Dr. Miguel Nicolelis, ledende brasiliansk nevrolog og forsker, fordømmer gjenåpning av skoler og tar til orde for en global strategi for utrydding av Covid-19

Dr. Miguel Nicolelis taler på TEDGlobal 2014, fra 5. til 10. oktober 2014, Rio de Janeiro, Brasil. [Foto: James Duncan Davidson/TED]

World Socialist Web Site intervjuet den brasilianske legen, nevrologen og forskeren dr. Miguel Nicolelis, mandag 27. september. Dr. Nicolelis var inntil tidligere i år professor på fulltid ved Institutt for nevrobiologi ved Duke University, og er verdenskjent for hans banebrytende hjerneforskning.

Ved begynnelsen av Covid-19-pandemien meldte dr. Nicolelis seg frivillig til å koordinere vitenskapskomitéen som rådga Nordøstkonsortiet, sammensatt av ni brasilianske delsstaters regjeringer styrt av Arbeiderpartiet (PT) [Partido dos Trabalhadores], og PTs allierte. Han sa opp denne stillingen i februar i år, etter at hans insisterende advarsler om den overhengende faren for ei ny katastrofal bølge av Covid-19 ble ignorert av disse såkalte «progressive» guvernørene. I tråd med Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro insisterte de på en kriminell politikk med gjenåpning av økonomiske aktiviteter, som resulterte i massiv død.

I løpet av de siste månedene har dr. Nicolelis gitt mange intervjuer til brasiliansk og internasjonal presse, for å øke allemennhetens bevissthet om de alvorlige farene forbundet med den ukontrollerte spredningen av koronaviruset. Som resultat har dr. Nicolelis møtt trakasseringer og trusler, fortalte han WSWS.

WSWS: Vi vil gjerne takke deg for å akseptere vår invitasjon. Vi er lærere, en del av Grunnplankomitéen for Trygg Utdanning i Brasil (CBES-BR), som er et initiativ tatt av World Socialist Web Site. Vi bestreber oss på å etablere et nettverk av grunnplankomitéer rundt om i verden, for den globale utryddingen av Covid-19-pandemien.

Hva har skjedd med den globale strategien for å bekjempe pandemien? Hvordan gikk det fra noe som var så åpenbart for forskere, leger og helsemyndigheter, over til å bli en «utopi»? Er det akseptabelt å ta til orde for at vi må leve med et så smittsomt og dødelig virus?

Miguel Nicolelis: Jeg har siden begynnelsen av pandemien sagt at det å forsøke å bekjempe en kollektiv organisme som et virus – som for sin overlevelse som art er avhengig av kollektiv handling, ikke av én viruspartikkel, men av koordineringen av et eksplosivt antall partikler – det å forsøke å bekjempe en kollektiv organisme gjennom individuelle holdninger, dét har ikke den aller minste sjanse til å kunne realiseres.

Jeg kom opp med denne formuleringen da jeg begynte å jobbe i Nordøst-vitenskapskomitéen, da jeg enda var naiv nok til å tro det var politikere som ville tro på vitenskapen, og gjøre det som måtte gjøres. Denne naiviteten min varte i ett år. I februar i år sa jeg opp, etter å ha innsett at jeg jobbet 20 timer i døgnet frivillig, og ingen ville høre om pandemien. Selv om vi siden november visste, da vi kom med vår første store advarsel, at den andre bølga i Brasil ville bli eksplosiv, fordi disse samme politikerne nektet å utsette valgene [for borgermestere/byrådsledere, avholdt i oktober 2020]. Valgkampanjene og gjenåpningene etter den første bølga resulterte i en potensiell konsekvens, en viral potensiell energi, som eksploderte i februar og ble den største tragedien i Brasils historie.

Når politikken kolliderer med biologi, da vinner alltid biologien med et skred. De få stedene, som på New Zealand, der regjeringen fra begynnelsen av besluttet at den ville utrydde viruset, lyktes de med det. Med adopteringen av en helhetlig samfunnspolitikk kom seieren. Fordi vitenskap i dag er mye bedre beredt enn den var, for eksempel under influensapandemien [spanskesyken], da man ikke engang visste det var et virus, og teknologien var utilstrekkelig til så rask utvikling av vaksiner.

