NATO trapper opp antiRussland-offensiv i Polen og Ukraina

Storbritannia kunngjorde fredag at de har sendt en enhet på ti tropper fra hærens Royal Electrical and Mechanical Engineers, til Polen. Dette er den første utplasseringen av støvler på bakken fra en alliert NATO-makt, for å bistå til landets grensekonfrontasjon med Hviterussland. Selv om enheten er liten, signaliserer involveringen av britiske styrker en eskalering av den pågående provokasjonen iscenesatt av den polske regjeringen, som i siste instans er rettet mot Russland.

Noen tusen flyktninger søker innreise fra Hviterussland til Den europeiske union (EU) via Polen, og har blitt møtt med en massiv utplassering av militær makt og vold. Det er rapportert at 20 000 polske soldater for tiden er stasjonert på den hviterussiske grensa, der de fører tilsyn med illegale, brutale tilbakeskyvinger av asylsøkere.

Polen har beskyldt Hviterussland for «hybrid krigføring» og for «statsterrorisme», og hevder regjeringsstyrker frakter mennesker tusenvis av kilometre og hjelper dem over grensa. De har pekt mot Russlands president Vladimir Putin som arkitekten bak denne politiske orienteringen.

Soldater fra Ukrainas statlige grensevakttropper stiller opp ved grensa til Hviterussland, i regionen Volyn i Ukraina, torsdag 11. november 2021. Ukraina har utplasser 8 500 tropper under migrantkrisen, der tusenvis av migranter som har ankommet Hviterussland fra Midtøsten og Afrika prøver å komme seg inn i EU gjennom Polen. [Kilde: Det ukrainske politiets pressekontor, via AP]

At Polens sabelrasling er del av en bredere offensiv ble bekreftet av uttalelser denne uka meldt av medlemmer av FNs sikkerhetsråd og fra NATO.

Under et møte i FNs sikkerhetsråd på torsdag meldte Estland, Frankrike, Irland, Norge, USA og Storbritannia en uttalelse, som ble avvist av Russland som er fast medlem av sikkerhetsrådet. Uttalelsen lød: «Vi fordømmer den orkestrerte instrumentaliseringen av mennesker, der Hviterussland for politiske formål har satt deres liv og velvære i fare, med det formål å destabilisere nabolandene og EUs ytre grense, for å avlede oppmerksomhet vekk fra landets egne tiltakende brudd på menneskerettighetene.»

De oppfordret til en «sterk internasjonal reaksjon», og lovet «å diskutere ytterligere tiltak som vi kan iverksette».

NATOs uttalelse gjorde klart omfanget av antiRussland-offensiven som blir mønstret:

«Det nordatlantiske råd [North Atlantic Council] fordømmer på det sterkeste den fortsatte instrumentaliseringen av irregulær migrasjon, kunstig skapt av Hviterussland som del av hybride aksjoner for politiske formål, rettet mot Polen, Litauen og Latvia... Vi vil forbli årvåkne mot risikoen for ytterligere eskalering og provokasjon fra Hviterusslands side, ved landets grenser til Polen, Litauen og Latvia, og vil fortsette å overvåke implikasjonene for alliansens sikkerhet.»

Samtidig som NATO setter i gang en propagandakampanje over den påståtte «våpengjøringen» av migranter i Hviterussland fortsetter alliansen å utføre hensynsløse militære provokasjoner i Svartehavet, på Russlands grense.

Russland rapporterte torsdag at de hadde sendt opp et jagerfly for å avskjære et britisk spionfly av typen Boeing RC-135 Rivet Joint, som de hevdet prøvde å komme seg nært Krim. Det russiske militæret sa fire spionfly og to amerikanske krigsskip ble observert operere i regionen, i den samme 24-timersperioden.

Generalmajor Igor Konasjenkov, Russlands militærtalsperson, kommenterte: «Det russiske forsvarsdepartementet behandler USAs og landets alliertes militære aktivitet i Svartehav-regionen som å speide ut et potensielt teater for krig, i det tilfelle Ukraina forbereder en militæroperasjon for å løse krisen i det østlige Ukraina.»

Spenningene har tiltatt den siste måneden, etter en eskalering av konflikten i det østlige Ukraina og fornyet snakk om å innvilge den heftig antirussiske staten Ukraina medlemskap i NATO.

Ukrainske styrker gjennomførte 26. oktober deres første droneangrep mot pro-russiske styrker i Donbass-regionen, der de anvendte en tyrkiskprodusert Bayraktar TB2k – teknologi som Foreign Policy beskrev som en «game changer» i konfliktene i Nagorno-Karabakh og i Libya.

