Tysklands Bundestag-valg den 26. september finner sted midt under den verdensomspennende Covid-19-pandemien, som har utdypet den globale klassekampen og internasjonale spenninger mellom stormaktene.

Valgkampen domineres av de samme saksanliggender som tilspisser seg over hele verden. Samtidig som alle kapitalistpartiene, uansett hva valgresultatet blir, forbereder en regjering for militarisme, masseinfeksjon og enorm sosial polarisering, vokser motstanden blant arbeidere. Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] gir stemme og et sosialistisk perspektiv til denne opposisjonen.

Tyskland har de fire siste tiårene bare hatt tre kanslere: Helmut Kohl, Gerhard Schröder og Angela Merkel. Under dette dypt forsteinede systemets overflate har det utviklet seg eksplosive motsetninger, som ingen av de etablerte partiene har noe svar på.

Det som kjennetegner valget er den dype kløfta som skiller alle partiene representert i Forbundsdagen – Bundestag – fra befolkningen. Ikke ett av dem er i stand til å ta opp, og langt mindre besørge noe svar på, de bekymringene og behovene som opptar millioner av velgere.

Det ble understreket under torsdagens siste fjernsynsdebatt mellom alle de ledende kandidatene fra partiene representert i Bundestag. I den 90-minutter-lange sendingen sa ikke én politiker ett eneste ord om Covid-19-pandemien, som har krevd mer enn én million liv bare i Europa, og derav mer enn 93 000 i Tyskland. Alle partiene støtter den politiske orienteringen for åpne arbeidsplasser og åpne skoler, som hver dag ofrer menneskeliv for selskapsprofitter.

De berørte knapt noen av de andre brennende sosiale anliggendene: Voksende fattigdom, usikre sysselsettinger, nedslitte skoler, underbemannede sykehus, masseoppsigelser i industrien og en skrantende infrastruktur. Dette er fordi alle partier har forpliktet seg til å presse de hundrevis av milliarder euro som de overleverte til bankene og storselskapene under pandemien, praktisk talt uten bindinger, fra den arbeidende befolkningen.

For tretti år siden ble tysk enhet feiret som en seier for demokrati og frihet. Men hva har det blitt av det? For finansoligarkiets interesser blir barn smittet, hundretusenvis av arbeidsplasser ødelagt og de siste gjenværende sosiale rettighetene knust. For det store flertallet av befolkningen er det umulig å påvirke politikken ved å avgi en stemme.

Valgmålingene og de store svingningene gjenspeiler også befolkningens dype fremmedgjøring fra den offisielle politikken. Ingen partier har oppnådd mer enn 25 prosent støtte, og ingen er i stand til å inspirere velgerne eller beholde deres lojalitet. En tredjedel av velgerne har fortsatt ikke bestemt seg, så seint under oppløpet til valget.

Verdenskapitalismens motsetninger, som styringsklassen i forrige århundre prøvde å løse ved hjelp av krig og fascisme, bryter i Tyskland igjen ut eksplosivt. Eskalerende handelskriger og stormaktskonflikter undergraver den tyske eksportindustrien. Forsøket på å dominere Europa ved hjelp av Den europeiske union (EU) gjenoppliver gamle fiendskap.

De etablerte partiene responderer ved å flytte seg tettere sammen, der de overgår hverandre med stormaktfantasier og forlangender om militæroppbygging, som det ikke er noen folkelig støtte for i det hele tatt.

Tysklands president Frank-Walter Steinmeier kunngjorde i hans tale til FN-generalforsamlingen i

New York på fredag at den neste føderale regjeringen vil framskynde og eskalere Tysklands retur til en aggressiv utenriks- og stormaktspolitikk.

«På dette tidspunktet for politisk overgang i mitt land, vil jeg forsikre dere: Tyskland vil forbli, også etter dette valget, et land som er seg bevisst om, og påtar seg sitt internasjonale ansvar,» sa statsoverhodet. Tyskland og Europa må «bli sterkere» – også militært sett. Derfor «investerer Berlin mer i landets forsvarsevner i disse ustabile tider,» fortsatte Steinmeier.

Pådrivet i retning krig støttes av alle partiene representert i Bundestag. Kanslerkandidat Armin Laschet for Kristlig-demokratene (CDU/CSU) lovet eksempelvis under torsdagens debatt mer penger til den tyske hæren. Han forlangte at Bundeswehr måtte besørges væpnede droner og den «beste teknologien» i alle henseender, for å leve opp til «Tysklands status internasjonalt». Kanslerkandidat Olaf Scholz for sosialdemokratene (SPD) erklærte også hans støtte til en massiv økning av militærutgiftene, og oppfordret til et «sterkt, suverent Europa».

De Grønnes Annalena Baerbock appellerte også for «vår egen strategiske suverenitet», og sluttet seg til oppfordringene for opprusting og væpnede droner. Fordi Tyskland har vært for «vennlig og for taust» har Europa etterlatt et utenrikspolitisk tomrom, som Russland og Kina nå fyller, klaget kanslerkandidaten for De Grønne.

