Journalisten og pasifisten Ruslan Kotsaba ble offer for nok et av de mange nylige tilslagene mot pressen i Ukraina, der han den 25. juni ble angrepet av høyreekstreme gangstere som anvendte et kjemisk stoff, da han kom av toget i sin hjemby Ivano-Frankivsk, beliggende vest i landet.
Kotsaba ble seinere behandlet for omfattende kjemiske forbrenninger i øynene, og legene har advart for at han kan lide permanent synstap som resultat av angrepet.
Blant de 15 mistenkte angriperne som kastet et grønt kjemisk stoff på Kotsaba der de ropte «Ære til Ukraina!», gjenkjente Kotsaba én som en leder for den beryktede paramilitære nynazistgruppa Høyre Sektor [Pravyj Sektor]. Høyre Sektor var prominent involvert i det USA- og EU-støttede kuppet i Kiev i februar 2014, som styrtet den pro-russiske regjeringen til Viktor Janukovitsj.
Etter angrepet var det ei annen høyreekstrem paramilitær gruppe, kalt «Trident», som påtok seg ansvar for angrepet. Medlemmer av landets tallrike andre fascistgjenger uttrykte deres støtte for det.
Angrepet ligner på mange måter drapet i 2018 av den ukrainske aktivisten og politikeren Kateryna Handziuk [engelsk tekst]. Handziuk ble forferdelig brent av syre hun fikk kastet på seg av medlemmer av Høyre Sektor, og hun døde til slutt av skadene hun ble påført.
Til tross for den forferdelige karakteren av drapet på Handziuk har hennes drapsmenn aldri blitt dømt.
I nesten alle tilfeller som involverer slike fascistelementer i Ukraina blir de skyldige sjelden tiltalt, eller de idømmes lette straffer, på grunn av deres nytteverdi for den høyreorienterte ukrainske regjeringens gjennomføring av krigen i Øst-Ukraina, og for knusingen av politisk opposisjon.
Siden installeringen av en pro-NATO-regjering i Kiev i 2014 er elleve journalister drept, ifølge data fra Det internasjonale presseinstituttet (IPI).
Det faktum at Kotsabas angripere sto og ventet på ham på togplattformen antyder at angriperne enten hadde noen som fulgt Kotsaba, eller de ble tipset av elementer innen den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU), som er kontrollert av innenriksminister Arsen Avakov, som selv er beryktet for hans tilknytninger til Ukrainas nynazister.
Kotsaba har flere ganger tidligere vært målrettet av høyreorienterte gangstere, på grunn av hans velkjente pasifistiske holdning til den pågående borgerkrigen i det østlige Ukraina, som siden den begynte har drept 14 000 og fordrevet titusener. Dessuten motarbeider Kotsaba Ukrainas bestrebelser for å bli tatt opp av NATO, et mål som nå har blitt sentralt for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Kotsaba ble i 2015 arrestert og fengslet for «forræderi» etter at han la ut en YouTube-video hvor han motsatte seg krigsmobiliseringen initiert av daværende president Petro Porosjenko, mot utbryterprovinsene Donetsk og Lugansk, beliggende i landets østlige Donbass-region.
«Jeg vil heller gå i fengsel enn nå å gå inn i borgerkrig, og drepe mine landsmenn bosatt i øst. Jeg vil ikke delta i denne broderkrigene,’ erklærte Kotsaba i videoen, som ble sett over 500 000 ganger på en tid da motstand mot krigen var praktisk talt bannlyst av de ukrainske kapitalistmediene.
Kotsaba hadde selv tidligere vært en høyreorientert ukrainsk nasjonalist, og i 2004 stilte han opp for den USA-støttede «Oransjerevolusjonen». På flere videoer på hans YouTube-kanal har han kommet med åpenbart antisemittiske og antikommunistiske ytringer. I en av dem beskrev han Holocaust, som bare i Ukraina krevde over én million menneskeliv, som «straff» for at «jødene» angivelig hadde frambrakt «Trotskij, Kamenev, Zinoviev» så vel som nazismen, som godt nok indikerer hans høyreekstreme politiske legning på den tiden.
