Nesten 3 000 arbeidere i Dublin, Virginia går inn i den andre uka av deres streik mot selskapet Volvo Trucks North America. Streiken begynte den 7. juni, etter at arbeiderne med 90 prosent av stemmene avviste en ny pro-selskap kontrakt som var støttet av bilarbeiderfagforbundet United Auto Workers (UAW).

I den første uka ble det stadig tydeligere at arbeiderne konfronterer en krig på to fronter. På den ene siden kuttet selskapet av helserettighetene for arbeiderne og deres familier, forsøkte å videreføre produksjonen med streikebrytere beskyttet av delstatstropper fra Virginia, og sendte ut oppsigelsesbrev for å intimidere de streikende. På den andre siden har UAW gjort alt for å isolere de streikende arbeiderne, og har ikke gjort noe for å informere bilarbeidere og andre arbeidere om streiken. Selv om UAW sitter på et streikefond på nesten $ 800 millioner, planlegger fagforbundet å holde arbeiderne på sulterettigheter ikke mer enn $ 275 dollar i uka.

Opposisjon mot dette sviket har blitt ledet av Volvo-arbeidernes Grunnplankomité – Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC), som har insistert på at arbeidere trenger en strategi for å vinne, inkludert full inntektsstøtte utbetalt fra UAWs streikefond, og en kamp for å forene alle Volvo-arbeidere. I en uttalelse meldt den 8. juni [publisert på norsk 9. juni] uttalte VWRFC: Pkt. 3. Forening med andre Volvo-arbeidere. «Den bevisste UAW-strategien om å splitte oss fra andre Volvo-arbeidere, spesielt fra Volvo-Mack, slutter her og nå. Arbeidere ønsker å forene seg. Dersom fienden vil føre krig mot oss, da må vi være beredt til å åpne nye fronter bak dem, inkludert ved Volvos operasjoner i Hagerstown, Macungie og Roanoke, så vel som i Sverige, Frankrike, Belgia, Russland, Brasil, India, og Thailand.»

Giganten Volvo

For å slåss for dette er det nødvendig at arbeiderne har det klarest mulige bildet av hva står opp imot. Volvo Group, morselskapet til Volvo Trucks North America, er en formidabel fiende. Det er et massivt, multinasjonalt konsern med over $ 61 milliarder i eiendeler, operasjoner i over et dusin land, og betydelige ressurser for å kjøpe og påvirke politikere i alle land.

Volvo har de siste 20 årene restrukturert for å bli verdens nest største produsent av tunge lastebiler. Som arbeiderne vet spiste selskapet i 2001 opp Mack (en del av Renault Trucks) for å utvide i USA. Volvo overtok deretter i 2007 Nissan Diesel, for å trenge gjennom i Asia. Dette ble fulgt opp i 2013 med felleseie av Dongfeng’s avdeling for tunge lastebiler, en stor bilprodusent i Kina, og i 2008 en tilsvarende avtale med Eicher i India.

Denne aggressive internasjonale utviklingen har gjort selskapet fabelaktig rikt og lønnsomt. Selskapet tok inn $ 51 milliarder i salg bare i 2019, med $ 4,3 milliarder i ren profitt [NOK 35,76 milliarder].

Ifølge konsernets rapporter tjente i 2020 konsernsjef Martin Lundstedt $ 5 272 760 (beregnet fra SEK / NOK 43 846 690), mens arbeidere og deres familier måtte lide under Covid-19. Lundstedts lønn aleine ville være nok til å gi de streikende arbeiderne en permanent årlig økning på $ 1 800! [NOK 14 968]

Men de virkelige pengene er i selskapets aksjer. Volvos eiere har sett deres rikdom nesten tredobles det siste året.

I mars 2020 var markedskapitaliseringen – konsernets totalverdi – på $ 22 milliarder [NOK 182,95 milliarder]. I mars 2021 sto den på $ 57 milliarder! [NOK 473,99 milliarder] Selv om man sammenligner aksjekursen med før Covid, har Volvos eiere fortsatt nesten doblet deres formue.

