Stella Moris og WikiLeaks-sjefredaktør Kristinn Hrafnsson uttalte seg utenfor justisbygningen Royal Courts of Justice i London i går, ved slutten av den to-dager-lange utleveringsankesaken ført av USAs regjering.

Biden-administrasjonen forsøker å få utlevert og fengslet Julian Assange under spionasjeloven, for hans journalistikk som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak.

Hrafnssons kommentarer, og de fra Assanges partner Stella Moris er gjengitt nedenfor.

Kristinn Hrafnsson:

I dag ettermiddag reiv advokatene til Julian Assange i stykker de såkalte forsikringene, de tilbakekallbare forsikringene USA nå hevder de kan legge frem. Forsikringene om at Julian vil bli behandlet rettferdig, behandlet bra, i USAs fengsler, at han vil få medisinsk hjelp, og alt det der.

Jeg vil bare minne alle på at de i [den tidligere rettsinstansen] magistrates’ court hadde alle muligheter til å gi uttrykk for slike forsikringer. Det gjorde de ikke. Tvert imot, de gikk til forsvar for fengselssystemet i USA.

De sa de såkalte [spesielle administrative tiltakene] Special Administrative Measures (SAMs) – som i utgangspunktet tilsvarer isolasjon, som i bunn og grunn betyr tortur, og for Julian i hans tilstand døden – at SAMS ikke var så ille i det hele tatt. De forsvarte også ADX Florence, Colorado, det mest notoriske fengselet i USA, hvor Julian kunne ende opp. De forsvarte fengselet på en måte som var ekstraordinær.

De sa Julian, og fanger i ADX Florence, kunne ha fritidsaktiviteter, de kunne spille bridge. Hva er det de sier? At Julian i ADX Florence ville sitte ned sammen med [narkobaronen] El Chapo, med Timothy McVeigh, med Unabombemannen, og andre hjemmeavlede terrorister, for å spille bridge?

De sa også, som Julians advokater påpekte i ettermiddag, at de kunne ha «individuell rekreasjonsaktivitet i deres egne celler». Hva betyr det? De kaster folk inn i celler og holder dem der i 22 til 23 timer i døgnet. Bare én time dagen utenfor egne celler – i ei annen tom celle.

Det er hva som venter Julian på den andre siden, på Djevleøya, dersom han blir utlevert. Det må ikke skje.

Dommerne her har bare ett av to valg: Opprettholde rettsbeslutningen om ikke å utlevere Julian Assange, eller de facto tildele en dødsdom. Dét må ikke skje. Vi må stole på at alle av dere her sørger for, i ukene framover, mens disse to dommerne diskuterer, gjør deres stemmer hørt. At dere legger press på mediene deres og politikerne deres. Fordi dette må ikke få skje, dette må ta slutt.

Stella Moris:

Dersom USA ønsker å behandle Julian rettferdig og bra, da må de henlegge denne saken. De må løslate Julian fra fengselet, fordi han lider akkurat nå. I retten i dag sa Mark Summers QC, Julians forsvarer, at «det er ingenting normalt med denne saken».

Det er ikke noe normalt med denne saken.

Det er ikke bare forsvaret som sier dette. Den britiske påtalemyndigheten [Crown Prosecution Service] sa til Sverige i 2010: «Vennligst ikke tro vi behandler dette som en vanlig utleveringssak.» Dette er en politisk forfølgelse som har anvendt loven, utleveringsloven, som et redskap for å fremme sin politiske agenda. Det å ta hevn på en journalist. For hva? For publiseringene han nå er tiltalt for. Publiseringer som avslørte krigsforbrytelser, målrettede attentater, overleveringer, tortur, men også amerikansk undergraving av rettsvesenet i Tyskland, i Spania, i Italia, da de dommerne, de etterforskerne hadde tæl til å etterforske de samme forbrytelsene. Til å etterforske CIA-overlevering og tortur av deres statsborgere.

Denne amerikanske utleveringssaken har falt fra hverandre helt siden den startet, fordi den ble født råtten. Den ble født på et tidspunkt da CIA planla å myrde Julian. Og den viser seg også å være ødeleggende for USA ved domstolene. Ikke bare fordi det amerikanske fengselssystemet og dets umenneskelige forhold blir avslørt for disse domstolene, i hele sitt barbari. Men også fordi forbrytelsene som har blitt utført av den amerikanske regjeringen mot Julian også blir avslørt for disse domstolene.

I dag fikk vi i retten anledning til å lufte Mike Pompeos planer, «skisser» og «alternativer» for å myrde Julian i London. Det å myrde en journalist her i denne byen, for å ha gjort jobben sin, fordi han avslørte deres forbrytelser.

Dette landet kan ikke tolerere, må ikke tolerere det målrettede attentat av journalister for å gjøre deres jobb. Dette burde være åpenbart. Vi skulle ikke ha vært her. Jeg håper domstolene kommer til den rette konklusjonen. Men jeg oppfordrer også den amerikanske regjeringen til ikke bare si at de forsvarer pressefrihet, ikke bare si journalister ikke skal drepes og fengsles, men at de skal gjøre som de sier, og ikke bare snakke [‘walk the talk, not just talk the talk’]. De må henlegge denne saken. De må løslate Julian.