Representanter fra bilarbeiderfagforbundet United Auto Workers (UAW) og Volvo Trucks North America gjenopptok onsdag formelle forhandlinger på et hotell i Charlotte, North Carolina. Streiken til de nesten 3 000 arbeiderne ved den globale lastebilprodusentens fabrikkanlegg i New River Valley i Dublin, Virginia er nå i den tredje uka.

Sesjonene er ikke «forhandlinger» som involverer to antagonistiske parter. UAW og Volvo-lederne utarbeider derimot en felles strategi for å slå tilbake de streikende arbeidernes motstand, som besluttsomt har beseiret to kontraktsforslag som var støttet av UAW.

Franky Marchand, visepresident for Volvo Group og daglig leder for fabrikkanlegget New River Valley, kom sist torsdag med en uttalelse der han erklærte at selskapet ikke ville komme tilbake til forhandlingsbordet før «prosessen for den nye forhandlingsrunden var klar for alle» – med andre ord, ikke før ledelsen mottok tilstrekkelige forsikringer fra UAW om at fagforbundet ville banke gjennom deres avtale uten spørsmål. Man kan trygt anta at UAWs finanssekretær Ray Curry og andre av forhandlerne har gitt selskapet slike forsikringer, og at de nå implementerer deres «prosess» for å slite ned motstanden fra arbeiderne mot nok en utsalgsavtale.

I forkant av samtalene la Volvo Group ut en serie angivelige «forhandlingsoppdateringer» på selskapets nettsted, som gjør det klart at det svenske multinasjonale konsernet ikke har til hensikt å trekke seg fra sine forlangender om innrømmelser. De første kontraktsforslagene inkluderte en de facto-kutt i reallønn, gitt den økte inflasjonen, og skarpe økninger av egenandelen for tilgang til helsetjenester for nåværende ansatte og pensjonister. Selskapet opprettholder også to-trinns lønnssystemet, som først ble akseptert av UAW i 2008, og som diskriminerer yngre arbeidere og gir ledelsen ytterligere insentiv til å rydde ut de eldre, høyere lønnede arbeiderne fra fabrikken.

I en seksjon på nettstedet for ofte stilte spørsmål, prøver Volvo Group’s PR-personal å berettige kravet om å doble arbeidernes egenandel for helsetjenester fra dagens $ 1 500 for en familie og opp til $ 3 000 innen 2026. En graf på siden inneholder høyere avskrivinger og med-betalinger under kategorien «store transport- og luftfartsselskaper». Det er også en graf over den patetisk lave gjennomsnittlige timelønna i Virginia ($ 17,78) og nasjonalt ($ 18). Dette begrunner angivelig Volvos forslag om ei begynnerlønn på $ 20 fra neste år, for arbeidere som sammenstiller trailere som selges for $ 170 000 eller mer per stykk.

Når det gjelder nektingen å dekke flere medisinske utgifter for pensjonister, som knapt overlever på deres pensjoner, sier nettstedet: «De massive, økende kostnadene for pensjonister er ikke et isolert Volvo- eller NRV-problem; det er en nasjonal utfordring. Den harde sannhet er at det sannsynligvis ikke er et selskap igjen i USA som kan garantere deres medarbeidere – timebetalte eller fastlønnede – at de ikke trenger å bekymre seg for helsekostnader som pensjonerte, selv etter 30 eller flere års arbeid.»

Selskapet adresserte disse bekymringene i de to tentative avtalene, hevder nettstedet, og peker på et patetisk månedlig tillegg på $ 41,25 for pensjonister og en årlig bonus på $ 500 for arbeidere som hele deres liv har arbeidet og produserte selskapets profitter.

Mens det gigantiske konsernet syter over manglende midler er Volvo Group forventet å kunngjøre en ytterligere stigning av profitter for andre kvartal – etter nesten å ha doblet profitten til $ 1 milliard de tre første månedene av 2020. Konsernet planlegger også å godkjenne $ 2,3 milliarder i utbytte til sine investorer når selskapet innkaller aksjonærene til en «ekstraordinær generalforsamling» den 29. juni.

Wall Street har gitt Volvo sitt tillitsvotum for selskapets kostnadsreduserende tiltak, der ratingbyrået Fitch har oppgradert [engelsk tekst] selskapets kredittvurdering fra BBB + til A-.

UAW har ikke gjort noe for å respondere på Volvos selskapspropaganda. Det er fordi fagforbundets hovedforhandlere gikk gjennom de samme sammenligningene av arbeidskostnader, og innlemmet dem i de to tidligere avtalene. I tillegg hadde per onsdag kveld verken sentralorganisasjonen UAW International eller den lokale fagforeningen Local 2069 lagt ut noe på deres Facebook-sider om de første forhandlingene siden den nå nesten tre uker lange streiken startet.

«Volvo har ei spørsmål-og-svar side, og UAW har ikke kommet fram for å tilbakevise noe av det,» sa en streikende arbeider til World Socialist Web Site. «Det er typisk UAW bull crap at de holder samtalene som en stor hemmelighet.»