Faktisk forbereder konsernet generalforsamling, om bare få dager, den 1. juli 2021, der det skal deles ut en massiv utbyttesjekk til aksjonærene. Totalt skal det utdeles $ 2 318 135 376 i dividender [ca. NOK 19,3 milliarder] – som er penger tjent på arbeidet som gjøres av produksjonslinja. Dette er på toppen av $ 3,68 milliarder fra tidligere i år.

Vi kalkulerte at denne totalsummen på nesten $ 6 milliarder ville utgjøre en bonus på $ 116 954 [NOK 972 554] for de 51 131 Volvo-ansatte over hele verden, ikke bare på New River Valley-fabrikkanlegget.

Det må understrekes at Volvos penger ikke vokser på trær. De kommer fra arbeiderne.

Hver dag på produksjonslinjene over hele verden bruker storbankene og finansfondene som er Volvo-eiere, konsernet til å skrape profitt fra arbeiderne. Enten det er i India, eller Frankrike, eller Mexico, Canada eller Sverige, i alle konsernet operasjoner kommer Volvos profitter fra å bli presset ut av arbeidere på produksjonslinja.

Banker, fagforeninger som eier selskapet

Disse pengene blir kanalisert til storbanker og investringsforetak – BlackRock, Vanguard, Industrivärden (svensk kapitalforvalter), SEB, Nordea, JP Morgan, for å nevne noen få – som eier majoriteten av selskapets aksjer.

Volvos tredje-største eier er faktisk de svenske fagforbundene, spesielt AMF Pensionsförsäkring AB, en forsikrings- og fondsforvalter som drives i fellesskap av Landsorganisasjonen i Sverige (LO) og det svenske næringslivsforbundet Svenskt Näringsliv. For en del år siden var lederne av dette pensjonsfondet involvert i en skandale der de betalte seg selv massive bonuser og pensjonsutbetalinger, mens de samtidig hadde kuttet pensjonene tildelt vanlige svenske arbeidere.

Høres kjent ut?

Akkurat som UAW sitter i styrene til de store lastebil- og bilselskapene i USA – for eksempel sitter Ray Curry, som signerte den råtne avtalen med Volvo, i styret til Daimler AG, eieren av Freightliner Trucks – slik at lederne kan gjøre seg lukrative lønninger i felleskontrollerte fond, på samme måte gjør svenske tillitsvalgte det med Volvo. Representanter for to av de største svenske fagforbundene, Industrifacket Metall (IF Metall) og Unionen er i styret, i likhet med direktøren for pensjonsfondet VFF. Disse «arbeiderrepresentantene» har ikke sagt ett ord om streiken i New River Valley, og har heller ikke tenkt å gjøre det.

Kjøp av politikere

Over alt hvor konsernet har sine operasjoner utøver Volvo kraftig innflytelse over statsministre, presidenter og guvernører. Den 10. juni ble administrerende direktør Martin Lundstedt utnevnt til Ridder av æreslegionen i den franske ambassadørens residens i Sverige, «for sin forpliktelse til industrien i Frankrike». Under EU-toppmøtet for fire år siden, som ble avholdt i Göteborg, Sverige, var Lundstedt vert for den franske statsministeren Emmanuel Macron, i Frankrike kjent som «de rikes president», og Sveriges statsminister, ved Volvo Group’s hovedkvarter.

I USA donerte Volvo og konsernets tilknyttede selskaper $ 750 000 til lobbyvirksomhet mot politikere, og ytterligere $ 131 646 i valgkampanjebidrag i Virginia, Oregon, North Carolina og andre delstater. Republikanere, som den amerikanske senatoren Shelley Moore Capito fra West Virginia, mottok 51,15 prosent av donasjonene, og Demokrater, som senator Mark Warner i Virginia, mottok 48,85 prosent. Dette har resultert i enorme skattelettelser og andre insentiver for konsernets virksomheter i New River Valley, Hagerstown, Maryland og andre steder.

