Bilarbeiderfagforbundet United Auto Workers (UAW) går raskt til verks for å stenge ned den måned-lange streiken til nesten 3 000 Volvo Trucks-arbeidere ved fabrikkanlegget New River Valley (NRV) i Dublin, Virginia, etter onsdagens omstridte avstemming, som UAW hevder var godkjenningen av en ny kontrakt, med den smal marginen på 17 stemmers overvekt. UAW tvang arbeiderne til å stemme over nøyaktig den samme kontrakten som de avviste med 60 mot 40 margin sist fredag.

Det er utbredt skepsis blant arbeiderne om avstemmingsresultatet. UAW ignorerer dessuten fullstendig krav fra arbeiderne om en gjenopptelling av stemmesedlene. Arbeidere har pekt på en rekke uregelmessigheter i opptellingen av stemmesedlene, deriblant den timer-lange forsinkelsen, og det faktum at den fagforeningsansvarlig som hadde ansvaret for stemmesedlene, Missy Edwards, hadde åpent ført kanpanje for en «ja»-stemme. I et siden slettet Facebook-innlegg hevdet Edwards at en «nei»-stemme ikke ville videreføre streiken, men bare føre til at arbeiderne gikk glipp av signeringsbonuser.

«De tvinger oss tilbake til arbeid [torsdag] på grunn av deres falske avstemming!» skrev en arbeider. «Hva gjør vi nå? Hvordan kommer vi oss vekk fra den slags korrupsjon? Når de [UAW-funksjonærer/Volvo-selskapet] trekker i trådene, og vi ikke kan bevise det?»

Lokalavdelingen UAW Local 2069 kunngjorde på deres Facebook-side at Volvo-arbeiderne hadde «valget» å gjenoppta arbeidet på torsdag eller fredag, men at arbeid på mandag er obligatorisk. En arbeider, tilsynelatende skeptisk til at fagforeningen og selskapet brukte dette som ei felle for å trakassere arbeidere, svarte: «Skjerm-kopierte dette. Etter det nivået av tillit vår ledelse har oppnådd i denne kampen, holder jeg på mine kvitteringer nå. Man vet at de ikke vil slåss for oss.»

Onsdagens manøver er kulmineringen av en flagrant udemokratisk kampanje ført av fagforbundet for å overstyre arbeidernes demokratiske vilje, og få pålagt en kontrakt for selskapet.

Dette er hva som har skjedd de tre siste månedene: Først utarbeidet Volvo-ledelsen og UAW bak lukkede dører en kontrakt som de begge var fast bestemt på å få gjennom. Den 17. april kalte UAW til en streik, med sikte på å berede grunnen for å få presset gjennom avtalen. UAW stengte ned streiken to uker senere, den 30. april, og beordret arbeiderne tilbake til arbeid før de engang fikk se den første tentative avtalen (TA).

Til tross for mobbende trusler fra daværende UAW-finanssekretær Ray Curry (som for to uker siden etterfulgte Rory Gamble som fagforbundspresident), ble den første TA stemt ned med 90 prosent. UAW prøvde igjen med en «andre TA», som ble nedstemt med nesten identisk margin.

Den ledende rollen i organiseringen av opposisjon mot de UAW-støttede kontraktene ble spilt av grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC), som mobiliserte arbeiderne uavhengig av UAW. UAW konfronterte et opprør fra arbeiderne, og følte at de ikke hadde annet valg enn å kalle for en ny streik. Deretter fortsatte den lokale fagforeningen og det sentrale fagforbundet systematisk å isolere de streikende arbeiderne, sultet dem ut på ei streikelønn på $ 275, og håndhevet en blackout som hadde som formål å forhindre at andre bilarbeidere engang fikk vite at streiken fant sted.

Volvo-arbeiderne og VWRFC sloss for å løsrive seg fra denne isoleringen, og streiken begynte å få voksende støtte fra bilarbeidere i Detroit og fra arbeidere internasjonalt, deriblant arbeidere ved Volvo Cars-fabrikken i Gent i Belgia, som lanserte en spontan arbeidsnedleggelse i forrige uke mot en avtale mellom fabrikkledelsen og fagforening om forlengelse av arbeidsuka.

Arbeidere ved Hagerstown, Maryland, som opereres av Volvos datterselskap Mack Truck, dannet også nylig deres egen solidaritetskomité, og lovet å gjøre alt hva de kunne for å bistå streiken.

Det var på dette tidspunktet at Volvo-ledelsen og UAW kollaborerte for å få lagt ned streiken så raskt som mulig. En «tredje» TA ble kunngjort den 1. juli, som UAW hevdet inkluderte «store gevinster», men som i vesentlig grad var et oppkok av avtalene avvist med 90 prosent. Den 9. juli, konfrontert med en løgnkampanje fra UAW og trusler fra Volvo, avviste arbeidere igjen avtalen med 60 prosent overvekt.

Som respons på denne utfordringen erklærte Volvo at selskapet kom til å implementere avtalen til tross for avvisningen. UAW responderte på denne diktatoriske handlingen av åpent streikebryteri med å organisere en «nyavstemming» over den samme avtalen, som den hevder på mirakuløst vis ble vedtatt med 17 stemmers overvekt. Fagforeningen har kunngjort at streiken er over, og har beordret arbeiderne tilbake til arbeid.

Måten UAW tvang gjennom avtalen gjenspeiler ekstrem svakhet, ikke styrke. De har sikret en utsalgskontrakt ved Volvo på bekostning av å avsløre seg som lite mer enn en streikebryteroperasjon. For UAW var det imidlertid viktigere å få styrket deres troverdighet hos selskapet enn fra arbeiderne.

