En ny studie publisert i The Lancet fant at den amerikanske rettshåndhevelsen i årene fra 1980 til 2019 drepte minst 30 800 mennesker.

Studien, utført ved University of Washington School of Medicine’s Institute for Health Metrics and Evaluation, fant også en kraftig stigning i antallet politidrap i løpet av perioden, på nesten 40 år. I løpet av 1980-årene var dødelighetsraten forbundet med politivold 0,25 per 100 000 innbyggere. Innen 2010-tallet spratt raten opp til 0,34 per 100 000, en økning på 38,4 prosent.

Forøvrig oppdaget forskerne at mer enn halvparten av fatale møter med politiet i USA ikke ble rapportert. Studien estimerer at 55 prosent av dødsfallene forårsaket av politivold i perioden fra 1980 til 2018 enten ikke ble rapportert, eller de ble feilklassifisert i offisielle myndighetsdatabaser. Disse urapporterte drapene representerer mer enn 17 000 dødsfall forårsaket av amerikansk politi, holdt unna offentlighetens innsyn over en periode på nesten 40 år. Denne dystre statistikken er imidlertid med all sannsynlighet en undervurdering av politibrutalitetens virkelige innvirkning.

Den nye studien gir et tydeligere bilde av anliggendet politivold i USA. Den redegjør imidlertid ikke fullt ut for den reelle sosiale kostnaden. Det som mangler i denne rapporten er det ukjente antallet ofre som blir utsatt for vold fra politiet, men som overlever de fysiske og emosjonelle arrene som ofrene og deres familier har båret, og den umåtelige lidelsen påført familier og lokalsamfunn som mister en nærtstående, forårsaket av politiet.

For å forstå omfanget av underrapportering av drap der politiet er involvert sammenlignet forskere data fra US National Vital Statistics System (NVSS), en myndighetsdatabase som samler alle dødsattester, med tre kjente og åpent tilgjengelige databaser over dødelig politivold: Fatal Encounters, Mapping Police Violence og The Counted. Disse åpenkildedatabasene samler inn informasjon fra nyhetsrapporter og forespørsler om offentlig innsyn, som dekker et bredere spekter av hendelser.

Studien bemerker en kilde – Global Burden of Diseases, Injuries and Risk Factors – som viste at globalt sto politidrap for 293 000 dødsfall i perioden fra 1980 til 2019. I 2019 representerte USA 13,2 prosent av de 8 770 globale dødsfallene forårsaket av politiet, mens landet utgjør kun 4 prosent av verdens befolkning.

«Forskjellen denne praksisen har på tap av liv er slående: I Norge døde ingen av politivold i 2019, og i England og Wales ble det registrert tre personer som døde av politivold fra 2018 til 2019,» skriver forskerne.

Forskerne avdekket at de fem delstatene i USA med de høyeste ratene for underrapportering var Oklahoma, Wyoming, Alabama, Louisiana og Nebraska. Delstatene med den høyeste dødelighetsraten grunnet politibrutalitet var Oklahoma, Washington D.C., Arizona, Alaska, Nevada og Wyoming. I tillegg fant studien at menn blir drept av politiet med betydelig høyere rater enn kvinner, der det fra 1980 til 2019 var registrert 30 600 dødsfall av menn med politiet involvert, mot 1 420 for kvinners del, en forskjell på over 2 000 prosent.

Studien antyder at det er «flere faktorer» som ligger til grunn for underrapporteringen, deriblant funksjonærfeil begått enten av en rettsmedisiner eller medisinsk gransker, som unnlater å indikere politiets medvirkning i dokumentering av dødsårsaken under utfylling av dødsattester. Uansett, den dystre virkeligheten er at tildekkingen av politimord er en bevisst politikk fra den amerikanske styringsklassen og politistaten.

Forskerne bemerker det faktum at rettsmedisinere og medisinske granskere ofte er innlemmet i politiavdelinger, og kan føle «betydelige interessekonflikter» som forhindrer dem fra å indikere at politimyndigheter er involvert i et dødsfall. Studien refererer en 2011-utspørring blant medlemmer av forbundet rettsmedisinere, National Association of Medical Examiners, som fant at 22 prosent av respondentene rapporterte å ha blitt presset av en valgt eller utnevnt embetsfunksjonær, til å endre oppføringen i dødsattesten av dødsårsak, eller hvordan døden inntraff.

