Det internasjonale pengefondet (IMF) har advart om voksende inflasjonstrykk i den globale økonomien, og gjør det klart at pengefondets største bekymring er at stigende priser skal føre til et skyv for høyere lønninger.

Advarslene er innlemmet i de siste utsiktene i pengefondets halvårlige rapport World Economic Outlook, utarbeidet for IMFs og Verdensbankens (WB) møter som denne uka avholdes i Washington, og i kommentarer fra IMFs sjeføkonom Gita Gopinath.

I et blogginnlegg sa Gopinath at den globale pandemigjenvinningen fortsatte, men at den var «hobbled», dvs. hemmet, av spredningen av Delta-varianten. «Det er plenty med helserisiko, som holder tilbake en gjenkomst av normalitet. Pandemiutbrudd i kritiske koblinger i globale forsyningskjeder har resultert i leveranseforstyrrelser lengre enn forventet, som fôrer inflasjon i mange land. Overordnet risiko for økonomiske utsikter har økt, og de politiske avveiningene har blitt mer komplekse,» skrev hun.

Disse avveiningene refererer til de pengepolitiske orienteringene som følges av US Fed og andre store sentralbanker. På den ene siden fører stigende inflasjon til et skyv for en strammere pengepolitisk orientering, men på den andre siden truer den med å destabilisere finansmarkedene, som har blitt stadig mer avhengige av tilførselen av billige penger, og til å frambringe en lavkonjunktur.

Gopinath kommenterte: «Pengepolitikken må gå opp en fin grensegang mellom å hanskes med inflasjon og finansielle risikoer og å støtte den økonomiske gjenvinningen.»

«Selv om pengepolitikken generelt kan se gjennom forbigående stigninger av inflasjon, bør sentralbanker være forberedt til å handle raskt dersom risikoene for stigende inflasjon blir mer manifeste, i dette ukjente terrenget av den økonomiske gjenvinningen.»

Hun utdypet dette spørsmålet ytterligere i kommentarer til Financial Times, der hun sa sentralbanker burde handle dersom det var tegn til at selskaper, husholdninger og arbeidere begynner å forvente at høyere inflasjon ville fortsette, med energipriser som særlige bekymringer.

«Det sentralbankene må se opp for, er andrerunde-effekter av disse stigningene i energiprisene, som kanaliseres inn i lønninger og deretter kanaliseres til kjerneprisene. Det er der man må være veldig, veldig årvåken,» sa hun.

IMF-rapporten insisterer på at sentralbanker burde handle for å dempe inflasjonen – og implisitt skyvet for høyere lønninger – gjennom innstramming av pengepolitiske orienteringer, selv om sysselsettingen fortsatt er svak.

«En tvilsspiral kan holde igjen private investeringer og føre til nettopp den langsommere gjenopprettingen av sysselsettingen som sentralbanker forsøker å unngå, når de holder igjen med innstrammingspolitikken,» uttaler rapporten.

Gopinaths blogginnlegg pekte også på et «stort skille i vaksinering» og et «farlig avvik» i økonomiske utsikter. Mens samlet produksjonsvolum for framskredne økonomier var forventet å nå tilbake til deres pre-pandemi kurs innen 2022, vil framvoksende markeder og utviklingsøkonomier (unntatt Kina) i 2024 forbli på 5,5 prosent under pre-pandemi anslagene.

Mens nesten 60 prosent av den voksne befolkningen i framskredne land er fullvaksinert, er fortsatt anslagsvis 96 prosent av befolkningen i lavinntektsland uvaksinert.

Dersom Covid-19 skulle komme til å ha innvirkning på mellomlang sikt «kunne det redusere det globale BNP kumulativt med $ 5,3 billioner over de fem neste årene relativt til våre nåværende anslag,» ifølge Gopinath.

Hun oppfordret til en intensivering av bestrebelsene for å sikre rettferdig tilgang til vaksiner for alle land, for å kunne sikre bedre økonomiske utsikter for alle.

Dét er det imidlertid ingen tegn til skal skje.