I landene som forsøkte å støte mot pandemien, selv så store land som USA og Storbritannia, var det en katastrofe. Storbritannia satset på galskapen til statsminister Boris Johnson, og to forskere – faktisk to galninger – som var overbevist om at denne «flokkimmuniteten» var mulig. Den er ikke det. Og folk har dødd i Storbritannia i en utrolig rate per capita, om du tar i betraktning at deres helsevesen er et av de beste i verden. Eller var det, det er det ikke nå lenger.

I USA var det det samme. Og nå kan vi si, det skjer enten det er Republikanerne eller Demokratene. Joe Biden gikk ut og erklærte «seier». [Den føderale folkehelseetaten] CDC opphevet påbud om bruk av munnbind, en beslutning som kanskje var den største katastrofen i CDCs historie. Og resultatet har vist seg: I USA har flere mennesker dødd enn under 1918-pandemien.

I Brasil gjaldt det hver og én for seg. Under den første bølga, til tross for det store mannefallet, klarte vi å flate ut kurva, med sosial isolering og noen regionale nedstengninger, spesielt i nordøst, der guvernørene på det tidspunktet var så skrekkslagne at de lyttet til oss. Men etter at deres valgagenda var løst, og det var den de åpenbart var interessert i, sluttet de å følge det opp. For under den andre bølga gjorde de ingenting.

I mars og april i år mistet vi i Brasil, av alle mulige årsaker, 190 000 mennesker månedlig. Før pandemien var det månedlige gjennomsnittet av dødsfall i landet fra 90 000 til 100 000. Det vil si vi under den andre bølga av pandemien grunnleggende sett doblet antallet dødsfall per måned. Selve den andre bølga – de 60 til 90 dagene den varte, fra begynnelsen av mars til slutten av mai – vil stå igjen som den største katastrofen i brasiliansk historie.

Gravere plasserer kors over ei fellesgrav, etter å ha begravet fem personer på kirkegården Nossa Senhora Aparecida, i Manaus, Brasil [Foto: AP Photo/Felipe Dana]

Antallet dødsfall i Brasil begynte å synke i juni, men det gikk ned til 165 000 og forble der i juli. Det falt videre til 145 000 i august, og først nå, i september, har vi fått et pusterom. Hvorfor er det sånn? Når du har en megatopp, som den vi hadde i mars og april, fortsatt med Gamma-varianten, går varianten tom for mottakelige og sårbare personer. Men ved slutten av mai ankom Delta-varianten til Brasil. I USA, som kan sammenlignes med Brasil hva angår territorium, tok det Delta tre måneder å eksplodere. Og nettopp dét skjer nå i Brasil. Vi hadde en topp med Gamma; Gamma hadde ingen steder å gå, fordi det smittet mange mennesker; infeksjonene falt, men nå snur denne trenden seg.

Underrapporteringen i Brasil har begynt å nå absurde nivåer. Vi hadde nylig 150 000 tilfeller på én enkelt dag, helt ut av det blå. Neste dag hadde vi et negativt antall, med minus 2 000 infeksjoner, som er helt meningsløst. Internasjonale organisasjoner ga ut et notat der de sa de ikke stoler på hva som skjer med data her. Noe som svært få følger med på er antallet dødsfall. Infeksjonstilfellene begynte å synke i Brasil, men antallet daglige dødsfall er fortsatt fra 600 til 800. Derfor skjer det langt mindre testing. Data blir undertrykt.

Først i går [26. september] nådde Brasil 40 prosent av alle vaksinert med de to dosene. Og 40 prosent er bare ikke nok. Som Storbritannia har vist: Dersom man har 66 prosent av befolkningen vaksinert vil man ha 40 000 infeksjonstilfeller daglig, men 200 dødsfall, og færre sykehusinnleggelser. USA har vist at med 55 prosent av befolkningen fullvaksinert, vil man igjen se, som de opplevde i forrige uke, daglig 250 000 tilfeller og 3 000 dødsfall.

Min største frykt er at vi tillater Delta å eksplodere, og det vil kanskje ikke bli så alvorlig som den andre bølga var, men vi kommer til å skape en ny brasiliansk variant, en Gamma Plus eller en Delta Plus Brasil. Fordi vi kommer til å ha mellom 100 000 og 200 000 infeksjonstilfeller daglig. Etter min mening er disse 34 000 infeksjonene vi ser, en underrapportering med en faktor på tre til fire. Antallet dødsfall er minst 30 prosent underrapportert. Siden begynnelsen av pandemien har vi sannsynligvis nådd 800 000 dødsfall i Brasil.