«Alle vet at [fagforbundets hovedavdeling] International jukser,» sa en NRV-arbeider til WSWS. «Mange av dem skal i fengsel. Jeg ville ikke stole på dem så langt som jeg kan kaste dem. ... Hvorfor stemmer vi over det samme som vi nettopp stemte ned? De sa det var en juridisk forpliktelse. Jeg tror det bare var for å skremme folk. Så var det påstanden om bonuspengene. De sa at siden det var deres endelige tilbud, måtte vi stemme igjen. ... De viste oss ikke hele kontrakten, aldri.»

Arbeideren la til: «Når vi går tilbake, da vil mange levere fra seg deres fagforeningskort. Det skal jeg. Jeg sparer $ 70 i måneden. Vi sloss mot fagforeningen, og vi sloss mot selskapet. Folk trengte penger og gikk tilbake på jobb. Fagforbundet hadde pengene for å betale mer i streikelønn.»

En annen NRV-arbeider sa: «Fagforbundet er der for å holde folk på linja, for selskapet, uten at selskapet hele tiden skal være den dårlige parten. ‘De kan gjøre det, ja. Stem meg inn, jeg skal sitte på rumpa og få en stor lønnsslipp.’ De jobber ikke på produksjonslinja sammen med meg.»

Der han så framover sa han at deres kamp «kunne lønne seg for Mack-arbeiderne. Kanskje vi kan hjelpe Mack når kontrakten deres kommer opp. The Big Three [Bilselskapene i Detroit]: Dersom de gutta og jentene får en bra kontrakt – vi får alltid det de får – da ville det vært enormt. Det handler om at fagforeningen prøver å få oss til å svelge ei bitter pille.»

«Arbeidere burde kreve omtelling og ny avstemming,» sa en arbeider fra John Deere Dubuque Works-anlegget i Iowa. «UAW kunngjorde lignende veldig nære resultater under våre kontraktsforhandlinger i 2015, og mange arbeidere var mistenksomme og krevde omtelling. Den andre tingen jeg vil si, det er at Volvo har så mye penger. De er større enn Deere, over hele verden. Med slike profitter kan jeg ikke forstå at UAW-forhandlerne kunne godta en slik avtale, som ikke oppfyller arbeidernes krav.»

«Dersom UAW var en ekte arbeiderorganisasjon, da ville de føre kontraktsforhandlinger for hvert selskap på samme dagen hvert år. Ved å gjøre det, kunne de stenge ned hele industrier, ved å kalle ut alle til streik. Tenk om Deere, Ford, Volvo og andre arbeidere alle streiket. Massive nedstenginger av hele industrier.»

«Det er det som trengs. Men UAW vil ikke ha arbeiderklassen ved makten, fordi de ikke jobber på våre vegne, arbeiderne, de jobber på vegne av selskapene.»

«Det er en løsning,» sa en supporter av grunnplankomitéen ved Faurecia Gladstone-anlegget i Columbus, Indiana. «Det er en f*****g løsning, uansett hvordan man ser på det. Jeg visste at de ville gjøre det.» Han la til at elektrisitetsarbeidernes fagforbund International Brotherhood of Electrical Workers (IBEW) hadde presset gjennom en lignende råtten konsesjonskontrakt ved Gladstone-anlegget ved begynnelsen av 2020. Han bemerket at bare 26 stemmer mot ble opptelt, selv om arbeidere på fabrikken hadde telt over 100 «nei»-stemmer blant folk de kjente på gulvet, samme dagen som den såkalte ratifiseringen.

«UAW var fast bestemt på å banke gjennom denne kontrakten, by hook or by crook, og det var dét de gjorde. UAW, gruvearbeiderne, lærerfagforbundene – de er alle kjeltringer. De kommer til å gjøre det selskapet vil, uansett.»

«Det høres ut som Larry Robinson og de andre ved UAW 892,» sa en arbeider ved Faurecia-anlegget i Saline, Michigan. «Når du ser på historien [ved Volvo], forklarer den alt det som har skjedd med meg, og andre bilarbeidere. De kan gjøre hva de vil. Ingen av arbeidslovene gjelder egentlig.»

UAW Local 892 sendte i september 2019 de 2 000 arbeiderne ved Faurecia Saline-fabrikken tilbake til arbeid etter bare åtte timer i streik, under den samme konsesjonskontrakten som de streiket mot. Kontrakten omfattet utvidelsen av billigere, midlertidige deltidsansatte, angrep på helsetjenesterettigheter og utilstrekkelige lønnsøkninger, som raskt ble spist opp av inflasjonen.

«Jeg snakker om hvor bedritne de var med Volvo-arbeiderne – 17 stemmer! Virkelig? Skal vi tro det var en rettferdig avstemming etter at de stemte den ned med 90 prosent? Hvis det er så nært, da må du ha en nyavstemming, eller en etterforskning. [Men] du kan ikke få fagforeningen til å granske seg selv. Du kan ikke få selskapet til å granske dem, fordi de ligger i seng med dem.»

Han la imidlertid til at kampen ved Volvo har satt et eksempel for arbeidere overalt, og har inspirert arbeidere til å ta opp kampen mot angrepet på levestandarder, helsetjenester, pensjoner og sikkerhetsanliggender på arbeidsplassen.

«Fagforeningene bruker deres forbindelser for å tvinge disse tingene gjennom,» sa han. «Jeg vil gjerne se at grunnplankomitéene utfordrer fagforeningene på en daglig basis, på alle de måter de kan.»

Grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee oppfordrer innstendig arbeidere til å melde seg med og bygge komitéen, ved å kontakte den per e-post til volvowrfc@gmail.com eller via tekstmelding til (540) 307-0509.