På 2069-lokalavdelingens Facebook-side var det flere sinte innlegg om mangelen på informasjon. En arbeider sa: «Kommunikasjon ville vært fantastisk,» mens en andre svarte: «Jeg er enig, men det vil ikke skje.»

Volvo-arbeidernes grunnplankomité – Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC) – som har ledet kampen mot utsalgsavtalene, meldte 14. juni et åpent brev til UAW-president Rory Gamble, finanssekretær Ray Curry og Local 2069-president Matt Blondino. Blant kravene var at UAW stavet ut fagforbundets forhandlingsposisjon, åpnet forhandlingene for grunnplanets innsyn, og måtte holde medlemsmøter to ganger i uka for at arbeiderne kunne få svar på deres spørsmål. I tillegg krevde VWRFC full inntektsdekning for de streikende arbeiderne og mobiliseringen av alle UAW-medlemmer, med utgangspunkt i Mack-Volvo-arbeidere ved fabrikker i Maryland og Pennsylvania, for å styrke streiken.

Da UAW ignorerte disse kravene konfronterte arbeidere på streikevaktene onsdag morgen UAW-forhandlere som møtte opp til en foto-op før de reiste til Charlotte. Fagorganisasjonsrepresentantene inkluderte Dave Perkins og Dave Snyder, Region 8 UAW International Servicing Representatives, og Doug Irvine, presidenten for UAW Mack Truck Council.

Perkins er også president for UAW Local 171 ved drivverkfabrikken Volvo-Mack i Hagerstown, Maryland. Han har holdt arbeidere på disse fabrikkene i arbeid selv om streiken har forårsaket midlertidige permitteringer ved anlegget, som bygger motorer og girkasser for Volvo-lastebilene som blir sammenstilt i Virginia.

Under et bilde av de tre UAW-funksjonærene, som er lagt ut på Local 2069’s Facebook-side, etterlot streikende arbeidere flere sinte kommentarer. «Vi fortalte dem alle hva vi mente om den siste TA’n (tentative avtalen) i morges, og hva vi forventer,» skrev en arbeider. En annen sa: «Jeg tror de bare driter i oss. [Sentralorganisasjonen] International bryr seg ikke om oss, og har aldri gjort det.»

En annen arbeider pekte på de tre siste kontraktene UAW gikk med på, og sa: «Alt vi virkelig ønsker er det vi allerede hadde, før vi gjorde innrømmelser slik at de ANGIVELIG skulle bli værende i Virginia og fortsette å bygge lastebiler, for at de ikke skulle flytte til Mexico. Nå tjener de milliarder og blir grådige og vil at vi skal fortsette å gi fra oss, mens de fortsetter å ta. Det er på tide for dem å gi tilbake det vi allerede hadde.»

UAW fortsetter også å mørklegge all informasjon om Volvo-streiken på sin nettside og sin Facebook-side. Ledere ved UAWs feilbenevnte hovedkvarter Solidarity House i Detroit frykter for at andre bilarbeidere skal få vite om Volvo-arbeidernes opprør, og at de da vil støtte det, og til-og-med gå til felles aksjon for å få stengt ned bil- og lastebilindustrien, og omgjøre tiår med UAW- støttede innrømmelser.

Den forferdelige innvirkningen av fire tiår av UAWs og andre industrifagforbunds støtte for lønnsnedskjæringer ble framhevet av overskriften i en artikkel i Wall Street Journal tidligere denne uka, som proklamerte: «Lønnsvinninger på fabrikker faller bak veksten i hurtigmat-bransjen».

Artikkelen bemerket at timelønna på $ 23,41 som fabrikkarbeidere i gjennomsnitt tjente i april, bare er 27 prosent mer enn gjennomsnittslønna for arbeidere i detaljhandelen, ifølge det føderale arbeidsdepartementet US Labour Department, ned fra et 40 prosent premium for fabrikkarbeidere for 10 år siden. Fabrikkarbeid betales med 56 prosent mer enn jobber i restaurant- og hurtigmat-bransjen, viser dataene, ned fra 83 prosent for et tiår siden.

«De opptrer overfor oss som fagforeningen har gjort de siste månedene, som om det er det beste siden skivet brød,» sa et medlem av grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee, til WSWS. «Men alt det er er bare litt bedre enn fattigdomsgrensa. Så lenge som vi får like over gjennomsnittet, da er det gullstandarden, hevder de.»

Som respons på oppfordringen fra WSWS Autoworker Newsletter til Mack-Volvo og alle bilarbeidere om å danne solidaritetsgrunnplankomitéer [engelsk tekst] for å bryte isoleringen av streiken, sa han: «Dette vil bidra til å holde Volvo’s arbeidere inneforstått og orienterte om hvordan kolleger på andre Volvo og Mack-fabrikkanlegg opplever problemer på noen av fabrikkene.» Han appellerte til arbeidskolleger i Detroit og andre industribyer om å etablere solidaritetskomitéer, og la til: «På den måten kan vi alle forene oss for ethvert anleggs problemer, og det ville ikke være hvert et anlegg for seg selv, som det har vært.»