Men plutselig har alle begynt med denne fantasien om at pandemien er over, eller at den er under kontroll. Den er ikke under kontroll. Rapportene fra [den brasilianske folkehelseetaten] Fiocruz er i seg selv skremmende, fordi de sier at «alt blir bedre», men så viser de kartet, og overføringsraten i hele landet er, med svært sjeldne unntak, epidemisk. Så, for å besvare deres spørsmål, det synes å være en felles interesse fra de offentlige administratorene, institusjonene som styrer verdensøkonomien – spesielt her, hvor vi er på det tredje nivået av verdens finanssystem – og til-og-med fra medienes side, for å si at pandemien er under kontroll, eller tar slutt.

Men det er varianter som oppstår rundt om i verden, fordi vi har forlatt en global strategi. USA har blitt et arnested for varianter. Ethvert land som har mer enn 100 000 infeksjoner daglig er drivhus for mutasjoner. Vi hjelper viruset til å opprettholde seg ved at vi ikke har et globalt forslag, i tråd med det iverksatt på New Zealand. Og det som ligger bak dette er, åpenbart, økonomiske interesser og administratorer som ikke er forberedte på det 21. århundre.

I Brasil er jeg kjent som en progressiv, venstreorientert person, og jeg må bare si at alle har de mislyktes i pandemitesten. Alle brasilianske politiske tendenser opptrådte under et nivå av middelmådighet. Ingen sa: «Pandemien er prioriteten, det å holde mennesker brødfødd og i live er vår prioritet, glem resten.» Og da forskere, som meg, nedenfra prøvde å fortelle disse menneskene: «Hør, vi har en formening om hva vi må gjøre,» svarte de: «Å nei. Vi kan ikke ha en nedstengning i Brasil, konsekvensene er for ille, guvernørene vil ikke akseptere det.»

WSWS: Kan du snakke om studien du nylig publiserte i Nature Scientific Reports?

MN: Det var en studie utført med noen kolleger som frivillig tilbød seg å hjelpe Nordøst-vitenskapskomitéen. Men det ble ikke utført innen komitéen. Vi fikk ingen som helst støtte til å produsere vitenskap. Den britiske vitenskapskomitéen har operert med et budsjett på én million pund om dagen. For tiden er SAGE (Scientific Advisory Group for Emergencies) den største vitenskapelige komitéen i verden. Vi opererte med null! Tenk på det. Vi rådga ni delstater som til sammen er som Storbritannia hva angår befolkning og område.

Men i denne studien var vårt arbeid å spore spredningen av viruset, hvordan det spredte seg. Og vi ble sjokkerte. Da viruset kom hit i fjor var São Paulo den største supersprederbyen i Brasil, og kanskje i verden. I de tre første ukene av mars 2020 spredte byen 85 prosent av tilfellene. São Paulo har den største internasjonale lufthavna i Brasil, og det var karneval; massevis av mennesker ankom, og byen er det største veiknutepunktet i landet. Vi kartla det vi kalte «dødens motorveier» i Brasil. Og vi kartla 21 føderale motorveier som representerte 30 prosent av infeksjonstilfellene. Det er en utrolig statistikk.

Og så utforsket vi hvorfor fordelingen av dødsfall over hele Brasil ikke var homogen, men helt skjeivfordelt mot den brasilianske kysten. Vi fant en eksplosiv korrelasjon med fordelingen av ICU-sengeposter [Intensive Care Units; intensivavdelinger], som er totalt sentralisert i storbyene i Brasil. Fordelingen av dødsfall og ICU-sengeposter sammenfaller i en korrelasjon på over 90 prosent, som til tross for alle forbehold viser at ulikheten i landet hva angår medisinske ressurser av høy kompleksitet, har drept mange. Fordi mange av dem ankom hovedstaden allerede døende, eller de var i ferd med å dø.

WSWS: Er det mulig å trekke en analogi mellom det som skjedde med São Paulo, som spredesenteret for pandemien i Brasil, og skolene? Skolene som spredere, vektorer?

