En av de mest gjenkjennelige trekkene av Covid-19-infeksjonen er tap av lukt- og/eller smaksans, forstyrrelser ofte forut for luftveissymptomer som rammer fra 80 til 90 prosent av de infiserte. Tidlig under forløpet av pandemien begynte klinikere å knytte den plutselige opplevelsen av disse symptomene uten noen underliggende årsak, til indikasjoner på infeksjon av SARS-CoV-2-virus.

Ytterligere neurologiske symptomer inkluderer hodepine, tretthet, kvalme og oppkast, som oppleves av mange smittede individer. I alvorlige tilfeller kan hjerneslag eller nedsatt bevissthet oppstå. Viral neurotropi, et begrep som beskriver virusenes evne til å infisere nervevev, har vært antatt å være en mulig årsak til noen av disse symptomene. Samtidig skal det bemerkes at bevis for viruset direkte invadering av sentralnervesystemet (CNS) har vært begrenset.

Under pandemiens forløp har det vært en intensiv granskning av SARS-CoV-2-virusets neurotropiske evner. Gitt den neurologiske manifesteringen av symptomer på Lang-Covid og sykdommens innvirkning på kognisjon, er det viktig å forstå om CNS er direkte og aktivt påvirket av viruset, eller om disse symptomene er sekundære biprodukt av vårt immunsystems respons på infeksjonen.

Ofte er dagsaktuell litteratur om dette emnet bare basert på en liten serie tilfeller, som kan være mangelfull eller feilaktig, av mangel på sammenligningsgrunnlag med ikke-infiserte individer, som kan føre til motstridende resultater og konklusjoner. Mange av CT-neuroskanning-rapportene som er publisert har blitt utført hos personer med akutte symptomer, og de avslører et bredt spekter av funn, men uten å avdekke konsistente mønstre som kan belyse infeksjonens innvirkning på hjernen generelt sett.

I en fascinerende rapport publisert i november 2020 i Nature oppsummerte eksempelvis forfatterne fra det medisinske universitetet Charité i Berlin deres funn etter å ha gjennomført en grundig postmortem evaluering av «olfaktorisk mucosa (slimhinne i nesehulen ifm. luktesansen), dens nerve-projeksjoner og flere definerte CNS-regioner (sentralnervesystemet)» hos 33 individer som døde av Covid-19. Ifølge studien hadde en tredjedel alvorlige neurologiske symptomer før de bukket under for deres infeksjoner. Det olfaktoriske systemet er strukturen som utgjør nesen, nesehulen og nervene som fører opplevelser av lukter til hjernens regioner der de oppfattes.

Forfatterne skrev: «Gitt våre samlede funn framlegger vi bevis for at SARS-CoV-2 neuro-invadering kan forekomme ved det neural-mucosale (slimhinne) grensesnittet ved trans-mucosal inntrengning (fra nesehulen) via regionale nervestrukturer. Dette kan etterfølges av transport langs CNS’ olfaktoriske kanal, og forklarer dermed noen av Covid-19’s veldokumenterte neurologiske symptomer, deriblant endringer i oppfatninger av lukt og smak.»

Den olfaktoriske slimhinnen ligger under en tynn stripe av perforert bein kalt cribriform-plata.

De sensoriske nervene som fornemmer lukt er tråder fra disse hullene som fører til hjernen like over. Ytterligere studiefunn inkluderte mikroskopiske blodpropper i seks tilfeller der det nylig var lokalisert hjerneinfarkt.

Dr. Kiran T. Thakur, en neurolog ved Columbia University Irving Medical Center i New York, snakket med Washington Post, der han forklarte at virusets evne til å trenge dypere inn i hjernevevet har kritiske konsekvenser. «En person som har et virus i sin hjerne kan ha symptomer relatert til hjerneinvolvering. Viruser som invaderer hjernen er vanskelige å utrydde, fordi en barriere beskytter hjernen mot resten av kroppen. Så snart viruser kommer inn i hjernen, kan organet bli et tilfluktssted for blindpassasjerer.»

Thakur og hans kolleger kontret imidlertid funnene fra Charité-studien, der de nylig publiserte en studie som fant at nivåene av det aktive virus i hjernen, sammenlignet med nesehulen, var veldig lave. Dette ble bekreftet av neuropatologen Frank Heppner fra Charité, som har studert hjernen til mer enn 100 Covid-19-ofre. Thakur sa til Post, om hans enda ikke publiserte funn: «[Våre] undersøkelser viser lave mengder virus i hjernen.»

Nettopp fordi det er presserende nødvendig med store, veldesignede studier for å adressere disse spørsmålene, er funnene fra en ny britisk hjerneskanning-studie ganske betydningsfulle.

UK Biobank etablert i 2006 en langsiktig 30-årig studie for å følge 500 000 frivillige i alder fra 40 til 69 år, for å undersøke bidrag fra genetikk og miljøeksponering for sykdomsutvikling. Studien hadde gjennomført 40 000 hjerneskanninger allerede før pandemien rammet. I sammenheng med Covid-19 og dets tilknytning til hjernen, inviterte forskerne fra University of Oxford og Imperial College London i 2021 hundrevis av disse frivillige til å delta i et andre skanningbesøk for å undersøke korrelasjonen.

