Covid-19-pandemien har et oppsving på tvers av hele Sør-Asia, som er hjemstavn for en fjerdedel av verdens befolkning, med så langt mer enn 34 millioner offisielt rapporterte infeksjonstilfeller og nesten 480 000 dødsfall. De reelle tallene er utvilsomt flere ganger de offisielle, som er notorisk underestimerte. Hovedansvaret ligger hos kapitalistregjeringer, som holder økonomiene åpne for å garantere storselskapenes profitter, til tross for advarsler fra medisinske eksperter og epidemiologer.
Til tross for pandemiens spredning, som nå fôres av den farligere Delta-varianten av viruset, dropper regjeringer i regionen tiltak for å få kontrollert viruset, medregnet nedstengninger, massetesting eller kontaktsporing. Selv under begrensede såkalte nedstengninger har ikke-essensielle næringsvirksomheter hatt lov til å opprettholde deres daglige operasjoner med åpne fabrikker, og har tvunget arbeidere til å gå på jobb under utrygge betingelser, som har ført til den videre spredningen av viruset. Med underfinansierte offentlige sykehus overfylte av Covid-19-pasienter og manglende oksygen og andre viktige medisinske forsyninger, vil dødstallene kunne stige med ytterligere millioner.
Mens de offisielle tallene i India viser at mer enn 422 000 liv har gått tapt for Covid-19, er de faktiske tallene med all sannsynlighet ti ganger høyere, og anslås å ligge mellom tre og fem millioner, ifølge en studie fra det USA-baserte Center for Global Development. Det offentlige helsesystemet er så gebrekkelig at de fleste indere er avhengige av private sykehus, og må selv betale rundt 63 prosent av de medisinske utgiftene med deres personlige inntekter. Uten helseforsikringer blir vanlige indere druknet i gjeld, av et berg av medisinregninger.
På toppen av dette har pandemien presset 230 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom. Vanlige mennesker begynner nå å selge deres gullsmykker, etter at de ikke har funnet noen ny jobb eller ikke har klart å starte noen egen småbedrift. Dette er spesielt tilfelle i det rurale India. Den indiske middelklassen krympet i 2020 med 32 millioner, og den sosiale ulikheten skyter til værs. Allerede i 2019, før pandemien, kontrollerte de i den øverste én-prosentandlen av Indias befolkning 21,7 prosent av nasjonalinntekten, mens de nederste 50 prosentene delte på 13 prosent av den. Pandemien har ytterligere intensivert disse obskøne nivåene av sosial ulikhet.
Ei ny bølge av pandemien er nå under veis. En nylig studie fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA forutså at India innen slutten av 2021 vil være den hardest rammede nasjonen, med et anslag på 287 000 nye infeksjonstilfeller per dag. Ettersom det offentlige helsevesenet allerede er sterkt belastet, og nesten ikke-eksisterende i de rurale områdene som nå forventes å bli hardt rammet av pandemien, er det overhengende fare for en katastrofal utvikling.
Pakistan står også overfor ei ny dødsbølge, der landet sist fredag passerte milepælen én million Covid-19-tilfeller. Per sist tirsdag var det allerede offisielt registrert 23 087 dødsofre, det nest høyeste så langt for det indiske subkontinentet. Sykehusene i Karachi, Pakistans største by og landets industrielle og finansielle sentrum, opererer nært full kapasitet, eller de avviser allerede pasienter, da det nå er et oppsving av Covid-19-infeksjoner. Karachi Univsersitets Senter for kjemi og biologisk vitenskap har funnet at Delta-varianten nå er dominerende i Karachi, og står for hele 92,2 prosent av de registrerte infeksjonene.
Helsekrisen i Karachi viser hva som raskt vil kunne oppsluke andre av Pakistans byer dersom viruset får anledning til videre å spre seg ukontrollert. Selv Pakistans sterkt belastede urbane helsevesen er helt fraværende i storbyenes forsteder, og i de rurale områdene. Midt under den globale krisen for vaksineproduksjon og distribusjon har bare to prosent av Pakistans befolkning på 216 millioner blitt vaksinert.
