Sommer-OL åpnet på torsdag, mot bakteppet av ei massiv bølge av Covid-19-pandemien. I likhet med Berlin-OL i 1936, som gikk forut for utbruddet av andre verdenskrig, og dens medfølgende skrekk og gru, har årets sportsbegivenhet en aura av en overhengende menneskelig tragedie.

Sommer-OL 2020 ble ikke arrangert i fjor, midt under pandemiens første bølge. Lekene avholdes nå under forestillingen om at pandemien er under kontroll, og at masseansamlingen av idrettsutøvere og deres støtteapparater er trygt.

Men denne illusjonen punkteres av det enorme oppsvinget av Covid-19-tilfeller – inne i den olympiske landsbyen, og forøvrig over hele verden.

Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO) bemerket på onsdag: «I løpet av den tiden det tar meg å komme med disse kommentarene, vil mer enn 100 mennesker miste livet til Covid-19,» i kommentarer til Den internasjonale olympiske komité (IOC). «Og innen den olympiske flammen er slukket den 8. august, vil ytterligere 100 000 mennesker ha omkommet.»

Rundt om i verden har daglige nye Covid-19-tilfeller den siste måneden steget med 47 prosent, til mer enn 523 000 tilfeller om dagen, med det daglige antallet dødsfall på 7 900.

Infeksjonstilfeller blant titusenvis av olympiske idrettsutøvere og deres staber sprer seg også. Ett-hundre-og-ti personer som jobber direkte for, eller deltar i OL, har hittil blitt smittet, hvorav to tredjedeler er japanske statsborgere som jobber med lekene, og resten er idrettsutøvere eller ansatte i landslagene som kommer tilreisende fra utlandet. Minst fire av tilfellene har funnet sted i kommuner utenfor Tokyo, der idrettsutøvere trener, hvilket indikerer omfanget av spredningen, og dusinvis av de andre hadde vært i nærkontakt med de smittede.

At så mange har blitt smittet gjør det klart at de nominelle tiltakene for å isolere idrettsutøvere fra den bredere befolkningen, og vice versa, har mislyktes. En løpende opptelling fra Forbes viser at infeksjoner har funnet sted både før og etter at idrettsutøverne ankom Japan, så vel som blant flere som er fullvaksinerte og «hadde tatt alle forholdsregler» mot viruset.

Hans Westerbeek, professor ved Institute for Health and Sport ved Victoria University i Australia, advarte i et intervju med Newsweek for at «Atletenes Covid-tilfeller rapportert i Tokyo er med all sannsynlighet starten på et superspredningsevent». Han fortsatte: «Gitt idrettsutøvernes og deres teams tette omgang, og den kontinuerlige forflytningen, og samspillet i boligkvarterene, spisesalene og på trenings- og konkurransestedene, vil viruset sannsynligvis spre seg raskt.»

Med andre ord, hver av idrettsutøverne konkurrerer nå i to forskjellige greiner: atletisk jakt og forskyvningen av grensene for fysisk menneskelig prestasjon, samtidig som de er involverte i et forferdelig race for å unnslippe infeksjon.

Japan, vertsnasjonen for OL, registrerer mer enn 3 500 nye Covid-19-infeksjonstilfeller hver dag, og tallet stiger, der det inkluderer nesten 1 400 tilfeller bare i Tokyo. Totalt har Japan lidd mer enn 852 000 tilfeller av sykdommen, og har registrert 15 000 dødsofre, hvorav de aller fleste har funnet sted siden begynnelsen av inneværende år.

Meningsmålinger viser at opptil 83 prosent av Japans befolkning er imot å avholde OL i år. Demonstranter samlet seg utenfor landets Nasjonalstadion under åpningsseremonien, der de sang: «Kanseller OL! Stopp lekene med én gang! Stopp åpningsseremonien nå!»

En online-underskriftskampanje på change.org, «Kanseller Tokyo-OL for å beskytte våre liv», har hittil samlet mer enn 458 000 underskrifter, og stiller det poengterte skarpe spørsmål: «Er arrangeringen av OL verdt risikeringen av våre liv?»

Til tross for de dødelige truslene for utøverne, deres trenere, stadionmedarbeidere og den bredere befolkningen har Thomas Bach, president for Den internasjonale olympiske komité (IOC), hevdet at OL forblir «trygt og sikkert» og skal fortsette til-og-med den 8. august.

Innebefattet i disse uttalelsene er uvitenhet og grusomhet, spesielt overfor utøverne selv, og på den andre siden nakne klasseinteresser.

Det er selvfølgelig en enorm sum penger investert i spillene, rundt $ 15 milliarder. IOC har også kringkastings- og sponsorkontrakter som komitéen forsøker å beskytte, som er estimert å være verdt $ 5,7 milliarder.

Men det er et enda mer uhyggelig motiv på gang. Blant verdens styringsklasser blir OL ansett som et stort eksperiment på om det er mulig, med henvisning til spillets motto «å gå framover», å få gjenopptatt økonomisk aktivitet, selv om antallet infeksjonstilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall går til værs.

Verden utfører, med Wall Street Journal’s formulering, et «test case» for om det er mulig «å glede seg over noe som nærmer seg pre-pandemi-livet, i møte med raskt overførbare versjoner av viruset.»

«Eksperimentet burde gi et sterkt signal om Covid-19 kan henvises til status av en håndterbar, sesongmessig trussel, som influensa, og om nedstengninger og sosial distansering kan henvises til fortiden.»

De olympiske leker er også et så grusomt eksperiment at idrettsutøvere, ansatte og Japans befolkning skal være testpersoner for «om nedstengninger og sosial distansering kan henvises til fortiden».

Logikken i et slikt «eksperiment» gjør at hele planeten blir ei petriskål for koronavirus, og nesten uunngåelig vil produsere en variant som går «raskere, høyere og sterkere», enn til-og-med den virulente Delta-varianten, som nå er ansvarlig for den siste globale bølga, og som dermed setter livene til hver og en person på planeten i vektskålene.

I 1936 ble OL i Berlin anvendt av det fascistiske nazi-partiet for å fremme deres ideologiske forestillinger om raseoverlegenhet og antisemittisme. På tilsvarende måte med OL i 2020, er det utformet for å sende en ideologisk melding fra kapitalistklassen til verdens befolkning: Ingen tiltak vil bli tatt for å redde menneskeliv, uansett hva det måtte koste.

Alt må gjøres for å kjempe mot en slik morderisk politikk. Det folkelige ramaskriket over den hensynsløse trusselen for menneskelivet som manifesterer seg i Japan, så vel som andre steder i verden, må rettledes inn langs uavhengige politiske orienteringslinjer mot den sosiale kapitalistordenen, og dens underordning av menneskelivet til finansoligarkiets profittinteresser.