I løpet av det siste halvannet året har Covid-19-pandemien krevd mer enn 600 000 menneskers liv i USA, det høyeste dødstallet for et enkelt land i hele verden. Rundt regnet 400 personer dør fortsatt hver dag.
Mens arbeiderklassen led sitt verste år på mer enn et århundre steg styringsklassens rikdom til stadig større høyder. Dette annus horribilis for massene var et annus mirabilis for de rike. Covid-19-dødsgrafen og rikdomsgrafen steg i parallell.
New York Times publiserte fredag en rapport under overskriften «Små vinninger for arbeidere, eksepsjonelle lønninger for administrerende direktører.» Times kalte 2020 et «blowout-år» for direktørlønninger, basert på en undersøkelse av de 200 best betalte direktørene, utført av Equilar, et konsulentforetak for direktørkompensasjoner.
Åtte administrerende direktører innbrakte i fjor hver over $ 100 millioner i lønn [NOK 831,57 millioner], det høyeste antallet i den kategorien noen gang registrert. Samlet sett økte lønningene for de 200 toppsjefene med 14,1 prosent, sammenlignet med bare 1,9 prosent for medianarbeideren. Alt under ett, administrerende direktører ble betalt 274 ganger mer enn medianarbeideren, opp fra 245 i 2019.
Den best betalte administrerende direktør var Alex Karp, fra analyseprogramvareselskapet Palantir, en vesentlig kontraktør med staten, som fikk en samlet betaling på $ 1,1 milliarder [NOK 9,15 milliarder], ei av historiens største lønnspakker. Han ble etterfulgt av Tony Xu fra DoorDash, en matleveringsapp, som hentet inn $ 414 millioner [NOK 3,443 milliarder]. Og like bak var Eric Wu fra OpenDoor, en online-tjeneste som flipper fast eiendom, som mottok en kompensasjon på $ 370 millioner [NOK 3,1 milliarder].
Mens alle de tre selskapene i fjor rapporterte store tap ble deres lukrative kompensasjonspakker utløst av selskapenes omsetninger og aksjeprestasjoner. Til tross for en skarp nedgang i mars i fjor da pandemien begynte å bli følt over hele verden, vendte aksjemarkedet raskt kurs og har nådd rekordhøye nivåer. Finanseiendeler har blitt støttet opp av selskapsredningspakka CARES Act og av Federal Reserves tilførsel av ubegrensede mengder kontanter. [Børsindeksen] Dow Jones har steget med mer enn 50 prosent siden dens laveste punkt i fjor.
Etter halvannet år av død og ødeleggelser har pandemiprofittørene ansamlet seg rikdommer utenfor fatteevne. Den samlede formuen som kontrolleres av verdens milliardærer eksploderte med 60 prosent det første året av pandemien, og steg fra $ 8 til $ 13,1 billioner – fra NOK 66,53 til 108,94 billioner.
Jeff Bezos, grunnlegger og administrerende direktør for Amazon, nærmer seg en netto formueverdi på $ 200 milliarder [NOK 1 663,14 milliarder], mens Elon Musk, administrerende direktør for Tesla, har sett sin formue mer enn dobles fra $ 68 milliarder i september til i dag $ 151 milliarder – fra NOK 565,47 til 1 255,67 milliarder.
Til tross for, eller rettere sagt på grunn av deres massive rikdommer fant en nylig rapport fra ProPublica at de 25 best betalte milliardærene i USA har en lavere skattesats enn den gjennomsnittlige husstanden. De superrike hadde bare 3,4 prosent i effektiv føderal inntektsbeskatning i løpet av de fem årene da deres kollektive formue økte med $ 401 milliarder – NOK 3,3 billioner.
Alt dette er muliggjort av en pågående fattiggjøring av befolkningen. Som målt med forbrukerprisindeksen – Consumer Price Index (CPI) – nådde inflasjonen et toppnivå for de siste 13 år, med 5 prosent i mai, som betyr at reallønningene har gått ned hver eneste måned det siste året, drevet av månedlige prisøkninger for grunnleggende forbruksvarer og -tjenester.
Under pandemien ble millioner kastet ut av arbeidslivet, med bare den mest begrensede bistanden, mens ytterligere millioner tapte arbeidstimer og lønninger. Den økonomiske krisen som rammet arbeiderklassen har overskygget Den store lavkonjunkturen i 2008, og er bare sammenlignbar med Den store depresjonen på 1930-tallet. Det var 7,6 millioner færre jobber i mai enn det var i februar 2020, før pandemiens innvirkning ble følt i økonomien.
Globalt anslår Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) at 345 millioner heltidsjobber gikk tapt på grunn av pandemien. ILO bemerker i sin globale lønnsrapport for 2020 at uten subsidier ville lønnstapet ha vært 6,5 prosent. Statlig bistand kompenserte imidlertid bare 40 prosent av tapene. Arbeidere over hele verden har blitt satt betydelig tilbake av pandemien.
Midt under det vanvittige rushet for å fullføre den fullstendige gjenåpningen av den amerikanske økonomien, med opphevingen av alle sosiale distanserings- og munnbindkrav for å skyve profitter og direktørlønninger enda høyere opp i stratosfæren, sirkulerer det globalt mer smittsomme og dødelige varianter av Covid-19. Med mindre enn halvparten av den amerikanske befolkningen fullvaksinert settes betingelsene for en potensiell gjenoppblomstring av pandemien.
Pandemien er en «utløsende begivenhet» som har forverret alle av kapitalismens reaksjonære tendenser. Den monstrøse stigningen av sosial ulikhet i møte med massedød, kombinert med stigningen av inflasjon og synkende lønninger, har tilspisset situasjonen for en mektig motoffensiv av arbeiderklassen i USA og internasjonalt.
Allerede har tusenvis av arbeidere gått til streik ved Volvo Trucks i Dublin, Virginia og ved Warrior Met i Brookwood, Alabama, i forsøk på å få tilbake år med tapte lønninger. Stålverksarbeidere ved ATI har streiket i nesten tre måneder, mens 650 raffineriarbeidere har blitt stengt ute av ExxonMobil siden den 1. mai. I Sudbury, Canada, streiker 2 600 gruvearbeidere mot Vale Incos planer om å fjerne rettigheter ved nyansettelser.
Framveksten av disse militante kampene, som setter arbeidere i stadig mer direkte konflikt med de korporatistiske fagforeningene, er bare det første uttrykket for de enorme sosiale utbruddene som er på horisonten.
Om det siste halvannet året har vist noe er det at interessene til det store flertallet av menneskeheten er uforenlige med eksistensen av et parasittisk oligarki, og det sosiale og økonomiske systemet som dette oligarkiet hviler på. Kombinasjonen av massedød og opphopningen av massiv rikdom demonstrerer nødvendigheten av eksproprieringen av pandemiprofittørene, gjennom mobiliseringen av arbeiderklassen for å ta politisk makt og avskaffe kapitalistsystemet.