En eksplosiv granskningsrapport fra Yahoo News har avslørt planer på de høyeste nivå av US Central Intelligence Agency (CIA) og Trump-administrasjonen, om illegalt å kidnappe eller sågar myrde WikiLeaks-utgiveren Julian Assange, da han var en internasjonalt anerkjent politisk flyktning i Ecuador’s London-ambassade.

Rapporten hevder, basert på diskusjoner med mer enn 30 tidligere amerikanske toppembetsrepresentanter, en opptreden fra tidligere president Donald Trump, Mike Pompeo, dengang CIA-direktør, og andre ledende offisielle embetsrepresentanter for administrasjonen, som utgjør en kriminell sammensvergelse om å bortføre og myrde en journalist. Bredden og intensiteten i diskusjonene om «ekstreme tiltak» mot Assange impliserer imidlertid toppnivåene av hele statsapparatet, lederskapet i Det demokratiske partiet, og USA’s allierte, deriblant Storbritannia og Australia.

Rapporten er en bekreftelse på at det pågående amerikanske forsøket på å få Assange utlevert fra Storbritannia, for å straffeforfølge ham, er det pseudo-juridiske fikenbladet for en utenomjuridisk overlevering – i amerikansk terminologi: an extraordinary rendition operation. Etter at deres CIA-killers mislyktes både i å snappe opp eller få «tatt ut» WikiLeaks-grunnleggeren, bestreber den amerikanske regjeringen seg på å oppnå de samme målene gjennom en uforlignelig rettsforfølgelse i henhold til spionasjeloven – Espionage Act – der de anklager Assange for den «forbrytelsen» at han avslørte illegale kriger, masseovervåkning og globale diplomatiske intriger.

At rettsforfølgelsen ble initiert under Trump og nå videreføres av Biden-administrasjonen, viser styringselitens enstemmighet i kampanjen for å få ødelagt Assange og WikiLeaks, og få etablert en vesentlig presedens for undertrykking av sosial og politisk opposisjon.

Verdt å merke seg er at rapporten kommenterer at intensiv etterretningsaktivitet mot Assange begynte under Obama-administrasjonen.

Innen 2012 hadde truslene fra Det demokratiske partiets Obama-regjering om å rettsforfølge WikiLeaks-grunnleggeren, og dens orkestrering av provokasjoner mot WikiLeaks, tvunget Assange til å søke asyl i Ecuador’s London-ambassade. Kampanjen ble trappet opp i 2013 etter at Edward Snowden avslørte ulovlig masseovervåkning utført av signaletterretningstjenesten US National Security Agency (NSA), som førte til at han fant asyl i Russland. I løpet av det året utviklet Obama-administrasjonen en plan sammen med den britiske regjeringen for å forhindre Assange fra å kunne forlate ambassaden, for å sikre sin frihet i utlandet.

WikiLeaks publiserte i 2016 dokumenter fra Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC), som avslørte politisk korrupsjon, deriblant saboteringen av Bernie Sanders’ kandidatur til fordel for Hillary Clinton, Wall Street’s og etterretningsbyråenes håndplukkede representant.

Ifølge Yahoo responderte Obama-administrasjonen med å stemple WikiLeaks og organisasjonens medarbeidere som «gyldige mål for forskjellige typer spionering, medregnet tett-på teknisk innsamling – som bugs [avlyttingsmikrofoner] – tidvis muliggjort av personspionering og av ‘fjernstyrte operasjoner,’ som blant andre virkemidler betyr hackingen av WikiLeaks’ medlemmers data- og telefonutstyr, utført fra lang avstand ...»

Yahoo News-rapporten bekrefter Assange’s egen vurdering om at WikiLeaks’ publisering av Vault 7, en stor samling av materiale som avslørte CIA-spioneringsaktiviteter, var en avgjørende faktor i den amerikanske statens stadig mer frenetiske bestrebelser for, med alle midler, å få utslettet organisasjonen. Publiseringen av dokumentene, som ble innledet i mars 2017, avslørte de offensive hackingoperasjonene til CIA internasjonalt, og stemplet etterretningsorganisasjonen som en av verdens største leverandører av skadelig programvare, såkalt malware.

