Mer enn 150 000 stål- og metallarbeidere gikk ut i streik i Sør-Afrika på tirsdag, der de forlangte betydelige lønnsøkninger fra arbeidsgiverne, og sverget å holde seg ute til de oppnådde dette målet. Streiken er ikke for én dag, eller en begrenset protest, men har åpen ende, for å kreve en umiddelbar lønnsøkning på åtte prosent inneværende år, og inflasjonsjustering pluss to prosent for hvert av de to neste årene.
Den første dagen av streiken, som ble kalt av metallarbeiderfagforbundet National Union of Metalworkers of South Africa (NUMSA), hadde en feirende karakter, med tusenvis av arbeidere, iført røde skjorter som fylte gatene i Johannesburg og andre byer, i kraftfulle demonstrasjoner.
Onsdagens begivenheter demonstrerte alvoret i klassekonfrontasjonen som har begynt. I Boksburg North, 50 kilometer øst for Johannesburg, åpnet private sikkerhetsvakter ild og skjøt og såret én streikende arbeider, som ble brakt til en lokal medisinsk klinikk. Politiet hevdet å etterforske saken som et drapsforsøk. Ingen arrestasjoner ble foretatt, men politiet bekreftet skytingen og sa at offeret «var blant personene ikledd Numsa T-skjorter».
I Booysens, like sør for Johannesburg, demonstrerte ei gruppe arbeidere utenfor en fabrikk der politiet åpnet ild med gummikuler, og minst én arbeider ble brakt til sykehus for behandling av påførte skader. Politiet hevdet at de forsterket fabrikkens sikkerhetsvakter, da arbeiderne trosset deres ordre om å spre seg.
En annen konfrontasjon fant sted i Krugersdorp, 80 kilometer vest for Johannesburg, men ifølge nyhetsrapporter ble ingen skudd avfyrt mot de streikende arbeiderne.
Streikere var aktive i fem av Sør-Afrikas ni provinser, og marsjer og streikevakter ble arrangert overalt. Streiken er forventet å svulme opp til totalt 300 000 når andre arbeidere i de berørte fabrikkene, blant annet fra noen fagforeninger som er allierte med NUMSA, slutter seg til.
Arbeiderne krever en økning på 8 prosent for avtalens første år (den offisielle inflasjonsraten for forbrukerpriser var per august 2021 på 4,9 prosent), etterfulgt av inflasjonsjustering pluss 2 prosent for det andre og tredje året av enhver avtale som blir sluttet. Dersom landets inflasjonsrate holder seg på rundt 5 prosent i året, vil dette utgjøre 22 prosent over tre år.
Arbeidsgiverorganisasjonen Forbundet av stålverk og maskinindustrier (SEIFSA) har kontret med et tilbud på 4,4 prosent for 2021, inflasjonsjustering pluss 0,5 prosent for 2022, og inflasjonsjustering pluss 1 prosent for 2023.
Streiken var praktisk talt 100 prosent effektiv i stålverk og metallbearbeidingsfabrikker over hele landet. Renai Moothilal, administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Nasjonalforbundet for produsenter av bilkomponenter og allierte (NAACAM), advarte for at bilindustrien snart ville bli rammet. «Vi oppfordrer innstendig partene til raskt å få løst stillstanden, og forhindre langsiktige skader og en mulig stans av produksjonslinjene for kjøretøyer som sammenstilles i SA, og i utlandet,» sa han til Reuters.
Bilindustrien i Sør-Afrika sysselsetter 110 000 arbeidere og står for nesten 7 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Stålindustrien er den største i Afrika og står sammen med metallbearbeiding for nesten 15 prosent av landets BNP, rundt $ 44 milliarder. Den største stålprodusenten i Sør-Afrika er ArcelorMittal, den lokale greina av den globale giganten.
Stål- og metallarbeiderstreiken er den første siden 2014, da arbeiderne streiket i fire uker, med betydelig innvirkning på den sørafrikanske økonomien.
Stål- og metallarbeiderne ble forsterket på torsdag av at millioner av arbeidere var forventet å delta i en én-dag-streik kalt av sentralorganisasjonen Congress of South African Trade Unions (COSATU), for å presse ANC-regjering over dens økonomiske politikk.
Én-dag-streiken er et forsøk fra COSATU’s side på å slippe ut damp, i det som tydeligvis er en eskalerende bevegelse av den sørafrikanske arbeiderklassen. Landet ble i juli skaket av omfattende opptøyer, utløst av fengslingen av tidligere president Jacob Zuma, men underbygget av stigende harme i arbeiderklassen over inflasjon, koronaviruspandemien og tiår med brutte løfter fra det borgerlig-nasjonalistiske ANC-regimet.
COSATU-generalsekretær Bheki Ntshalintshali sa formålet med streiken var å kreve «presserende tiltak fra beslutningstakere i regjeringen, og beslutningstakere i privat sektor, for å stoppe deres angrep rettet mot arbeiderne. Både offentlig og privat sektor har blatant undergravd kollektive forhandlinger.»
COSATU-sjefen klaget over at selskaper som har mottatt økonomiske insentiver fra regjeringen som del av dens respons på Covid-pandemien, «enten hamstret eller eksporte kontanter ut av landet» i stedet for å investere dem i Sør-Afrika.
COSATU er del av den regjeringen som arbeiderne streiker mot på torsdag, sammen med ANC og Det sørafrikanske kommunistpartiet (CPSA). En tilsvarende én-dag-protest i 2020 involverte tre millioner arbeidere, men i år har noen andre fagforbund nektet å tilslutte seg COSATU i én-dagstreiken.
Stål- og metallarbeidernes streik vitner om de eksplosive sosiale og økonomiske betingelsene som karakteriserer post-apartheid Sør-Afrika, kontinentets mest industrialiserte land.
ANC har siden partiet kom til makten i 1994 representert et korrupt sjikt av det svarte borgerskapet og den øvre småborgerlige eliten, på bekostning av massene av arbeidere og fattige. Regimet har håndhevet diktatene fra multinasjonale selskaper, blant annet gjennom den voldelige undertrykkingen av arbeiderklassen, som det ble sett med massakren i Marikana i 2012 da politiet myrdet 34 streikende platinumgruvearbeidere.
Sør-Afrika har et av de høyeste nivåene av inntektsulikhet i verden. De øverste 20 prosentene av befolkningen henter til seg mer enn 68 prosent av nasjonalinntekten.