Selskapet har veldig tette bånd til Virginias Demokrat-guvernør Ralph Northam. I april i fjor utnevnte Northam visepresident og daglig leder av Volvo Trucks, Dublin-fabrikken, Franky Marchand, til å bli med i delstatens spesialteam COVID-19 Business Task Force. Formålet med spesialteamet av næringslivsrepresentanter var å gi råd til guvernøren om hvordan man kunne lette restriksjonene for næringsvirksomheter samtidig som den dødelige pandemien spredte seg over arbeidsplassene, og bilarbeideres spontanstreiker i Michigan, Ohio og andre delstater, til tross for UAW, tvang fram nedstengningen av bil-, lastebil- og andre produksjonsanlegg.

Per elev-utleggene i Virginias offentlige skoler har gått ned med åtte prosent siden 2008, og Northams budsjettkutt har flere ganger de siste årene framprovosert streiker og protester ved delstatens Capitol [den lovgivende forsamlingen] i Richmond, gjennomført av lærere med lønninger som er langt under landsgjennomsnittet. Det forhindret ikke guvernøren fra å gi Volvo $ 16,5 millioner i tilskudd, sammen med andre insentiver fra programmet Virginia Enterprise Zone, da selskapet i 2019 kunngjorde utvidelse av New River Valley-anlegget. På det tidspunktet svermet guvernøren over at Volvo var «grunnfjellet for dette lokalsamfunnet», som har «underbygget den regionale økonomien».

Northam beskytter nå Volvos interesser ved å utplassere Virginia state troopers [delstatspolitiet], på skattebetalernes bekostning, for å eskortere streikebrytere gjennom Volvo-arbeidernes streikevakter.

Arbeiderallierte

Volvo og selskapets internasjonale konkurrenter, som Daimler, har lenge brukt globaliseringen av produksjonen til å sette arbeidere rundt om i verden opp mot hver andre, i et kappløp mot bunnen. UAW og andre fagforbund, som alle er basert på et håpløst utdatert nasjonalistisk perspektiv, er ute av stand til å svare på globaliseringen på noen som helst progressiv måte, og har i stedet forsøkt å slutte seg til selskapenes bestrebelser for å splitte og svekke arbeiderklassen.

Men den globale integreringen av produksjonen har skapt uforlignelige betingelser for å føre en global kamp for forsvar av alle arbeideres jobber, levestandarder og arbeidsbetingelser, uansett hvilket land de kommer fra.

Som World Socialist Web Site uttalte:

Volvo-arbeiderne i Dublin, Virginia, er meget vel inneforstått med at selskapet, med hovedkontorer i Göteborg i Sverige, sysselsetter nesten 100 000 arbeidere på produksjonsanlegg i 18 forskjellige land, som spenner over hvert et kontinent. Mange av disse fabrikkanleggene er gjensidig avhengige av hverandre, og fordrer en strøm av produkter fra det ene fabrikkanlegget til det andre. I motsetning til byråkratiets påstander om at motstand mot selskapene er håpløs innser arbeiderne at deres potensielle makt, såframt den er organisert og globalt anvendt, er enorm.

Dersom New River Valley-arbeiderne vil ta opp kampen mot denne massive maskina, da kan de ikke gjøre det aleine. Fordelen med å slåss mot et multinasjonalt konsern er at det er mange andre arbeidere som gjør den samme jobben, under tilsvarende betingelser, på andre deler av kloden.

Her er ei liste over de viktigste sentrene i Volvo Group’s vesentlige operasjoner rundt om i verden. Arbeidere kan ikke slåss isolert. Konsernet driver en global virksomhet; arbeidere må gi dem en global streik.