Blant de eksplosive avsløringene var bekreftelsen av at etterretningsagenturet kunne hacke seg inn i datasystemer og legge igjen «fortellende» tegn på at inntrengingen var en fiendtlig makts verk, eksempelvis Russland eller Iran. Dette reiste tvil om de ustanselige og ubelagte påstandene om hacking utført av Russland og andre stater, blant annet i det amerikanske 2016-valget, da de ble anvendt for å trappe opp amerikanske militaristiske trusler og provokasjoner. CIA forsøkte også å hacke seg inn i datasystemene på moderne biler, en evne som kunne brukes for attentater, og spionerte på mennesker gjennom deres fjernsynsapparater og smarttelefoner.

Responsen var umiddelbar. Etterretningsagenturene hadde mislyktes i å bevise de falske påstandene at WikiLeaks opptrådte i samspill med den russiske staten. Som en tidligere embetsrepresentant fortalte Yahoo: «Det var helt mye juridisk debatt om følgende: Opererer de som russisk agent? Dét var det ikke klart om de var, så spørsmålet var, kan det omformuleres til at de er en fiendtlig enhet.»

Den nye doktrinen ble avduket i en tale holdt av Pompeo ved CIA’s hovedkvarter i april 2017. Der han raljerte over Vault 7-publiseringen stemplet CIA-direktøren WikiLeaks som en «fiendtlig ikke-statlig etterretningstjeneste».

Med henvisning til ikke-navngitte tidligere embetsfunksjonærer i Trump-administrasjonen, forklarer Yahoo at Pompeo med denne formuleringen «verken snakket uomtenksomt, eller bare gjentok et begrep fabrikkert av en CIA-taleskriver». I stedet skisserte han ut en pseudo-juridisk begrunnelse for å rette de samme morderiske metodene mot WikiLeaks, som USA anvendte i Irak, Afghanistan og andre steder. Med en tidligere offisiell CIA-embetsrepresentants ord, skulle WikiLeaks nå gå fra å være etterretningsbyråenes «målskive for innsamling, til å bli ei målskive for forpurring».

Ifølge Yahoo:

En annen tidligere senior CIA-representant sa at rett etter talen ba Pompeo ei lita gruppe CIA-toppoffiserer om å pønske ut «det muliges kunst», hva angikk WikiLeaks. «Han sa: ‘Ingenting er utenfor grensene, ikke la deres selvsensurere. Jeg trenger operasjonelle ideer fra dere. Jeg skal ta meg av advokatene i Washington.’»

CIA-stasjoner rundt om i verden ble instruert til å intensivere deres aktiviteter mot WikiLeaks. Dette inkluderte aktive tiltak, som for eksempel å prøve å framprovosere uenighet innen organisasjonen. Yahoo-rapporten antyder også at etterretningsbyrået kan ha gjennomført innbrudd og andre illegale overvåkningshandlinger i europeiske stater, spesielt i Tyskland og Storbritannia. De utviklet «livsmønster»-overvåkning av WikiLeaks-ansatte og medarbeidere.

Yahoo la til:

Da WikiLeaks innledet publiseringen av Vault 7-materialet begynte Pompeo under møter mellom ledende embetsrepresentanter for Trump-administrasjonen å diskutere kidnapping av Assange, ifølge fire tidligere embetsfunksjonærer. Selv om forestillinger om å få kidnappet Assange gikk forut for Pompeo’s ankomst til Langley, var den nye direktøren en forkjemper for forslagene, ifølge tidligere embetsfunksjonærer.

Diskusjonene gikk imidlertid lenger:

Amerikanske embetsfunksjonærer hadde også vurdert å drepe Assange, ifølge tre tidligere embetsfunksjonærer. En av disse offisielle representantene sa han ble brifet om et møte våren 2017 der presidenten spurte om hvorvidt CIA kunne myrde Assange, og han ville besørges «alternativer» for hvordan å gå fram for å gjøre det.

Trump har benektet påstanden, mens andre som ble intervjuet av Yahoo forsøkte å bagatellisere det som «spitballing». Etterretningsbyrået forespurte imidlertid om, og mottok planer for hvordan et slikt attentat kunne gjennomføres, så vel som hvordan andre medlemmer av WikiLeaks i Europa kunne bli myrdet.