I dag beskriver han seg selv som en liberterianer. Etter at borgerkrigen i øst brøt ut i 2014, ble han en frittalende og prominent motstander av den ukrainske regjeringens militæraksjon mot de russisk-støttede separatistene og sivilbefolkning.
Da Kotsaba i 2014 arbeidet som en nasjonal fjernsynskorrespondent rapporterte han om de eskalerende fiendtlighetene i Donbass-regionen, og ble forferdet av det han oppfattet som nådeløs vold utført av den ukrainske hæren mot sivile i Øst-Ukraina. «Lukta av råtnende menneskekjøtt hjemsøker meg fra begynnelsen av sommeren, da min første tur til områdene med fiendtligheter ble innledet. Jeg tilbrakte alt for mange søvnløse netter og så for mange ulmende lik til å kunne holde kjeft etter det,» skrev Kotsaba, der han satt bak lås og slå og ventet på sin rettssak.
Kotsaba skulle til slutt tilbringe 524 dager i fengsel i påvente av rettssaken, før han ble frikjent i 2016, og deretter tiltalt på nytt, for så å bli frikjent igjen i 2017.
I januar i år ble Kotsaba angrepet av en ytrehøyre pøbelmobb og sprayet ned med et brannslukningsapparat da han deltok på nok en rettshøring i den uavklarte saken mot seg anlagt av den ukrainske regjeringen.
I motsetning til saken til den høyreekstreme antiPutin-opposisjonisten Alexei Navalnyj i Russland, som får nesten ukentlig dekning av New York Times, er Kotsabas sak så godt som ukjent utenfor Ukraina, da den med hensikt blir ignorert av den borgerlige pressen.
Innen Ukraina har president Volodymyr Zelenskyj bemerkelsesverdig nok ikke kommentert angrepet. I stedet har han brukt den siste uka til å sende ut tweets til støtte for det ukrainske fotballandslaget og deres deltakelse i årets fotball-EM. Rent bortsett fra Ukrainas landslags prestasjoner på banen fikk det seg omtale i internasjonale nyheter ved sjåvinistisk å plassere et kart over Ukraina på trøya som inkluderer Krim, halvøya i Svartehavet som Russland annekterte i mars 2014, etter det høyreekstreme kuppet i Kiev måneden før.
Angrepet på Kotsaba fant sted mens Zelenskyj-regjeringen fortsatte sine åpenlyse sjåvinistiske og provoserende trekk mot Russland, i kjølvannet av konfrontasjonen mellom den britiske destroyeren HMS Defender og russiske patruljebåter i Svartehavet. På tidspunktet da angrepet fant sted var USA og Ukraina også midt under deres felles vertskap for den massive marineøvelsen Sea Breeze i Svartehavet, til tross for offisielle forespørsler fra Russland om å avbryte den.
Mens Zelenskyj-regjeringen framfor alt ble valgt på grunn av utbredt folkelig motstand mot det nasjonalistiske, militaristiske regimet til Porosjenko som kom til makten etter 2014-kuppet, har Zelenskyj på mange måter gått enda lenger enn Porosjenko gjorde med å bringe Ukraina til randen av krig med Russland.
Tidligere i år kunngjorde Zelenskyj en åpenlyst aggressiv politikk for å gjenvinne Krim, slo udemokratisk ned på pressen der han sanksjonerte og rettsforfølgte den pro-russiske oligarken [engelske tekst] og opposisjonspolitikeren Viktor Medvedtsjuk.
Nylig erkjente Zelenskyj at fredsforhandlinger over utbryterprovinsene ikke kom noen vei, og han luftet ideen om fullstendig å blokkere seperatistregionene, og kutte alle bånd til dem. Han snakket om en nødvendig «Plan B» som «vi er i», og truet med å bygge en «mur i alle relasjoner», inkludert kommunikasjon og avkuttingen av vannforsyning til byer som Mariupol.
Zelensky er vel inneforstått med at han for å håndheve en slik blokade ville trenge støtte fra både NATO og de høyreekstreme, som fortsetter å spille en overdimensjonert rolle i føringen av krigen mot Donbass og i knusingen av enhver potensiell politisk opposisjon fra arbeiderklassen.