Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro tok 20. august et nytt skritt i hans forberedelser til å velte 2022-valget, der det er stadig større utsikter til at han vil lide nederlag. Bolsonaro sendte det brasilianske Senatet en begjæring om å fjerne dommer Alexandre de Moraes fra landets Høyesterett STF, Supremo Tribunal Federal, som Valgdomstolen TSE, Tribunal Superior Eleitoral, har valgt til å føre tilsyn med neste års generalvalg.
Som det var bredt forventet ble begjæringen bare dager seinere avvist av presidenten i Senatet, et faktum som er helt sekundært for Bolsonaros planer.
Moraes er ikke bare den høyest rangerte embetsansarlige for det kommende valget, men også den ledende dommeren i en etterforskning rettet mot arrangørene av demonstrasjoner som har oppfordret hæren til å stenge ned Høyesterett (STF) så vel som Kongressen. Denne granskningen rykket nylig Bolsonaro et skritt nærmere inn på livet.
Bolsonaro beskyldte Moraes for å frata fascistarrangørene deres «ytringsfrihet». Blant dem er sjefen for det høyreorienterte Brasilianske Arbeiderpartiet (PTB), Partido Trabalhista Brasileiro, som nylig organiserte masseinnmelding av den tradisjonelle fascistbevegelsen Integralista inn i partiets rekker. Den 20. august gjennomførte Brasil’s føderale politi PF, Polícia Federal do Brasil, en gjennomsøkningsoperasjon mot Bolsonaro-supportere, som hadde oppfordret til en bevæpnet invadering av Høyesterett og Kongressen på Brasils uavhengighetsdag, den 7. september.
I forkant av valget i oktober 2022 angriper Bolsonaro høyesterettsdommer Moraes, der har tar sikte på å gjøre Valgdomstolen til mål for vold fra hans mest lojale støttespillere, deriblant ei rekke militæroffiserer i aktiv tjeneste, og fascistiske mobber.
Bolsonaro følger til punkt og prikke Donald Trump’s operasjonsplan. Hans sønn Eduardo har vært i fortløpende konsultasjoner med Trump’s ekstreme høyreorienterte allierte, deriblant Steve Bannon. Målet er å framprovosere nok vold og kaos til å få beveget landets væpnede styrker til å gripe inn, til støtte for hans påstander at valget blir aktivt manipulert mot ham. Bolsonaro baserer seg på de brasilianske væpnede styrkers blodige historie, som for knapt fire tiår siden sto ved roret i et 21-år-langt blodstenket diktatur støttet av amerikansk imperialisme. Det regimet tjente, fra 1964-kuppet av, som et operativt og politisk brohode for innføring av enda blodigere militære fascistdiktaturer over hele regionen.
Sentralt i kuppkonspireringen er et frontalangrep på Brasils elektroniske stemmesystem. Bolsonaro hevder uopphørlig at systemet er en «ikke-verifiserbar» black box, og at bare en sikkerhetskopi-printer tilkoblet hver elektroniske stemmeurne kan gjøre systemet pålitelig. Han påstår også at 2014-valget ble rigget, for å garantere seier for Arbeiderpartiet PT, Partido dos Trabalhadores, en påstand benektet av Aécio Neves, den beseirede kandidaten, og alle andre vesentlige politiske maktfaktorer, og at han i 2018-valget ble frarøvet stemmer for å tvinge fram den andre valgrunden mot PT. Hans påstander har gjentatte ganger blitt heftig benektet av alle berørte parter, deriblant Valgdomstolen, det føderale politiet (PF) og alle kongresspartiene.
For å stevne videre med hans planer om å velte det kommende valget sendte Bolsonaro Kongressen en begjæring om å vedta et konstitusjonelt endringstillegg, som skulle pålegge anvendelsen av «trykte stemmesedler» for 2022-valget, men som ikke oppnådde terskelresultatet på 60 prosent oppslutning som fordres for å gjøre konstitusjonelle endringer. 40 prosent av kongressmedlemmene
stemte imidlertid for forslaget, bare timer etter at Bolsonaro beordret en tankskolonne til å rulle forbi Kongressen og Høyesterett, i det som ble erkjent å være en trussel.
