President Joe Biden holdt tirsdag hans første tale som respons på det uforlignelige angrepet på stemmeretten som blir utført i delstater kontrollert av Republikanerne, i kjølvannet av Donald Trumps 6. januar-kuppforsøk.

Bidens tale, avholdt på National Constitutional Center i Philadelphia, kom to dager etter avslutningen av Den konservative politiske aksjonskonferansen (CPAC) i Dallas, der Trump raste mot sosialisme, gjentok hans «kniv-i-ryggen»-løgn om et stjålet valg, og forsvarte det voldelige angrepet på US Capitol som et patriotisk forsøk på å «ta tilbake Amerika» fra de «venstreradikale» Demokratene.

World Socialist Web Site evaluerte CPAC-begivenheten, og advarte: «Donald Trump konsoliderer sin makt over Det republikanske partiet, og forvandler det fra et konservativt borgerlig parti til et fascistparti med en personalistisk leder og en paramilitær fløy.»

Biden kom i hans bemerkninger på tirsdag med den mest direkte og vidtrekkende erkjennelsen til dags dato for det amerikanske demokratiets krise, og dets nesten-omveltning den 6. januar.

Han sa: «I 2020 ble demokratiet satt på prøve. Først av pandemien, deretter av et desperat forsøk på å benekte valgresultatenes realitet, og deretter av en voldelig og dødelig oppstand mot Capitol-bygningen, vårt demokratis citadell.»

Der han koblet angrepet på stemmeretten til forsøket på å velte 2020-valget bemerket han at siden november-valget har 17 delstater kontrollert av Republikanerne vedtatt 28 lover som begrenser tilgangen til valgmuligheter for arbeiderklassen, fattige og minoritetsvelgere, og totalt har 400 slike lover blitt introdusert på tvers av USA.

Forsøket på å velte Konstitusjonen og etablere et diktatur var pågående, advarte han. «Hør meg klart og tydelig,» sa han. «Det finner sted et utfoldende angrep i Amerika i dag, et forsøk på å undertrykke og undergrave stemmeretten i frie og rettferdige valg, et angrep på Demokrati, et angrep på frihet, et angrep på hvem vi er som amerikanere.»

Han fortsatte med å si at USA i 2022-midtperiodevalgene ville stå overfor «ei ny bølge av uforlignelig valgundertrykking, og rå og vedvarende valgundergraving».

«Vi står overfor vårt demokratis mest signifikante prøve siden borgerkrigen,» erklærte han. «Dette er ingen ekstrem overdrivelse... De konfødererte den gangen trengte seg aldri inn i Capitol slik opprørere gjorde den 6. januar. Jeg sier ikke dette for å alarmere dere. Jeg sier dette fordi dere burde være alarmerte.»

Disse dystre erkjennelsene av at det amerikanske demokratiet er på dødens terskel, sto i den aller sterkeste kontrast til den verdiløse og impotente karakteren av Bidens ymse forslag for å forsvare det. De utgjorde finger-geberder og moralske appeller til «mine Republikaner-venner i Kongressen og delstater og byer og fylker, om for Guds skyld å stå opp og bidra til å forhindre denne samordnede innsatsen for å undergrave våre valg, og den hellige stemmeretten.»

«Eier dere ikke skam?» spurte Biden klagende.

Biden utelot enhver nevnelse av Trump – eller for den saks skyld noen av hans medsammensvorne blant Republikanerne – ved navn. Han sa ingenting om Texas-guvernør Greg Abbotts trussel, støttet av Republikanerne i Texas, om å arrestere 51 Demokrat-representanter i delstatens Representantenes hus, som på mandag rømte delstaten og fløy til Washington D.C., for å forhindre et beslutningsdyktig antall tilstedeværende i delstatsforsamlingen [‘quorum’], og på den måten forsinke vedtaket av en ny undertrykkende valglov.

Det hvite hus lot det bekjentgjøres at Biden ikke hadde noen planer om å møte Demokrat-representantene fra Texas, som presser på for at hans administrasjon skal støtte en endring i Senatets filibuster-regel [o. anm.: regelement som tillater en senator å holde et endeløst innlegg fra ‘gulvet’, for på den måten å forhindre en avstemming] for å åpne for vedtaket av to lovproposisjoner som ville forby mange av de antidemokratiske tiltakene i lover vedtatt i Republikaner-kontrollerte delstater, og gjenopprette den sentrale håndhevingsmekanismen i 1965-loven om stemmerett – Voting Rights Act – som USAs Høyesterett stemte ned i 2013.

Republikanerne stemte i forrige måned énstemmig for å blokkere en floor vote-avstemming i Senatet om en utvannet versjon av «For the People Act» forfattet av Demokraten Joe Manchin. Manchin og en håndfull andre høyreorienterte Demokrater nekter å støtte en svekking av den antidemokratiske filibuster-regelen, for å sikre vedtak av tiltak til forsvar for stemmeretten.