Som forfatterne bemerket var dette den første storskala longitudinale skanningstudien av Covid-19-pasienter der hjerneskanninger ble sammenlignet før og etter pandemien, og med velavstemte kontroller (for alder, kjønn, etnisk bakgrunn og intervallet mellom de to skanningene) og som sammenlignet personer som var positive og negative for Covid-19-infeksjon. Det var 394 Covid-pasienter og 388 kontrollpersoner. Den avsluttede studien ble lagt ut på preprint-serveren medRxiv.

Forfatterne skrev at deres funn «avslørte en signifikant, skadelig innvirkning av Covid-19 på den olfaktoriske cortex (regionen i hjernen ansvarlig for luktfornemmelse) og gustatorisk cortex (smak), med en mer uttalt reduksjon av tykkelse og volum av grå substans i venstre para-hippocampal gyrus, venstre superior insula og venstre laterale orbitofrontal cortex hos Covid-pasienter.» Det bør understrekes at denne studien besørget objektive bevis for Covids destruktive innvirkning på hjernen.

Grå substans er distribuert ved hjernens overflate, og inneholder de fleste av hjernens neuro-cellelegemer og styrer esensielt sett alle hjernens funksjoner. I tillegg til å involvere menneskers fornemmelse av lukt og smak, spiller de nevnte områdene en rolle for hukommelse og følelsesmessige reaksjoner. Studiens funn var urovekkende fordi hjernen til de med milde tilfeller av Covid-19-infeksjon var lik et lite antall innlagte pasienter med alvorlig sykdom, som antyder at innvirkningen på hjernen ikke er basert på alvorlighetsgraden av sykdomstilstanden.

Det andre aspektet av studien som gjør den overbevisende, er dens langstrakte karakter med matchende kontrollpersoner som forsikret forskerne om at disse funnene var fri for betydelige tolkningsforstyrrelser fra casestudier. Det som imidlertid gjenstår å bli bedre belyst er om disse funnene er et biprodukt av en direkte virusinfeksjon eller av immun/inflammatoriske endringer forårsaket av sykdommen.

De oppsummerte at «den limbiske karakteren av luktesystemets regioner, og deres fysiske nærhet til hippocampus, reiser spesielt muligheten for at langsiktige konsekvenser av SARS-CoV-2-infeksjon (der noen antyder at selve koronaviruset kommer inn i hjernen via den olfaktoriske veien) med tiden kan bidra til Alzheimers sykdom, eller andre former for demens.»

Det overbevisende funnmaterialet mellom Covid-19 og de langsiktige effektene på hjernen og nervesystemet, førte i januar 2021 til initieringen av en stor internasjonal studie som undersøkte sammenhengen mellom SARS-CoV-2-viruset og anliggender til grunn for kognitiv nedgang, Alzheimers sykdom og andre former for demens som rammer eldre.

I tiår har det bygget seg opp bevis for at luftveisviruser, deriblant koronaviruser, potensielt kan øke en persons risiko for disse neurologiske sykdommene. Det foreligger indisier for dette etter Spanskesyken. Forskere fra nesten 40 land skal registreres for å følge 40 000 deltakere over 50 år, som har overlevd Covid-19-infeksjoner, for å finne svare på disse kritiske spørsmålene.

Dr. Gabriel A. de Erausquin fra Glenn Biggs Institute for Alzheimers and Neurodegenerative Diseases at UT Health San Antonio, en av hovedforfatterne av denne internasjonale studien, forklarte: «Vi ser virusets spor, når det invaderer hjernen, føre nesten rett til hippocampus. Det antas å være en av kildene til kognitiv svikt som er observert hos Covid-19-pasienter. Vi mistenker at det også kan være noe av grunnen til at det vil være en akselerert kognitiv svekkelse over tid hos mottakelige individer.»

Gitt at estimatene over den globale byrden av Covid-19-infeksjoner er på hundrevis av millioner, om ikke milliarder, vil de sosiale og økonomiske implikasjonene av pandemiens innvirkning være betydelig, spesielt i tiårene som vil etterfølge den eventuelle slutten av pandemien.

Dr. Erausquin la til: «Det bekymrer meg virkelig, for dersom man mener vi allerede, i det minste i utviklede land, er en aldrende befolkning, og raten for demens og sykdommer i hjernen allerede er sannsynlig å skulle øke, da vil innvirkningen av et ekstra slag mot hjernen, som kan akselerere eller utløse sykdommen uten noen ytterligere risikofaktorer, det er skremmende å tenke på.»

Den mer overførbare Delta-varianten er godt under veis til å bli den dominerende varianten i USA og hele Europa før vi ser slutten av sommeren. I kontekst av det fullstendige opphøret av alle folkehelsetiltak og av gjenåpninger av skoler, konfronterer barn i skolealder og unge voksne, som det for det meste fortsatt gjenstår å vaksinere, betydelige konsekvenser for deres langsiktige neurologiske helse. Det meste av planetens befolkning er fortsatt naïve (ikke-eksponerte) for viruset. Skulle de overleve infeksjonen, som de fleste vil, hvordan har da den kriminelle responsen på pandemien, som fortsetter å plassere profitter over liv og levebrød, innvirket på deres liv som de enda har tilgode å leve?