Det kinesiske obligasjonsmarkedet, og dets bredere finanssystem, kommer mer og mer under press på grunn av Evergrande-krisen, en av landets største eiendomsutviklere, og med potensielle følge-effekter for internasjonale markeder.

Selskapet, som har mer enn $ 300 milliarder i gjeld [NOK 2,6 billioner; dvs. 2 601 millarder], ble i august satt under granskning, da regjeringen beordret det til å iverksette tiltak for å løse sine gjeldsproblemer.

Selskapet sa det med «regjeringens koordinering og støtte» jobbet med leverandører og entreprenørselskaper, for å gjenoppta sitt arbeid med eiendomsutvikling. Det har 778 pågående prosjekter, fordelt på 233 byer i Kina.

I resultatrapporten som ble utgitt i slutten av forrige måned, rapporterte selskapet et fall i nettoprofitter for året, og advarte at om ikke arbeid ble gjenopptatt, var det fare for «verdifall» på prosjektene, og problemer med selskapets likviditet.

Siden den gang har situasjonen gått fra ille til verre. Selskapet er engasjert i en desperat kamp for å få solgt eiendeler og skaffet seg kontanter, samtidig som det advarer for at det står overfor risiko for mislighold av sine selskapsobligasjoner, som er i ferd med å forfalle.

Financial Times advarte i sin rapport om krisen at et mislighold, som avslører den farefulle tilstanden for Kina’s eiendomsmarked, ville være en «fiasko som kan forårsake sjokkbølger på tvers av globale markeder.»

Denne uka falt selskapets aksjer under introduksjonskursen da det ble børsnotert i 2009 [‘initial private offering’ (IPO)], etter nedgraderinger fra de store kredittvurderingsbyråene, og advarsler om mislighold av selskapets gjeld. Selskapets aksjekurs har i år falt med 76 prosent, og prisen på mange av selskapets obligasjoner har falt til rundt 30 cent på dollaren.

Fitch Ratings har igjen redusert evalueringen av Evergrande-obligasjoner til CC, med varsler om mislighold.

«Nedgraderingen gjenspeiler vårt syn at et mislighold, av en eller annen art, synes å være sannsynlig,» var Fitch-uttalelsen. «Vi mener at kredittrisikoen er høy, gitt stram likviditet, fallende kontraktfestede salg, press for å besørge betalinger til leverandører og byggentreprenører, og begrenset framgang i salget av eiendeler.»

Dagen før Fitch’ trekk kuttet Moody’s Evergrande’s kredittvurdering med tre hakk, den tredje nedgraderingen av eiendomsgiganten siden juni. Den sa den nåværende vurderingen antydet at Evergrande var «sannsynligvis i, eller nært ved mislighold».

Eiendomsutvikleren, en av Kina’s største lånopptakere på internasjonale markeder, har vært et av de mest prominente av de gigantiske eiendomsselskapene som har vokst fram de to siste tiårene. Det ble grunnlagt av Hui Ka Yan i 1996, som bygde et finansimperium på massive låneopptak og grunnervervelser, med støtte fra høytstående embetsfunksjonærer i regjeringen, og han ble på et tidspunkt landets rikeste individ.

Men selskapet har blitt sterkt påvirket av trekk igangsatt av Beijing for å tøyle inn spekulasjoner, spesielt innen sektoren bolig- og eiendomsutvikling, på grunn av farene det utgjør for finanssystemet som helhet.

Finansmyndighetene påla nye forskrifter, kjent som de tre røde linjene, som bestemmer om selskaper kan ta opp ytterligere gjeld, med stipuleringer som dekker kontantreserver, egenkapital og eiendeler.

Evergrande er ikke den eneste eiendomsutvikleren som for tiden opplever vesentlige problemer. Denne uka falt Guangzhou’s obligasjoner med mer enn 20 prosent på én enkelt dag, og handles nå til 60 prosent av pålydende. Stupet kom etter at Moody’s nedgraderte kredittvurderingen, og advarte om selskapets evne til å refinansiere seg.

