAV-er (dvs. droner), klær, radioer, stålvester – men de er for mange i antall, nok for alle krigerne der.»

«Vi snakket prosjektet med en parlamentarikervenn. Han formidlet denne ideen til de nødvendige offisielle embetsrepresentantene. Og så sa de: ‘Vi kan besørge deg ekstra lastebiler, og de kan dra sammen med dine lastebiler,’» sa han, før han la til: «Vi sendte alt utstyret. Men andre kjøretøy skulle [til Syria] under mitt navn. Vi trodde at disse skulle til turkmenere andre steder. Vi visste ikke hva som var oppå dem. Jeg mener, det var våpen.»

Peker påsto bare at den operasjonen ikke var organisert av MİT, men av SADAT. Selskapet International Defense Consulting Construction Industry and Trade Inc. (SADAT) ble grunnlagt i 2012, og definerer seg selv som «et selskap som tilbyr rådgivning og militær opplæring innen forsvarsfeltet». Det ryktes at det driver operasjoner i mange regioner, i den tyrkiske statens interesse.

SADAT bedriver militære rådgivningsaktiviteter i minst 22 muslimske land, ifølge den franske etterretningstjenestens tankesmie French Intelligence Research Center. Det er også påstander om at SADAT har støttet styrkene som slåss mot den fransk- og russisk-støttede LNA-hæren til Khalifa Haftar i Libya. Det føderale russiske nyhetsbyrået hevdet at SADAT-team brakte Free Syrian Army-militser til Libya for å bekjempe Haftars styrker. SADAT-grunnleggeren Adnan Tanrıverdi ble en av Erdoğans mest prominente rådgivere etter NATO-kuppet i Tyrkia i 2016.

Peker påsto også at avgangen til Fayez al-Sarraj, statsministeren for den Tyrkia-støttede libyske GNA-regjeringen for nasjonal forsoning, var forårsaket av harme innen libyske forretningskretser på anbud som ble tildelt tyrkiske selskaper. «Vår president sa til ham [Sarraj]: ‘La disse anbudene bli gitt til disse, og sånne selskaper.’ Så sa han [Sarraj] opp, alle spurte hvorfor han trakk seg, og jeg visste heller ikke. Jeg har nettopp fått vite det.»

Tidlig i fjor sendte Tyrkia soldater og islamist-opprørere for å støtte Sarrajs Tripoli-baserte GNA-regjering – Government of National Accord. Haftars LNA-hær – Libyan National Army – ble på sin side støttet av Egypt, Saudi-Arabia, Russland, Frankrike og De forente arabiske emirater (UAE), der Peker angivelig oppholder seg. Slike konflikter [engelsk tekst] om olje og strategisk fordel i Libya og i det østlige Middelhavet, har flere ganger forårsaket eksplosive konfrontasjoner mellom franske og tyrkiske skip i regionen.

NATO-kriger i Syria og Libya førte til en pågående konflikt mellom Ankara og Tyrkias imperialist-allierte, så vel som de pågående konfliktene innen den tyrkiske styringsklassen.

Trekkene til Washington og de andre vesentlige imperialistmaktene om å snu ryggen til islamistmilitser og adoptere kurdiske nasjonalistmilitser som deres viktigste proxy-styrker i Syria framprovoserte en bitter konflikt med AKP-regjeringen. Denne uenigheten kulminerte i det NATO-støttede 2016-kuppforsøket, da Erdoğans regjering etablerte nærmere relasjoner til Kina og Russland, USAs viktigste rivaler.

Bare få uker etter det mislykkede NATO-støttede kuppforsøket for å få veltet Erdoğan beordret han den første tyrkiske invasjonen av Syria, Operation Euphrates Shield, rettet mot de USA-støttede kurdiske nasjonaliststyrkene Folkets beskyttelsesenheter (YGP). Dette ble etterfulgt av flere tyrkiske militæroperasjoner for å knuse den kurdisk-ledede proto-staten der, og få jaget YPG-militser tilknyttet Kurdistans Arbeiderparti (PKK) ut av regionen.

Pekers påstander kan ikke vurderes skilt fra den 30-år-lange imperialistkrigen og ødeleggelsen av Midtøsten, der hele det tyrkiske politiske etablissementet er medskyldige. Som World Socialist Web Site har forklart, uttaler ikke Peker seg som en venn av arbeiderklassen. Det avgjørende spørsmålet er arbeiderklassens uavhengige og internasjonale mobilisering, mot imperialismen og alle av borgerskapets fraksjoner.