Tidligere rapporter har forøvring gjort det klart at CIA hadde gått ut over diskusjonene holdt i Langley, Virginia. Tidligere ansatte av UC Global, det private sikkerhetsselskapet som den ekvadorianske regjeringen inngikk kontrakt med for å ivareta sikkerheten ved London-ambassaden, har under ed bevitnet at selskapet fungerte som en proxy for CIA. Lyd- og videoopptak av Assange, inkludert hans private møter med hans advokater, ble i det skjulte utført av selskapet. De selskapsansatte, som effektivt sett kontrollerte Assange’s fysiske omgivelser, ble også bedt om å vurdere måter han kunne drepes på, om det kunne være med gift, eller en eventuell kidnapping.

Etter hvert som den amerikanske kampanjen ble intensivert la de ekuadorianske myndighetene planer for å evakuere Assange fra ambassaden ved å gi ham en diplomatisk stilling. En plan, som er bekreftet av Fidel Navaez, en tidligere toppdiplomat ved ambassaden og supporter av Assange, ble utviklet ved slutten av 2017 om å få overført WikiLeaks-grunnleggeren til Russland. Assange avviste forslaget om å reise til Moskva, da han ble informert om det av ekvuadorianske embetsrepresentanter, som reiste behovet for å finne et annet tredjeland.

Amerikanske etterretningsagenturer ble klar over disse diskusjonene, sannsynligvis gjennom UC Global’s aktiviteter. Ifølge Yahoo diskuterte de ville motforanstaltninger, deriblant å krasje inn i den bilen som skulle frakte Assange gjennom London’s gater, og å skyte ut dekkene til ethvert fly han skulle reise med. De britiske myndighetene erklærte også at de ikke ville anerkjenne noen som helst diplomatisk beskyttelse som måtte besørges Assange.

Rapporten gjør klart at i den utstrekning kidnappings- og attentatplanene ble forpurret, var det ikke resultat av noen prinsipiell motstand innenfra statsapparatet. Derimot advarte noen embetsfunksjonærer fra justisdepartementet, og administrasjonens advokater, for at handlingene som ble vurdert ville være et grovt brudd på folkeretten, som ville undergrave amerikansk imperialisme i Europa og internasjonalt. Som én sa til Yahoo, var konspirasjonene for å drepe og kidnappe «noe vi ville gjøre i Afghanistan, men ikke i Storbritannia».

Artikkelen demonstrerer den dype forbindelsen mellom CIA’s skitne triks-kampanje og de pseudo-juridiske bestrebelsene på å rettsforfølge Assange. Sistnevnte oppsto fra de førstnevnte. Som Yahoo skriver: «Bekymringer for at CIA’s planer ville avspore en potensiell straffesak framskyndet justisdepartementets utarbeidelse av anklager mot Assange, for å sikre at de var på plass om han skulle bli brakt til USA.»

De siste avsløringene bekrefter den kriminelle karakteren av jakten på Assange, og av alle de impliserte kreftene involvert i den, fra den amerikanske staten, både Det demokratiske og Det republikanske partiet, til regjeringene og de offisielle partiene i Storbritannia, Australia og andre alliansenasjoner.

De understreker at i jakten på Assange forsøker regjeringene å etablere presedenser for omfattende angrep på dissidentjournalister og politiske aktivister, der de framfor alt målretter arbeiderklassens voksende motstand. Aktivitetene som er beskrevet i Yahoo-rapporten påminner spionasjeoperasjonene utført av CIA, FBI og andre etterretningsbyråer mot sosialistiske og venstreorienterte organisasjoner og alternative publikasjoner, under den forrige perioden med revolusjonære omveltninger, på 1960- og 1970-tallet.

Det må trekkes kritisk viktige lærdommer. Perspektivet om å appellere til Trump-administrasjonen, eller til Biden, promotert av den offisielle kampanjen Don't Extradite Assange, og tilsvarende organisasjoner, er totalt bankerott. Det utgjør i praksis en patetisk moralsk appell til de som planlegger å få ødelagt WikiLeaks og å drepe Assange.

For å sikre Assange’s frihet, og forsvare demokratiske rettigheter, må det bygges en uavhengig politisk bevegelse i arbeiderklassen. Forsvarere av borgerlige rettigheter må henvende seg til de millioner av arbeidere og unge mennesker som trer inn i kamp mot nettopp de regjeringene som forfølger Assange.