Ytrehøyre-gangsteren Sedat Pekers beskyldninger skaker Tyrkias regjering

Ytrehøyre-gangsteren Sedat Peker la i løpet av de første uken i mai ut videoer med detaljerte påstander om tilknytninger mellom mafiaen og Tyrkias politiske etablissement. Disse beskyldningene har skaket president Recep Tayyip Erdoğans regjering og hans Parti for Rettferdighet og Utvikling (AKP), som allerede er sterkt diskredittert av partiets politisk kriminelle historikk under Covid-19-pandemien.

Ytrehøyre-gangsteren Sedat Peker [Kilde: YouTube-kanalen Sedat Peker]

Peker begynte å legge ut disse videoene etter at AKP den 9. april satte i gang politirazziaer for å arrestere medlemmer av hans bande, og 52 av dem ble tatt i forvaring. AKP meldte samtidig en internasjonal Interpol-ordre om pågripelse av Peker, som har bodd i Tyskland og på Balkan, og nå angivelig er i eksil i Dubai. Han hevder at hans flukt fra Tyrkia hadde velsignelsen til innenriksminister Süleyman Soylus, som i april 2020 en kort periode tilbød å trekke seg, midt under tiltakende offentlig harme over innenriksdepartementets misforvaltning av pandemien.

Det sosiale raseriet når nå eksplosive nivåer blant arbeidere, og Pekers beskyldninger – som er plausible, siden han er en høytstående insider, og Tyrkias styringselite er kjent for å være håpløst forviklet i offisiell korrupsjon og organisert kriminalitet – har blitt blitt bredt sirkulert. Videoene han har lagt ut på sosialmedier har allerede hatt over 50 millioner visninger. Den liberale avisa Gazete Duvar gikk så langt som til å promotere Peker, og hevdet han «ser ut til å anses som et protestikon».

I virkelighetens verden er én ting klart: Peker er ikke en varsler, og han snakker heller ikke som en venn av arbeiderklassen. Samtidig skal det tas med i betraktningen at det ligger i sakens natur at hva angår operasjoner som startes med utgangspunkt i den kriminelle underverden, da er den politiske opprinnelsen og målsetningene i utgangspunktet difuse.

Peker ble i 2007 dømt for forbrytelser som inkluderte bortføringer og forfalskning, og senere for å ha «dannet en væpnet terroristorganisasjon», i Ergenekon-rettssakene. Forøvrig var han delaktig i organiseringen av NATO-operasjoner under krigen i Syria, og har skrytt av tette bånd til amerikanske embetsrepresentanter. Han er ingen motstander av politikken for å blåse opp kapitalisters profitt på bekostning av menneskeliv, ved å holde skoler og ikke-essensielle arbeidsplasser åpne midt under massespredningen av viruset.

Peker angrep i hans første videoer Mehmet Ağar, som var innenriksminister i 1996 midt under ei bølge av utenomrettslige statsmord mot det forbudte kurdisk-nasjonalistiske Kurdistans Arbeiderparti (PKK).

Ağar, som fortsatt opprettholder tette tilknytninger til AKP, ble på den tiden mistenkt for bånd til narkotikakarteller. Peker hevdet at Ağar var eier av fem tonn narkotika som ble beslaglagt på vei fra Colombia til Tyrkia, og beskyttet fabrikken i Izmir som skulle håndtere narkotikaforsendelsen. Han påsto også at Ağar beslagla en aserisk forretningsmanns marina, og at hans sønn, AKP-nestlederen Tolga Ağar, voldtok ei kirgisisk kvinne som senere ble funnet død i hennes hjem.

Pekers senere videoer fikk en bredere oppmerksomhet ved at han målrettet AKP-ministre, og da spesielt Soylu og Erdoğans svigersønn, Tyrkias tidligere finansminister Berat Albayrak. Henvendt til Soylu, sa Peker: «Var det ikke du som besørget meg min politivakt? Var det ikke du som forlenget politiets vakt? Han intimiderer meg nå.» Han la til: «Var det ikke du som vendte meg mot Mr. [Berat] Albayrak? Sa ikke du: ‘Jeg styrer ikke İstanbul, det gjør Berat. De forbereder ei mappe på Sedat Peker. Jeg skal informere deg dersom det er noe farlig.’»

I det som ser ut til å være et forsøk på å skulle beskytte Erdoğan, la han til: «Alle vet at du undergraver Mr. Erdoğan. ... Du har omringet storebror Tayyip, du har kuttet hans kontakter med verden, og sagt at landet vokser, og alt sånt.»

De borgerlige opposisjonspartiene har, ikke overraskende, kritisert AKP. Kemal Kılıçdaroğlu, leder for Det Republikanske Folkepartiet (CHP) beskylder regjeringspartiet for å ha latt Peker unnslippe Tyrkia: «Visste de ikke hvor skyldig Sedat Peker var da han slapp ut til utlandet? Det visste de. Besørget de ham pass? Ja. Ble han sendt til utlandet? Ja.» Mithat Sancar, med-styreleder for det kurdiske nasjonalistiske Folkets Demokratiske Parti (HDP), krevde en parlamentarisk granskning.

Hykleriet i denne kritikken framgår av CHPs allianser med HDP og det høyreekstreme Gode Parti, en splittelse fra det høyreekstreme Nasjonalistbevegelsens Parti (MHP) som er tilknyttet [fascistbevegelsen] De grå ulver. Meral Akşener, leder for Det Gode Parti, kalte kortfattet Pekers anklager for «fryktelige», og «en fullstendig skam». Akşener tjente imidlertid som innenriksminister fra 1996 til 1997 og er en tidligere leder av MHP. Peker beklaget faktisk i en video at Soylu «gjorde meg til en fiende av Søster Meral».