I tillegg til å rekke ut til deres kolleger i Pennsylvania, Maryland og andre delstater, må arbeiderne etablere kommunikasjonslinjer med deres brødre og søstre i Europa, hvor titusenvis av arbeidere er på produksjonslinja hver dag. Likeledes i India, en livsviktig arterie for det asiatiske markedet. Akkurat nå vet de fleste av disse arbeiderne i andre land ikke om streiken deres – selskapet, UAW og fagforbundene i andre land er så tause om den som de bare kan få blitt. Fortell deres arbeiderkolleger hva dere gjør, og finn allierte i prosessen.

Nord-Amerika (alle sentre)

• Lehigh Valley Mack Trucks, Macungie, Pennsylvania: 2 100 ansatte

• Hagerstown, Maryland: 1 700 ansatte

• Middletown Remanufacturing Center, Pennsylvania

• Volvo Construction Equipment i Shippensburg, Pennsylvania: 800 ansatte

• Nova Bus ansatte (1 500 arbeidere): Plattsburgh, NY; Saint-Eustache, Quebec; Saint-Francois-du-Lac, Quebec

• Volvo Group Mexico, Mexico City: 1 300 ansatte

• Volvo Penta, Lexington, Tennessee: 130 ansatte

• Volvo Distribution Center, Byhalia, Mississippi: 500 ansatte

Europa (store sentre)

• Tuve-anlegget, Göteborg, Sverige: 1 900 ansatte

• Blainville-anlegget, Lyon, Frankrike: 1 900 ansatte

• Skövde, Sverige: 3 000 ansatte

• Umeå, Sverige: 1 600 ansatte

• Gent, Nederland: 2 300 ansatte

• Kaluga, Moskva, Russland: 700 ansatte

• Renault Trucks, Bourg-en-Bresse, Frankrike: 1 350 ansatte

• Vénissieux Engine Plant, France: 700 employees

Asia (store sentre)

(Volvo har 12 000 ansatte i India på tvers av alle selskapene. Tre hovedfabrikker i nærheten av hverandre i Bangalore sysselsetter 3 500 fabrikkarbeidere.)

• Hoskote Trucks sammenstilling, Bangalore, India

• Peenya Construction Equipment, Bangalore, India

• Pithampur Commercial Vehicles, Bangalore, India

• Brisbane, Australia: 600 ansatte

Sør-Amerika (store sentre)

• Curitiba, PR, Brasil: 3 700 ansatte

Afrika (alle sentre)

• Lastebil-sammenstilling, Durban, Sør-Afrika: 170 ansatte

Veien framover

Milliarder av dollar eksisterer i konsernets hvelv for å imøtekomme arbeidernes forlangender. På samme måte eksisterer det millioner av dollar i UAWs streikefond for å finansiere en streik.

Bare ved å utvide streiken, avvise løgna om at det ikke er noen penger, og utvide nettverket av grunnplankomitéer for virkelig å fremme arbeidernes interesser, vil denne streiken bli vunnet. Samtidig er det alle arbeideres plikt, spesielt arbeiderne innen bilindustrien, å komme Volvo-arbeiderne til hjelp, og bryte korporatisten UAWs isolering av deres streik.

Arbeidere trenger deres egne organisasjoner som representerer deres interesser og kamp, med alt de har, for å vinne streiken. Arbeidere ved Volvo burde bli med i Volvo-arbeidernes Grunnplankomité –Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC), og skaffe seg en koordinert internasjonal rekkevidde, for å spre bevissthet om streiken, og finne og skaffe seg allierte for denne kampen i prosessen.

Allerede har arbeidere fra mange land sendt støtteerklæringer til de streikende Volvo-arbeiderne. World Socialist Web Site vil gi arbeidere all den hjelp som er mulig for å etablere kommunikasjonslinjer med arbeidere over hele verden, og koordinere deres innsats for å vinne denne kritiske kampen.

Volvo- og Mack-arbeidere kan kontakte Volvo-arbeidernes grunnplankomité – Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC) på volvowrfc@gmail.com, eller sende tekstmelding til (540) 307-0509.