Bidens manglende ryggrad og insistering på «to-parti-enighet», og «enhet» med angivelig «moderate» Republikanere, står i en skarp kontrast til den politiske råskapen fra det Trump-dominerte GOP [o. anm.: ‘Grand Old Party’; dvs. Det republikanske partiet]. Abbott satte tonen for den spesielle lovgiversesjonen sammenkalt for å presse gjennom hans antistemmeretts-lovproposisjon, ved å arrestere og fengsle en 62-år-gammel afrikansk-amerikansk arbeider [engelsk tekst] for å ha stemt under valget i fjor, mens han fortsatt var løslatt på prøve.

Den eneste konkrete handlingen Biden kunngjorde i hans tale i Philadelphia utgjør en stilltiende akseptering av nederlag for Demokratenes stemmerett-lovproposisjoner – som i seg selv ikke ville gjøre noe for å avverge angrepet på stemmeretten, og det akselererende pådrivet fra mektige deler av styringsklassen i retning diktatur. Biden kunngjorde at han bevilget $ 25 millioner til Demokratenes nasjonalkomité (DNC) for å gjennomføre en kampanje for velgerregistrering og valgopplysning, basert på de mer faretruende forlangender i Republikanernes tiltak.

Den utilstrekkelige summen $ 25 millioner er en indikasjon på de reelle prioriteringene til Biden-administrasjonen og Det demokratiske partiet – det eldste kapitalistpartiet i verden. Biden har, med overveldende støtte fra Demokratene i Kongressen, foreslått et rekordstort militærbudsjett på $ 753 milliarder [NOK 6,6 billioner; dvs. 6 553,81 milliarder]. Med andre ord, han ønsker å bruke 30 000 ganger mer på å forberede for krig mot amerikansk imperialismes kjernevåpenbestykkede rivaler Kina og Russland, blant andre land, enn å motsette seg det han erkjenner er et fundamentalt angrep på demokratiet.

Ingen av amerikansk kapitalismes partier, eller noen annen offisiell institusjon, kan forsvare demokratiske rettigheter mot framveksten av fascistkrefter, og veksten av militarisme. Framveksten av Trump og transformeringen av Det republikanske partiet, i parallell med Demokratenes stadig mer høyreorienterte utviklingsforløp, er resultat av en langvarig økonomisk nedgangsprosess, der det mest ondartede uttrykket er den slående veksten av sosial ulikhet.

Demokratiske rettigheter er uforenlige med ekstreme nivåer av sosial ulikhet og endeløs krig. Allerede i 2000 aksepterte Demokratene uten kamp Høyesteretts tyveri av valget, som stoppet en gjenopptelling av stemmesedlene i Florida og overlot Det hvite hus til George W. Bush, taperen av velgernes avstemming. Etter at Høyesterett i 2013 uthulte stemmerettsloven [Voting Rights Act] gjorde Obama-administrasjonen og Demokratene absolutt ingenting for å vedta lovgivning for å gjenopprettet den.

Den globale pandemien har nå avslørt for milliarder av mennesker øyne kapitalistregjeringenes og elitenes inkompetanse, og deres likegyldighet overfor menneskelivet. Pandemien har forsterket alle kapitalismens motsetninger og har brakt de sosiale spenningene til kokepunktet.

Biden-administrasjonen har videreført Trumps politikk for flokkimmunitet, til en pris av hundretusenvis av menneskeliv i selskapsprofittenes interesse, og har økt konsentrasjonen av rikdom helt på toppen. Ifølge tall fra US Federal Reserve har de i den nederste 50 prosentandelen av den amerikanske befolkningen siden begynnelsen av 2020 oppnådd $ 700 milliarder mer i samlet formue, mens den rikeste én-prosenten har oppnådd $ 10 billioner mer, dvs. $ 10 000 milliarder.

Demokratenes bønnfalling om enhet med Trumps Republikaner-parti er drevet av frykten for at arbeiderklassen skal bryte grepet til pro-selskap fagforeningene og det kapitalistiske to-parti-systemet. De vil at en korporatist-stat skal holde arbeiderklassen i sjakk med makt. Samtidig promoterer de hudfargebasert politikk for å splitte og desoriere arbeiderklassen.

Den voksende bølga av streiker i USA og internasjonalt – ved Volvo Trucks i Virginia, blant kullgruvearbeidere, sykepleiere og mange andre – tar form av et opprør mot de høyreorienterte fagforeningsapparatene. Disse kampene vil intensiveres. Det som er kritisk er at de tilegner seg et bevisst sosialistisk perspektiv, basert på kampen for arbeidernes makt.

Arbeidere vil komme til å se at det ikke er noe demokrati, annet enn i kampen for sosialisme. Det betyr å bygge Socialist Equality Party (SEP) som det nye politiske lederskapet for å få etablert arbeiderklassens politiske uavhengighet og internasjonale enhet.