«Dette er et Reichtagsøyeblikk, der Führers evangelium,» fortalte general Mark Milley, styreleder for de felles stabssjefer og den øverste uniformerte amerikanske militærkommandanten, til sine assistenter under opptakten til det fascist-ledede 6. januar-angrepet på US Capitol.
Generalens referanse var til Reichstag-brannen i 1933, et angivelig terrorangrep på den tyske parlamentsbygningen som en kommunistarbeider ble beskyldt for. Den besørget Hitlers påskudd for hans tilriving av diktatoriske fullmakter, opphevingen av parlamentariske prosedyrer og demokratiske rettigheter, og frislippet av et terrorregime mot arbeiderklassen. Det ble seinere bevist at brannen var organisert av nazistenes Gestapo.
Sammenligningen av Trumps handlinger i etterdønningene av 2020-valget med Hitlers framvekst er rapportert i ei ny bok, I Alone Can Fix It: Donald J. Trump’s Catastrophic Final Year [‘Bare jeg kan fikse det: Donald J. Trumps siste år’], skrevet av Washington Post-journalistene Carol Leonnig og Philip Rucker. Det var ikke en isolert bemerkning, og generalen henga seg heller ikke til ekstrem overdrivelse.
Milley møttes regelmessig med hans kollega-medlemmer av de felles stabssjefer, som representerte hæren, luftforsvaret, marinen og marinesoldatene, for å vurdere trusselen om et kupp, og utarbeide beredskapsplaner. Uten tvil var disse arbeidsøktene også innrettet på å evaluere det amerikanske offiserskorpsets politiske temperatur, for å bestemme hvilket støttenivå et diktatorisk maktgrep ville nyte i de forskjellige deler av militæret.
Ifølge boka hadde Milley «igjen og igjen en urolig magefølelse om at noen av de bekymringsfulle tidlige stadiene av det 20. århundrets fascisme i Tyskland ble gjenspilt på nytt, i det 21. århundrets Amerika. Han så paralleller mellom Trumps retorikk om valgsvindel og Adolf Hitlers insistering overfor hans følgere under Nürnberg-stevnene om at han både var et offer og deres livredder.»
Generalen beskrev videre Trumps fanatiske supportere i fascistmilitser som Proud Boys, Oath Keepers og Three Percenters som «brunskjorter», og fortalte offisielle embetsrepresentanter for militæret og sikkerhetsapparatet, som forberedte seg på en presidentinnvielse av Joe Biden under beleiringstilstand: «Dette er de samme menneskene vi sloss mot i andre verdenskrig.»
Trump meldte en sint respons på åpenbaringene gjennom hans politiske aksjonskomité «Save America», der han beskrev generalen som ei «bikkje med et bein i halsen», og sa: «Til tross for Massivt Valgfusk og Uregelmessigheter under 2020-Presidentvalgsvindelen, som vi nå ser spille seg ut i veldig store og viktige delstater, jeg truet aldri, eller snakket aldri om, til noen, et kupp mot vår regjering. Så latterlig! Beklager å måtte informere dere, men et Valg er min form for ‘kupp’, og dersom jeg skulle gjennomføre et kupp, da er general Mark Milley et av de siste menneskene jeg ville ønske å gjøre det med.»
Det er umulig å overdrive den politiske betydningen av at den øverste amerikanske militæroffiseren advarer hans general-kolleger om at den amerikanske presidenten, deres øverstekommanderende, etterlignet Adolf Hitler i et komplott for å oppmuntre til vold og kaos, for å kunne påberope seg oppstandsloven [Insurrection Act] og gripe makten som en diktator.
Trumps beundring for der Führer var tilsynelatende en åpen hemmelighet i Washington. Under ei november 2018-reise til Europa fortalte han sin lamslåtte stabssjef, marinegeneral John Kelly: «Hitler gjorde mange bra ting.» Denne diskusjonen er rapportert i ei annen ny bok, skrevet av Wall Street Journal’s Hvite hus-seniorreporter Michael Bender, Frankly, We Did Win This Election [‘Ærlig talt, vi vant faktisk dette valget’]. Boka beretter at Trump presset tilbake mot Kellys protester over kommentaren, og insisterte på at Hitler fikk gjenopplivet Tysklands økonomi.
Responsen fra amerikanske medier på åpenbaringene angående Milley, har i stor grad vært å hylle generalen som en forkjemper for amerikansk demokrati. Typisk var en smiskende kommentar i New York Times som beskrev den nye boka som en «bravura-introduksjon av en ny amerikansk helt, en mann som hittil ikke har fått så mye oppmerksomhet: general Mark A. Milley, styreleder for de felles stabssjefer. En bedre tittel på denne boka kunne ha vært ‘Mr. Milley Goes to Washington’ [Mr. Milley drar til Washington].’»
Boka selv siterer Milley, der han fortalte sine offiser-kolleger: «De kan prøve, men de vil f**n ikke lykkes. Sånt kan man ikke få gjort uten militæret ... Vi er gutta med skyterne.»