IMF advarte i sin rapport om finansiell stabilitet for at finansmarkeder og framvoksende økonomier er sårbare for en plutselig økning i lånekostnader, dersom sentralbanker trenger å heve rentenivåer på grunn av stigende inflasjon.

Rapporten sa at en brå og vedvarende stigning av rentene fra lave nivåer, spesielt i USA, «kan utløse en innstramming av de globale finansbetingelsene» som ville samhandle med eksisterende finansielle sårbarheter, og føre til et «kraftig fall i verdivurderinger av assets».

Møtet mellom IMF og Verdensbanken – som er en online-samling på grunn av pandemien – begynte under uforlignelige omstendigheter med de veldig reelle utsiktene til at Kristalina Georgieva, pengefondets administrerende direktør, skulle fjernes fra stillingen kort før møtet.

Georgieva har vært under granskning av IMFs hovedstyre. En etterforskning utført av det amerikanske advokatfirmaet WilmerHale hevdet at hun i løpet av hennes tid som en toppdirektør i Verdensbanken, før hun i 2019 ble utnevnt til pengefondets sjef, manipulerte data for å heve Kinas rating i Verdensbankens 2018-rapport Doing Business.

Georgieva avviste funnene, og hennes støttespillere, deriblant Joseph Stiglitz, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, fordømte WilmerHale-funnene som en «hatchet-jobb» [‘øksejobb’]. Den internasjonale økonomen Jeffrey Sachs sa hun hadde blitt målrettet fordi hun «ikke var en svoren fiende av Beijing».

Innen IMF fikk Georgieva støtte fra europeiske land ledet av Frankrike, som i 2019 spilt en sentral rolle i å sikre hennes IMF-utnevnelse.

USA, pengefondets største aksjonær, sto overfor utsiktene til en ny konflikt med Europa, og valgte å tre tilbake, i hvert fall midlertidig.

IMF-styret, med 24 medlemmer, ga på mandag ut en uttalelse, etter en serie av åtte lange møter som strakk seg over ei uke, som sa hovedstyret hadde «full tillit» til hennes evne til å utføre sine oppgaver som administrerende direktør.

Ifølge en rapport i FT, som henviste til folk orientert om diskusjonene, var imidlertid beslutningen hårfin. Mens uttalelsen fra hovedstyret uttrykte tillit til Georgieva, etterlot det en åpen mulighet for framtidige tiltak mot henne. Uttalelsen slo fast at bevisene som ble presentert «ikke viste definitivt» at hun hadde spilt en «feilaktig» rolle i å heve Kinas rangering i rapporten Doing Business.

Selv om USA ble tvunget til å trekke seg, ble det gjort klart at konflikten ikke er over for deres del.

USAs finansminister Janet Yellen sa i en telefonoppringning til Georgieva på mandag at WilmerHale-rapporten hadde reist «legitime anliggender og bekymringer», men at «i mangel av ytterligere direkte bevis for den administrerende direktørens rolle er det ikke grunnlag for en endring av IMF-lederskapet.»

Yellen ga Georgieva effektivt sett en advarsel. Hun sa det amerikanske finansdepartementet ville «overvåke, følge tett opp, evaluere eventuelle nye fakta eller funn», og at anliggendet framhevet «behovet for at aksjonærene må være på vakt for å forsvare både bankens og fondets integritet».

Saken handlet aldri om noen få punkter i Doing Business-rapporten, men var fokusert på Kinas økende rolle i globale institusjoner, som USA anser som undergraving av sin dominans. USA er for tiden pengefondets dominerende andelshaver, og holder mer enn 16 prosent, mens Kina, verdens nest største økonomi, som raskt nærmer seg USAs størrelse, har rundt 6 prosent.

På tvers av hele det politiske etablissementet i USA er det heftig opposisjon mot ethvert tiltak for å øke Kinas innflytelse i IMF og andre globale institusjoner. Det ble oppsummert nylig i en lederartikkel i Wall Street Journal, som sa Kinas økonomiske framvekst ville gi landet større innflytelse i globale organer som IMF og Verdensbanken, men at Kina hadde «for vane å snu disse institusjonene til å tjene Kommunistpartiets interesser».