Bolsonaro hevdet at den betydelige støtten for hans begjæring, til tross for at hvert eneste av partiene representert i Kongressen inntok posisjoner imot, var en moralsk seier. Etter avstemmingen hevdet han at resultatet i Representantenes hus var illegitimt, fordi parlamentsmedlemmene som stemte mot gjorde det av frykt for gjengjeldelse fra Valgdomstolen og Høyesterett.
Tidspunktet for aksjonen mot Moraes, som fant sted bare timer etter at 7. september-demonstrasjonens arrangører ble målrettet av etterforskere, har – helt korrekt – blitt vurdert av fascistene som presidentens støtteerklæring.
Ifølge den politiske analytikeren Guilherme Amado fra Metrópoles har Bolsonaro selv, på WhatsApp-grupper, delt et fascistisk opprop til demonstrasjoner som forberedelse for et «motkupp», der han refererte til 1964-kuppet, som militæret fortsatt beskriver som en «revolusjon» og en «reaksjon» på angivelige planer om å installere et kommunistdiktatur.
I oppropene beskrives handlingene fra Kongressen, Valgdomstolen og Høyesterett som illegale, og det blir gjort sak av at det er nødvendig med demonstrasjoner for å garantere de væpnede styrkene «folkelig støtte» for en «reaksjon» mot valgsvindel.
Oppropet har fått støtte fra ei rekke kongressmedlemmer fra den såkalte «patron-caucus», ei gruppe sammensatt av pensjonerte offiserer fra Militærpolitiet (PM), Polícia Militar, som spesifikt oppfordrer soldater til å delta i demonstrasjonen. Minst én PM-kommandør, oberst Aleksander Lacerda, sjef for syv bataljoner med politi-myndighet i storbyregionen Sorocaba i São Paulo, som utgjør totalt 5 000 soldater, har eksplisitt godkjent oppfordringene til soldater om å delta.
São Paulo-guvernør João Doria, fra Brasil’s Sosialdemokratiske Parti (PSDB), Partido da Social Democracia Brasileira, advarte i ekstraordinære bemerkninger i et møte han hadde med 24 guvernører, en dag etter at han løste Lacerda fra kommandoen, om «faren for infiltrering av Bolsonaro-lojalister» inn i Militærpolitiets bataljoner, og han understreket at hans delstatsregjerings etterretningsgrein så veksten av bevegelser som tar til orde for å «sette guvernører mot veggen».
Doria’s snakk om «infiltrering» er en nesten forvirret undervurdering. Soldater fra Brasils 27 delstatskontrollerte MP-korps er allment kjent for deres overveldende støtte for Bolsonaro. Polícia Militar (PM) ble opprettet av diktaturet som varte fra 1964 til 1985, består av 500 000 soldater, og har sitt eget militære rettssystem som rutinemessig frikjenner soldater for de 6 000 årlige dødsfall de er ansvarlige for. PM-korpsene er i fredstid underlagt guvernørenes lederskap, men de overføres umiddelbart til hærens kommandokjede i tilfelle krig, eller en beleiringstilstand. Med deres daglige
praksis med drap og tortur over hele Brasil utgjør PM-korpsene den mest fruktbare grobunnen for Bolsonaro’s fascistiske agitasjon.
Doria’s håpløse appeller til guvernører om å utrydde «infiltratører» avslører både den ekstraordinære krisen som brasiliansk kapitalisme står overfor, og den borgerlige opposisjonens feighet, anført av Arbeiderpartiet (PT) som hadde hans Sosialdemokratiske Parti PSDB som tradisjonell høyreorientert motstander før Bolsonaro’s framvekst.
Bolsonaro er hjemsøkt av flere korrupsjonsskandaler, som forbinder hans familie med hvitvasking av penger, Rio de Janeiro’s kriminelle underverden, og en multi-milliarder-dollar kickback-svindel innen helsedepartementet i forbindelse med anskaffelsen av Covid-19-vaksiner.