Janine Wissler fra Venstrepartiet (Die Linke) tilbød seg som koalisjonspartner for SPD og De Grønne, og forsikret dem at hennes partis sporadiske kritikk av NATO på ingen måte betydde at hun var for en oppløsning av, eller engang Tysklands tilbaketrekning fra verdens største militærallianse.

Aggressive innenriks- og utenrikspolitiske retningslinjer i finansoligarkiets interesser ledsages av voldsomme angrep på demokratiske rettigheter. Akkurat som på 1930-tallet reagerer styringsklassen på kapitalistkrisen med autoritære og i siste instans fascistiske styreformer. Offisiell politikk antar i økende grad form av en konspirasjon mot befolkningen.

Selv da storkoalisjonen [GroKo], bestående av CDU/CSU og SPD, for fire år siden ble stemt ut, tilbrakte partiene fire måneder bak lukkede dører i forhandlinger om videreføringen av den forhatte regjeringskonstellasjonen. Som konsekvens av deres handlinger ble fascistpartiet Alternative für Deutschland (AfD) gjort til det offisielle opposisjonspartiet i Forbundsdagen, som integrerte det ytre høyre inn i det politiske systemet, og GroKo fulgte systematisk partiets agenda.

Høyreorienterte terroristnettverk i hæren, politiet og etterretningstjenestene var i stand til å operere ubehindret. Hans-Georg Maaßen, en AfD-sympatisør, var toppsjef for BfV – Bundesamt für Verfassungsschutz – Tysklands innenlandsetterretningstjeneste. Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) ble plassert på etterretningstjenestens overvåkningsliste. Høyreorienterte ekstremistprofessorer, som historikeren Jörg Baberowski, ble promotert og beskyttet av det politiske etablissementet og mediene.

Men motstanden mot denne forflytningen til høyre er enorm. Avvisningen av fascisme og krig er

dypt forankret i befolkningen, etter tysk imperialismes forbrytelser på 1900-tallet. Dette gjør alle partienes planer om å videreføre og intensivere de høyreorienterte politiske retningslinjene desto mer eksplosive. Det er allerede klart at manøvreringene og intrigene for å danne en regjering vil vedvare i flere måneder, som i 2017.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) motsetter seg denne høyreorienterte konspirasjonen og gir en stemme og et sosialistisk perspektiv til opposisjonen mot bykset til høyre, den politiske orienteringen for masseinfeksjon og sosial ulikhet.

I seks kringkastede valgsendinger, og i utallige posisjonsuttalelser og pamfletter, har vi tatt standpunkt – sammen med våre kamerater fra USA, Frankrike, Storbritannia, Tyrkia og andre land – i alle de vesentlige politiske sakene, og formulert et klart perspektiv.

Kjernen i vår valgkamp har vært motstand mot den politiske orienteringen «profitter før liv». Sammen med våre søsterpartier i Den fjerde internasjonale slåss vi for en globalt koordinert strategi for å utrydde Covid-19. Den omfatter helhetlige nedstenginger og lukking av skolene inntil pandemien er under kontroll, et massivt internasjonalt vaksineringsprogram og kompensasjon til arbeidere for alle tapte inntekter.

Vi slåss for en internasjonal sosialistisk respons på klimaspørsmålet. Bare en global plan, basert på vitenskapelig kunnskap, kan stoppe klimaendringene. Økonomien må omorganiseres for å imøtekomme behovene til mennesker og miljø, ikke profittinteresser.

Vi er det eneste partiet som kompromissløst er imot tysk militarisme. Vi forlanger en umiddelbar tilbaketrekning av alle tropper fra utlandet, og oppløsingen av den tyske hæren. I stedet for bevæpning og krig må milliarder investeres i helse og utdanning. Og vi motsetter oss de høyreorienterte ekstremistene. Den brune fascistsumpen må dreneres, og de hemmelige tjenestene må oppløses.

Vi har initiert aksjonskomitéer for trygge arbeidsplasser ved viktige selskaper, og har opprettet et nettverk av aksjonskomitéer for trygg utdanning i skolene. I alle disse initiativene har vi jobbet tett med våre internasjonale kamerater for å knytte disse aksjonskomitéene sammen globalt.

Klassekamper utvikler seg rundt om i verden. WISAG-flyplassarbeiderne, som motsatte seg lønnstyveri og permitteringer, sykepleierne og lokførerne i Berlin som har streiket mot lave lønninger og uutholdelig arbeidspress, og de streikende ved IKEA og i byggebransjen, er del av denne internasjonale bevegelsen.

For å lykkes må disse kampene bli utgangspunktet for en internasjonal offensiv mot kapitalistsystemet. Det er den eneste måten å forhindre et nytt tilbakefall til barbari.

Kampen for dette sosialistiske perspektivet slutter ikke den 26. september. Vi slåss for hver en

stemme, fordi et sterkt resultat for SGP er et viktig tegn på økende motstand mot masseinfeksjon, ulikhet og krig. Men den avgjørende viktige oppgaven er å forberede arbeidere på klassekampene framover, og bygge SGP og Den fjerde internasjonale som det nye sosialistiske lederskapet i arbeiderklassen.