MN: Det ville være veldig interessant å utføre en ny studie der vi så på skoler fra forskjellige delstater, den samme analysen vi gjorde for flyplasser og veiknutepunkter. For jeg er ganske sikker på at vi ville finne superspredende skoler, eller delstatlige skolesystemer.

Jeg brukte følgende argument i begynnelsen av Nordøst-vitenskapskomitéen, som hjalp mye. I Sør-Korea, som var landet som best sporet infeksjonstilfeller i hele verden, viste de at en utflukt på en barneskole, med rundt 50 elever, var det største superspreder-eventet i landet på det tidspunkt. De dro til stranda, tilbrakte åtte timer der og to timer i en lukket buss, med ett asymptomatisk barn som overførte viruset. Lærere, ansatte, familier – de måtte stenge ned alt.

Det sørlige USA opplever nå rekordantall innleggelser av barn for intensivbehandling. USA har aldri sett noe lignende. Delstatene Texas, Florida, Alabama, Louisiana, Mississippi, Missouri, har alle pediatriske ICU-er som opererer på full kapasitet. Og i tillegg til det oppdager de tilfeller av kronisk Covid hos barn. Som viser at dette, som jeg har sagt før, er et virus du ikke vil pådra deg.

Det faktum at 90 prosent av menneskene vil være symptomfrie under deres første infeksjon betyr ikke at det er greit å pådra seg dette viruset. Nei, fordi 20 til 30 prosent av dem som ikke engang vet at de har Covid, da de ikke har symptomer, vil få kronisk [Long] Covid. Og kronisk Covid angriper ethvert organ i kroppen: nervesystemet, hjertet, lunger, tarmer, kjertler. Vi ser tilfeller av diabetes av kronisk Covid. Dette er en skummel sak. Det angriper cellene i bukspyttkjertelen.

Så når man snakker om gjenåpning av skoler med lærere som enda ikke er vaksinert, med barn som ikke engang er i nærheten av å få den første vaksinedosen, da er det Colosseum-metoden igjen. Man kaster dem inn i Colosseum og ser hvem løvene spiser, og hvem som unnslipper.

WSWS: Noen av de kroniske Covid-symptomene er nevrologiske. Det er for eksempel studier som viser at det er et betydelig tap av IQ og grå hjernesubstans hos mennesker som har hatt Covid-19. Kan du snakke om det, som nevrolog og forsker?

MN: Jeg så dette veldig tidlig, selvfølgelig, fordi nevrologi er mitt felt. Mine kolleger i USA sa: «Vi tilførte koronaviruset i neuronkulturer, og det var ødeleggende.» Og ikke bare det, blodårene i hjernen, kapillærårene i hjernen, angripes på samme måte som hjertets eller lungenes kapillærårer. Fordi det er en åresykdom er det ikke et typisk luftveisvirus. Det er virkelig ei biologisk bombe.

Personer snakker om tap av smak, lukt. Men man har også hørselsskader, synsskader og mange tilfeller av slag og hjerteinfarkt. Og vi begynte å se psykiatriske forstyrrelser, mennesker med delirium, som viser en betydelig grad av nevrologisk skade. Ved begynnelsen av den første bølga var det flere mennesker som begikk selvmord ved å hoppe ut av vinduene på sykehus. I Bahia, i delstaten Salvador, var det minst tre tilfeller av pasienter som våknet i delirium, og rett og slett hoppet ut av vinduet. Så det nevrologiske anliggendet er veldig seriøst. Og enda mer når vi snakker om tenåringer og barn, som enda er i en fase av nevrologisk utvikling.

WSWS: Ville det være tenkelig å satse på at denne skaden ikke er permanent, og la barn bli smittet?

MN: Det kan man ikke satse på. Fordi man har, for eksempel, mennesker som hadde Covid i fjor og enda ikke har fått gjenopprettet smak- og luktesansen. Rapportene om slag og hjerteinfarkt er virkelig skumle; det er utbredte vaskulære lesjoner. Det er det samme som skjer med lungene – der vi først oppdaget det – men nå er det kjent at det skjer i hvert et organ i kroppen.