Fantasia, en annen eiendomsutvikler, er også i økonomiske vanskeligheter og fortalte tidligere denne uka Hong Kong-børsen at de hadde kjøpt egne obligasjoner for $ 6 millioner.

Innvirkningen av det nye regelverket er vidtrekkende. Ifølge en rapport i Bloomberg har Morgan Stanley beregnet at eiendomsselskaper misligholdt risikofylt gjeld for 6,2 milliarder, i året fram til midten av august, som er rundt $ 1,3 milliarder mer enn de foregående 12 årene tilsammen.

Økonomer hos den japanske finansgiganten Nomura har advart for at restriksjonene pålagt eiendomsutviklere går for langt, og er «unødvendig aggressive». De har til-og-med kalt det et «Volcker moment» – en referanse til høyrente-regimet som ble innført av Fed-leder Paul Volker på begynnelsen av 1980-tallet, som forødet den amerikanske økonomien og førte til den høyeste arbeidsledigheten siden 1930-årene.

Implikasjonene av tilslaget mot eiendomsutvikleres lånopptakelse for den kinesiske økonomien ble påpekt i en artikkel av Wall Street Journal-skribenten Jacky Wong, publisert tidligere denne uka.

Der han karakteriserte eiendomsutvikling som «uten tvil den mest betydningsfulle industrien i Kina», bemerket han at når relaterte virksomheter, som bygningsmaterialer og alt av husholdningsinnredning og utstyr inkluderes, «utgjorde sektoren 16,4 prosent av Kina’s økonomi i fjor, ifølge Nomura.»

Xi Jinping-regimets innstramming av restriksjonene utføres under banneret «boliger er for å leve i, ikke for å spekulere med». Dette er del av regimets bestrebelser for å bli sett som å ville hanskes med økningen av ulikhet i Kina. Men etter å ha promotert nettopp de spekulasjonene som de nå prøver å stagge, har regjeringen blitt fanget i sin egen felle.

Dens bestrebelser for å redusere spekulasjoner truer med å kvele en av de viktigste motorene for kinesisk økonomisk vekst over den siste perioden. Eiendomsutviklere skal ha solgt 21 prosent færre boliger i august sammenlignet med året før. Omfanget av boligboomen gjenspeiles i økningen av husholdningenes lån, som nå er på 62 prosent av bruttonasjonalproduktet, mot 44 prosent for bare fem år siden.

Som Wong’s artikkel bemerket er regjeringens problem at «eiendom allerede er så sammenflettet med Kina’s økonomi at en for brå stopp kan bli ekstremt farlig», og dersom den regulatoriske «på»-knappen skulle trykkes inn for lenge, da kan det ha «veldig alvorlig konsekvenser for økonomisk stabilitet og vekst».

Lignende synspunkter blir uttrykt andre steder. Et notat fra to økonomer ved Bank of America advarte tirsdag for at en rask oppbremsning av eiendomsmarkedet kan få «betydelige spillover-effekter. Mens motiveringen for en slik kredittinnstramming var å stabilisere belåningen og re-balansere økonomien, stiger risikoen for voksende ustabilitet med raske belåningsjusteringer.»

En kommentar fra Australian Financial Review-spaltist Karen Maley rettet oppmerksomhet på de internasjonale konsekvensene av Evergrande-krisen. Utenlandske investorer var «foruroliget» over at Beijing forberedte seg på å skille ut Evergrande’s eiendomsarm fra enhver redningsaksjon, som ville etterlate holdingselskapet, som de er sterkt investert i, med all gjelden. Det ville bety at de vil pådra seg betydelige tap.

Følgelig «stormer de mot utgangene», og forsøker å få solgt deres obligasjoner. Som hun bemerket er problemet for Beijing at «selv om de kan begrense skaden som et Evergrande-mislighold påfører den lokale økonomien, er regimet maktesløst hva angår å begrense innvirkningen på landets obligasjonsmarked, som er på $ 12 milliarder [NOK 104 milliarder].»