Det som framkommer av disse beskyldningene, i etterkant av Donald Trumps historisk uforlignelige 6. januar-kuppforsøk på Capitol i Washington D.C., er kapitaliststyrets universelle forvitring. Alle fraksjoner av borgerskapet i Tyrkia, dypt forbundet til imperialisme og fiendtlig innstilt overfor arbeiderne, er tilknyttet høyreekstreme mafiakretser og er helt ute av stand til å etablere noe demokratisk styre. Deres politiske kriminalitet har blitt krast avslørt av alle Tyrkias borgerlige partiers samstemte fiendtlighet til en vitenskapsbasert politikk for sosial distansering under pandemien.

For å vurdere konteksten Pekers operasjon utspiller seg i, må man huske at NATO så nylig som i juli 2016 støttet det mislykkede kuppforsøket, som hadde som siktemål å velte og få myrdet Erdoğan, som gjengjeldelse for AKPs jakt på tettere økonomiske bånd med Moskva og Beijing. Forøvrig fordømte USAs president Joe Biden i desember 2019, da han enda først stilte som presidentkandidat, Erdoğan provoserende som en «autokrat», og Biden lovet å gå for hans fjerning.

Samtidig som Biden følte seg tvunget til offentlig å benekte at han oppfordret til et kupp, gjorde han likevel sine synspunkter klare. Biden oppfordret siden «til en helt annen tilnærming [til Erdoğan], og jeg gjør det klart at vi støtter opposisjonens lederskap. ... Han har en pris å skulle betale.» Biden oppfordret opposisjonspartiene «til å bli i stand til å konfrontere og beseire Erdoğan. Ikke ved et kupp, ikke ved et kupp, men gjennom valgprosessen.»

I denne konteksten er det bemerkelsesverdig at Soylu som i 2016 var arbeidsminister, og for tiden [o. anm.: den 25. mai, da WSWS publiserte denne teksten] er hovedmålet for Pekers videoer, under kuppet forsvarte Erdoğan og fordømte Washington. Soylu erklærte den gangen offentlig: «USA står bak kuppet.» En måned senere utnevnte Erdoğan Soylu til innenriksminister, for å lede Tyrkias interne politimaskin.

Soylu har respondert på Pekers videoer ved bittert å fordømme dem som en politisk operasjon. «I flere måneder hadde jeg forventet at et slikt scenario skulle oppstå. Denne mafia-drittsekken, som er virkemiddel for operasjoner i visse individers hender, har skadet så mange mennesker i dette landet med hans trusler og utpressing.» Han oppfordret Peker til å returnere til Tyrkia for å stå til rette.

Han angrep også den borgerlige opposisjonen, der han henvendte seg til Peker og sa: «Uansett, du har en eldre bror i Kemal Kılıçdaroğlu.» Soylu påsto også, helt usannsynlig, at Peker har støtte fra PKK, og det om en som er medlem av høyreekstreme kriminelle nettverk med en lang historikk for vold mot kurderne.

Soylu er en bredt hatet høyreorientert figur, men hans påstander om at Peker er tilknyttet NATOs etterretningsoperasjoner er ikke mindre troverdige enn hva Pekers egne påstander er.

Peker har ikke gjort noen hemmelighet av hans tilknytninger til Washington. I 2015 bisto han AKP med forsendelser av forsyninger til «opprørerne» i Syria, den islamistiske Free Syrian Army (FSA) – Den frie syriske hæren. Dette skryter han av i sine videoer, og viser fram håndskrevne notater som bokførte «våpen sendt til Syria». I oktober 2016, kort tid etter det mislykkede NATO-kuppet mot Erdoğan, sa Peker: «På begynnelsen av 2000-tallet hadde jeg et formelt møte med offisielle representanter fra den amerikanske ambassaden og agenter fra CIA og DEA, på det kongelige kontoret på Swiss Hotel» i Istanbul.

Den nøyaktige relasjonen mellom Pekers videoer og NATO-maktenes utenrikspolitiske operasjoner er imidlertid fortsatt uavklart, spesielt fordi hans voldelige fiendtlighet mot kurdisk nasjonalisme til en viss grad skjærer på tvers av USAs utenrikspolitikk, siden amerikanerne har brukt kurdiske nasjonalistmilitser som proxy-styrker i Syria og Irak. Etter 2016-kuppforsøket hjalp han også den tyrkiske regjeringen med forsendelser av forsyninger til FSA-styrker som dne gangen sloss mot USA-støttede kurdiske styrker nord i Syria.

I 2016 ble Peker frikjent i en rettssak der han var anklaget for å ha truet koalisjonen «Akademikere for Fred», som sirkulerte uttalelser som opponerte mot tyrkiske militæroperasjoner mot PKK. Peker meldte offentlig til gruppa, som hadde over 1 000 medlemmer: «Vi vil spille deres blod, og bade i det!»

Uansett for hvilke formål de forskjellige imperialist- eller kapitalistfraksjonene vil forsøke å nyttiggjøre seg Pekers påstander, det avgjørende spørsmålet er arbeiderklassens uavhengige og internasjonale mobilisering. Bare denne samfunnsstyrken kan få pålagt en rasjonell og vitenskapelig basert politisk orientering relatert Covid-19-pandemien, og få motsatt seg den blodige arven fra imperialistkriger og intriger i Midtøsten, basert på foreningen av arbeiderklassen i en revolusjonær kamp på et sosialistisk program.

Loading