Riksdekkende medier og Det demokratiske partiet framstiller i sin helhet politivold som et spørsmål om hudfarge. Etter domfellingen av den tidligere Minneapolis-politibetjenten Derek Chauvin hevdet president Joe Biden at drapet på George Floyd «reiv skyggelappene vekk, for hele verden å se den systemiske rasismen» innebygd i det amerikanske samfunnet.

«Rase, ikke klasse»-mytologien om politidrap har blitt ustanselig promotert av Det demokratiske partiet og dets politiske satellitter. Epidemien av politivold i Amerika ødelegger familier og rammer hele lokalsamfunn, uansett offerets hudfarge. Det er imidlertid ikke hvordan politibrutalitet blir presentert i de nasjonale mediene.

Rasisme spiller utvilsomt en rolle i mange politimord, og forklarer det faktum at minoriteter blir drept i en rate som er uforholdsmessig stor relatert deres andel av befolkningen. En mer grundig analyse viser imidlertid at politidrap av minoritetsgrupper bare er ett aspekt av amerikansk politis terrorstyre mot arbeiderklassen.

En 2018-analyse av statistikker over politivold publisert av World Socialist Web Site fant at når man tar med i betraktning økonomiske og sosiale demografikriterier for byene og fylkene der mennesker blir drept av politiet, forsvinner stort sett de skrikende hudfargebaserte forskjellene som er fokus for mediene og Demokratene.

Politivold er heller konsentrert mot de fattigste og mest vanskeligstilte menn og kvinner.

«Politivold er overveldende fokusert mot menn som er lavest på den sosioøkonomiske rangstigen: I rurale områder utenfor sørstatene, hovedsakelig mot hvite menn; i sørvest, uforholdsmessig mot latino-menn; i mellomstore og større byer, uforholdsmessig mot svarte menn. Verdt å merke seg er at i rurale områder av sørstatene, hvor befolkningen er hudfargemessig blandet, blir hvite menn og svarte menn drept av politiet med nesten identiske rater. Det som forener disse ofrene for politivold er ikke deres hudfarge, men deres klassestatus (så vel som deres kjønn, selvfølgelig).»

I 2020 drepte politiet 475 hvite personer, 241 svarte personer og 169 latino-amerikanere, så vel som 126 personer av ukjent etnisk opphav. Politivold rammer alle deler av arbeiderklassen. Det å presentere politivold som et hudfargeanliggende tjener bare til å splitte arbeiderklassen og skjule de sosiale prosessene som ligger til grunn for politidrap. I sannhetens navn, epidemien av politivold gjenspeiler i Amerika et samfunn definert av en enorm og stadig voksende sosial ulikhet.

Over flere tiår har livsbetingelsene for amerikanske arbeidere blitt mer dystre etter hvert som deres reallønninger stagnerer og sosiale programmer elimineres, til fordel for amerikansk imperialismes militaristiske mål. Finanskrisen i 2008 og 2009 forverret arbeiderklassens elendighet, så vel som politidrapene. Studien som er publisert i The Lancet registrerer en skarp stigning i antall politidrap rundt denne tiden, som ytterligere indikerer en sammenheng mellom Amerikas sosiale krise og politidrap.

Dette er ytterligere fastslått av erfaringen med Covid-19-pandemien. Mens arbeidere og barn blir tvunget inn i utrygge omgivelserer blir uendelige summer tilgjengeliggjort for de ultrarike for å videreføre deres bonanza av finansspekulasjoner på Wall Street. Samtidig har fattigdom, sult, hjemløshet og død blitt vanlig for arbeiderklassen.

Stigningen i antall politidrap i USA er manifesteringen av den sosiale ulikheten som gjennomsyrer det amerikanske samfunnet. Heller enn et «svart mot hvit»-anliggende er det kapitaliststatens væpnede representanter (ofte selv minoriteter) som utfører deres sosiale funksjon: Det å beskytte de velståendes eiendom, og voldelig undertrykke arbeiderklassens motstand mot kapitalistsystemet. Det å få en slutt på politivold fordrer avskaffelsen av kapitalistsystemet, som politiet nådeløst forsvarer med en blodig knyttneve.