Generalens budskap er ikke til å ta feil av: Uten militæret, fiasko; med det, suksess.
Sannheten er at hvor «gutta med skyterne» ville stille opp, det var på ingen måte en sikker sak. Milley selv utviste ingen friksjon med Trump, inntil etter den beryktede hendelsen den 1. juni 2020, der han marsjerte med presidenten over Lafayette Square for en foto-op, muliggjort av den voldelige spredningen av fredelige demonstranter like før. Senere følte han seg tvunget til å kalle sin handling en «feiltakelse», da det ble klart at Trump ønsket å påberope seg Insurrection Act og kalle militæret ut i gatene, under påskudd av å ville knuse de landsdekkende George Floyd-protestene. Milley og andre uniformerte toppledere fryktet at en slik utplassering kunne framprovosere massemotstand, og føre til dype splittelser innen selve militæret.
I de umiddelbare etterdønningene av hans valgnederlag i november i fjor utførte Trump en storskala utrenskning av de øverste sivile embetsrepresentantene i Pentagon, og erstattet dem med en samling ubetingede lojalister og fascistiske ideologer, fra den nye forsvarsministeren, den pensjonerte spesialstyrke-obersten Chris Miller, og nedover.
Miller, for hans del, innførte en endring uten sidestykke av den militære kommandokjeden, og hevet kommandoen for spesialoperasjoner, bestående av elite-drapsgrupper som hærens Green Berets og marinens Navy Seals, til status som ei egen grein av militæret. Ifølge Miller ville dette trekket få disse enhetene til å rapportere direkte til ham, og med det eliminere «byråkratiske kanaler». Trump hadde vedvarende og med stor innsats hyllet denne delen av militæret, blant annet ved benådning av krigsforbrytere fra innen deres rekker.
Ifølge den nye boka var forøvrig general Milleys intervenering den 6. januar utilstrekkelig til å forkorte de 199 minuttene som skilte den desperate forespørselen fra politistyrken Capitol Police om militærbistand, fra den faktiske utplasseringen av nasjonalgarde-tropper på Capitol-trappene. Beslutningen om å sende inn militærtropper ble utført først etter at det var klart at oppstanden hadde mislyktes.
At en slik militærfigur nå blir hyllet som bolverket for det amerikanske demokrati, «helten» som sto mellom USA og fascisme, er et slående vitnesbyrd om den framskredne dekomponeringen av demokratiske styreformer i selve hjertet av verdensimperialismen.
Åpenbaringene som omgir Milley har også avslørt påstandene fra praktisk talt hele pseudo-venstre og prominente «venstre»-journalister for hva de er verdt, om at ethvert snakk om en oppstand eller et kupp i forbindelse med angrepet på US Capitol den 6. januar var en «overdrivelse». Der de uttrykte deres selvtilfredse tiltro til amerikansk kapitalismes stabilitet, adopterte de en semi-sympatisk holdning til det fascist-ledede angrepet, samtidig som de insisterte på at en langt større trussel mot demokratiske rettigheter ble reist av at Trump ble utestengt fra Twitter og Facebook.
Disse elementene har bare besørget et «venstre»-ansikt for Det demokratiske partiets etablissements generelle tildekking, som ikke gjorde noe forsøk på å varsle den amerikanske offentligheten om faren for et kupp ledet av Hitler-beundreren i Det hvite hus, og langt mer fryktet et utbrudd av motstand nedenfra. De forblir fast bestemte på å ville skjule de fortsatt dødelig alvorlige farene som arbeiderklassen står overfor, av hensyn til «to-parti-enighet og -enhet» med de kriminelle Republikanerne som hjalp til med orkestreringen av 6. januar-kuppforsøket.
Disse farene vokser ikke bare fram i den sosiopatiske hjernen til en Donald Trump. Hans opphøyelse til det amerikanske presidentskapet var bare det mest groteske uttrykket for den langtrukne forråtnelsen av amerikansk demokrati. Tilsvarende farer har oppstått på tvers av hele kloden, fra gjenopplivingen av fascisme i Tyskland til kupptrusler fra Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro. De er forankret i den dype krisen i den amerikanske kapitalismen og i verdenskapitalismen, som har blitt utdypet av en global pandemi som har krevd mer enn 4 millioner liv. Pandemien, som har kastet hundrevis av millioner flere ut i fattigdom, har akselerert en svimlende vekst av sosial ulikhet som er uforenlig med engang antydningen av demokrati.
Den eneste progressive veien ut av denne krisen, og det eneste svaret på faren for fascisme og diktatur, ligger i byggingen av en kraftfull massebevegelse av arbeiderklassen, alliert med arbeidere tvers over hele verden, i en felles kamp for sosialisme. Alle de som erkjenner at det haster med å bygge denne bevegelsen, må bli med i Socialist Equality Party.