Samtidig vil 2022-valget avholdes i skyggen av det hæren allerede har benevnt å være ei «sosial bombe» av stigende arbeidsledighet, fattigdom, inflasjon, og en ukontrollert pandemi, som så langt har påført landet 20 millioner infeksjonstilfeller og offisielt 577 000 Covid-19-dødsfall. Det å hanskes med ei slik «sosial bombe», som styringsklassen ikke har noen progressiv løsning for, er den objektive rotårsaken til den autoritære driften av helheten av det brasilianske politiske systemet, som Bolsonaro’s framvekst og kuppforberedelser i siste instans er det mest framskredne uttrykk for.
Under slike betingelser plasserer den borgerlige opposisjonen alt sitt håp i militærkommandoens hender, der den, som Doria sa, til-og-med er stilt overfor trusselen om å bli «satt mot veggen». Forrige søndag, to dager etter aksjonen mot Moraes, førte den konservative avisa Estado de S. Paulo med hovedheadingen «Fem tidligere presidenter rådfører seg med generaler om kupptrusler.»
I rapporten berettet avisas militærkorrespondent Marcelo Godoy om den febrile palassintrigen bak de endeløse erklæringene i pressen om at «det vil ikke bli noe kupp» i 2022. Slike forsikringer blir faktisk motsagt av det faktum at det ikke går ei uke uten ei avisoverskrift som beretter at en gitt guvernør, dommer eller reporter nok en gang blir informert av «ikke-navngitte» generaler om at demokratiet er trygt.
Den faktiske betydningen av disse «demokratiske forsikringene» kan begripes fra de oppriktige kommentarene den 17. august fra senator Alessandro Vieira, som er medlem av Senatets Covid-19-granskningskommisjon (CPI), Comissão Parlamentar de Inquérito, nedsatt for å etterforske Bolsonaro’s håndtering av pandemien. Om general Walter Braga Netto, Bolsonaro’s tidligere stabssjef og nå Brasils forsvarsminister, sa Vieira til El País: «Det er åpenbart, om vi er et seriøst land, da må han avgi vitnesbyrd.» Men, sa han, det var ikke mulig, fordi «senatorer frykter en væpnet reaksjon», og han konkluderte: «Når man kommer til dette punktet, da har man kanskje ikke et demokrati lenger.»
Samtidig som Vieira ble intervjuet av El País talte forsvarsminister Braga Netto til en fellessesjon for Senatets finans-, forsvars- og administrasjonskomitéer, der han benektet at militæret med det USA-støttede 1964-kuppet hadde innført et diktatur. Han fortsatte med en knapt tilslørt trussel overfor senatorene, der han sa: «Om det var et diktatur vi hadde, da ville mange ikke vært her, henrettelser» ville ha funnet sted. Bolsonaro hevdet for hans del gjentatte ganger før hans presidentskap at militæret burde ha «drept 30 000».
Bolsonaros flokkimmunitet-politikk har gjennom det meste av pandemien vært koordinert av militære toppoffiserer, med en general i aktiv tjeneste som sjef for helsedepartementet. Mens splittelsene fortsatt går høyt over støtte til Bolsonaro, og voksende deler av det politiske etablissementet vender seg mot ham, og ser hans provoserende politikk som en fare for brasiliansk kapitalisme, er de frie tøylene innvilget slike som Braga Netto en skarp advarsel til arbeidere om farene de står overfor, uansett Bolsonaro’s umiddelbare skjebne.
Bekjempingen av den opprettholdte og morderiske politiske orienteringen for «flokkimmunitet», veksten av sosial ulikhet og styringsklassens dreining til diktatur, krever et politisk brudd med Bolsonaro’s borgerlige opposisjon, medregnet Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT), og partiets pseudo-venstre allierte. I deres hardnakkede forsvar av det kapitalistiske profittsystemet frykter de en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen langt mer enn de frykter et nytt, og denne gangen langt blodigere militærkupp.