Katastrofen i Pakistan skyldes både kriminell uaktsomhet og likegyldighet fra de vesentlige imperialistmaktenes side, som har kontrollert vaksineproduksjonen, så vel som det pakistanske regimet i Islamabads forakt for arbeidere og slitere. Statsminister Imran Khan har nektet å bevilge de midler og ressurser som er avgjørende nødvendige for effektivt å kunne kontrollere og undertrykke viruset. I stedet har hans regjering begrenset seg til oppfordringer om å bruke munnbind og andre begrensede tiltak.
Selv de offisielle tallene viser at situasjonen i Bangladesh er veldig alvorlig. Landet rapporte sist mandag formiddag rekordnivåer, med 15 192 nye infeksjonstilfeller og 247 dødsfall samme dag. For søndagen ble det rapportert minst 228 dødsfall. Totalt antall infeksjonstilfeller ligger nå på over 1,2 millioner og det offisielle totaltallet for dødsofre er på over 20 000. Dhaka-regjeringen advarte søndag for at skulle pandemien opprettholde sin nåværende utvikling vil det snart ikke være plasser igjen for flere pasienter på sykehusene.
Bangladesh’ helsesystem er allerede overveldet og står overfor mangel på viktige forsyninger, som medisinsk oksygen, personlig verneutstyr og sengeposter på intensivavdelingene. Oksygenbehovene er i ferd med å overgå den nasjonale produksjonskapasiteten, og sykehusene sliter med å hanskes med den uforlignelige stigningen av pleietrengende pasienter. Vaksineringen i landet går tragisk langsomt: Al Jazeera bemerket 27. juli at bare 2,6 prosent av de 165 millioner innbyggerne i Bangladesh hadde fått to doser vaksine.
Pandemien har forsterket landets allerede tragiske sosiale krise. I løpet av det siste året ble ytterligere 20 millioner lagt til de 40 millioner mennesker i Bangladesh som levde under fattigdomsgrensa allerede før pandemien rammet. En alarmerende økning av dengue-feber er også rapportert.
I Nepal har ifølge offisielle tall mer enn 688 000 så langt vært smittet av Covid-19, og antallet dødsofre har passert 10 000. Enda har bare anslagsvis fire prosent av landets 28 millioner innbyggere blitt fullvaksinert, mens per 8. juli bare 2,61 millioner nepalere hadde fått deres første dose.
Pandemien har ført til et sammenbrudd av Nepals økonomi, da landet er sterkt beroende på pengeoverføringer fra migrantarbeidere og på turisme. Kathmandu Post skrev den 19. juli at «sentralbankens guvernør, Maha Prasad Adhikari, advarte for at landets eksterne sektors stabilitet fortsatt var usikker, på grunn av en eksponentiell økning av handelsunderskuddet, i tillegg til en utilgjengelighet av nødvendige midler for å kunne motvirke situasjonen i den nærmeste framtid.»
På Sri Lanka er det offisielle antallet dødsofre nå over 4 000, og Covid-19-infeksjonstilfeller har oversteget 300 000, selv om de reelle tallene uten tvil er langt høyere. President Gotabhaya Rajapakses regjering fortsetter å heve helserestriksjonene, selv der Delta-varianten nå sprer seg [engelsk tekst] på Sri Lanka. Regjeringen ignorerer de gjentatte advarslene fra medisinsk fagpersonell om at landet står overfor ei «fjerde bølge» av infeksjoner. Konfrontert med ei massiv statsgjeld og en krise for landets reserver av utenlandsvaluta er regjeringen desperat etter å få økt eksporten og har presset landets industrier til å opprettholde driften, og sette profitter før liv.
Ikke bare Sør-Asia, men hele Asia-regionen er sædeles hardt rammet av pandemien. Denne regionen var hjemstavn for 51 prosent av verdens 688 millioner underernærte mennesker i fjor. En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN-byråer viste at antallet mat-usikre i Asia i 2020 ble doblet, til 265 millioner, hovedsakelig på grunn av underinvestering i sosiale beskyttelser.
Rapporten bemerket at de fleste av verdens 74,5 millioner barn under fem år som er veksthemmet på grunn av underernæring, lever i Sør-Asia. Allerede i 2019, før pandemien, sto nesten 350 millioner mennesker i Sør-Asia overfor alvorlig matusikkerhet.