Uten å vite hva dette kroniske Covid er, fordi vi må vente i årevis for å kunne se konsekvensene, kan man ikke gjenåpne skoler. Og vi opplevde noen barneleger som kom til vår komité i fjor og sa: «Men barna har kognitive lidelser.» Mitt argument var at det var jo selvfølgelig, sosialisering er avgjørende viktig for kognitiv utvikling i barndommen. Men mellom dét, og å dø av Covid, eller få en lidelse for resten av ditt liv, da ville jeg latt alle mine barn forbli hjemme. Jeg har tre, de er alle voksne nå, men om de var barn, ville de ikke gått på skolen i det hele tatt.

Den kognitive forstyrrelsen i denne alderen er gjenvinnbar, det er tid nok. Hjernens plastisitet tillater deg å gjenopprette det, fordi de har mye av hjernens plastisitet i denne alderen. Med antakelsen at barnet allerede snakker – den kritiske perioden for tale er tidligere, og den finner i all hovedsak sted i familien – er det fullt mulig å gjenvinne forstyrrelsene. Så, det å si at skoler må gjenåpnes fordi barn må sosialiseres ... Dersom prisen som må betales er å få barn med en kognitiv lidelse, en nevrologisk lidelse, en intelligensforstyrrelse for resten av livet, nei. Det er ikke en akseptabel pris å betale. Og denne debatten har aldri funnet sted her i Brasil.

WSWS: Det du sa om beslutningstakere er selvfølgelig ikke begrenset til dem. Fagforeninger, som Nasjonalforbundet for utdanningsarbeidere (CNTE) i Brasil, signerte et dokument som sa at i noen tilfeller «veier de skadelige konsekvensene av pandemikontrolltiltak (medregnet nedstengninger av skoler) tyngre enn de direkte risikoene som følge av koronaviruset». Da vi grunnla vår grunnplansikkerhetskomité argumenterte vi for at en utvikling av arbeidernes bevegelse betinger dens tilknytning til vitenskapen, og en koordinering på et globalt nivå.

MN: Jeg har et veldig sært politisk syn. Verden har mistet fornemmelsen av at problemene vår art står overfor er globale; det er planeten vår som er i krise. Dette provinsielle synspunktet med å forsvare nasjonalstaters politiske agendaer; dersom man projiserer seg selv inn i framtiden da er vår utryddelse, og sannsynligvis planetens, den eneste veien det leder til. Vi har problemer som ikke lenger kan håndteres på regionalt eller nasjonalt nivå. At Kina endrer fordelingen av kullkraftverk har innvirkning på Uruguay. Et virus som dukker opp i Afrika har innvirkning på hele verden.

Jeg mente Brasil måtte omstilles, fra et politisk-institusjonelt synspunkt. Men i virkeligheten er det ikke Brasil som må omstilles, det er planeten i sin helhet. Denne pandemien har vist at vi ikke har noen global styring i stand til å bekjempe våre alvorlige eksistensielle problemer. Dersom vi fortsetter med Brasil som har én politikk, USA en annen, og England enda en, relatert til global oppvarming, vaksinering osv., da er vi fortapt.

Fra det politiske synspunktet trenger verden en helt annen diskusjon. Og denne kampanjen i England, denne grasrotbevegelsen for utdanning, som jeg så på Twitter [foreldrestreiken den 1. oktober] er ett av eksemplene på hva som må gjøres. Vi må ganske enkelt omgå disse menneskene [som forhindrer oss] og skape globale kommunikasjonsmekanismer, som er planetariske, som vi anvender til å forlange at visse ting blir gjort, fordi uten global koordinering vil ingen bli igjen her.

Inntil nylig var denne situasjonen tålbar, men ikke nå lenger. Brasil, som har det største underjordiske ferskvannsreservoaret på planeten går tomt for vann. Kina går tomt for vann; California går tomt for vann. Grensa er i ferd med å nås. Og når man får høyere temperaturer, mindre vann, og alle de problemene vi diskuterer, så har vi i tillegg viruser. Vi vil ikke bare ha én pandemi, men flere pandemier parallelt. Fordi ved å øke temperaturen med 1 °C øker man sannsynligheten for at et virus hopper fra en mellomvert over til oss.

Og bare nedenfra og opp kan vi få endret denne situasjonen. Fordi mødre vil forstå at deres barn ikke skal tillates å dø, eller få følgekonsekvenser for resten av livet, fordi noen idioter ønsker å gjenåpne skolene. Denne nye globale politiske orienteringen vil komme nedenfra og opp, fordi folk vil se at vi ikke etterlater noe til våre barn og barnebarn.

Loading