Muligheten for at Ukraina innvilges NATO-medlemskap ble understreket av USAs forsvarsminister Lloyd Austins besøk til Ukraina noen dager tidligere, da han også var i Georgia og Romania. Spurt under hans besøk om Russlands innvendinger mot Ukrainas NATO-ambisjoner, svarte Austin: «Ukraina ... har rett til å bestemme landets egen framtidige utenrikspolitikk, og vi forventer at de vil være i stand til å gjøre det, uten innblanding utenfra.»

Han oppfordret Russland til å «avslutte deres okkupasjon av Krim» og advarte: «Vi vil fortsette å gjøre alt hva vi kan for å støtte Ukrainas bestrebelser for å utvikle evnen til å forsvare seg.»

Putin responderte: «Formelt medlemskap [av Ukraina] i NATO vil kanskje ikke finne sted, men militær utvikling av territoriet er allerede på gang ... Dette skaper en trussel for Den russiske føderasjonen.»

Washington Post rapporterte 30. oktober om en betydelig oppbygging av russiske styrker nært opp til landets grense mot Ukraina. Politico tok opp historien to dager seinere, og rapporterte at satellittbilder fra Maxar Technologies viste «en oppbygging av pansrede enheter, stridsvogner og selvgående artilleri, i tillegg til bakketropper som var samlet nær den russiske byen Jelnya». Disse inkluderte eliteenheten 1st gardens tanksarmé.

Nettstedet fortsatte: «En ny analyse fra Jane’s [et militæretterretningsforetak] på mandag avslører at utstyr fra Russlands 4. tanksdivisjon har blitt forflyttet til områder rundt Bryansk og Kursk, nært ved Ukrainas nordlige grense.»

Ukrainas forsvarsdepartement hevder det totalt er rundt 90 000 russiske soldater involvert.

Dmitrij Peskov, den russiske presidenttalsmannen, avfeide Politico’s artikkel som av «lav kvalitet». Samtidig insisterte han: «Forflytningen av vårt militære utstyr, og av hærenheter ... er utelukkende vårt anliggende.»

Han sa på fredag: «Vi treffer tiltak for å sikre vår trygghet, når våre opponenter går til trossende handlinger nært våre grenser. Den slags kan vi ikke være likegyldige til.»

Ukraina har så langt utplassert 8 500 tropper på deres side av grensa til Russland.

USAs utenriksminister Anthony Blinken holdt i Washington en felles pressekonferanse med Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba på onsdag. Blinken hevdet: «Vår bekymring er at Russland vil kunne gjøre det alvorlige feiltak å forsøke en gjentakelse av hva landet foretok seg tilbake i 2014,» med henvisning til annekteringen av Krim, etter det NATO-støttede kuppet i Ukraina.

Han advarte: «Vi ser veldig, veldig nøye på dette. Vi konsulterer også veldig tett med allierte og partnere,» og konkluderte: «Budskapet vi sender i dag, som jeg gjentok til Dmytro, er at vår forpliktelse til Ukrainas suverenitet, til landets uavhengighet, til dets territorielle integritet, er jernbelagt.»

Utenriksministeren la på fredag til at USA «ser på de forskjellige redskapene vi har».

Truslene hans ble gjentatt av Frankrikes utenriks- og forsvarsministre, etter et møte med deres russiske motstykker. De franske ministrene «advarte om alvorlige konsekvenser knyttet til enhver ny skade på Ukrainas territoriale integritet», og de «fordømte hviterussiske myndigheters uansvarlige og uakseptable opptreden angående instrumentaliseringen av migrasjonsstrømmer, rettet mot flere land i EU,» ifølge en felles presseorientering.

Britiske Daily Telegraph’s fredagsmorgenutgave hadde førstesideoverskriften: «Russland kan invadere Ukraina, advarer USA.» Beretningen hevdet at «kilder på toppnivå i Whitehall» hadde fortalt avisa at den britiske regjeringen var «bekymret» over rapporter om russiske troppebevegelser nær den ukrainske grensa, og at «det var ‘rykninger’ og ‘angst’ blant embetsrepresentanter».

Artikkelen fortsatte: «De [amerikanske embetsrepresentantene] har delt etterretning om de russiske troppeforflytningene med allierte, og orientert dem om muligheten for en militæroperasjon.»

Disse begivenhetene understreker den alvorlige faren for at det skal bryte ut krig i Europa.

De europeiske stormaktene og NATO baserer seg i Polen og Ukraina på ytrehøyre-proxyer med vesentlige støttegrunnlag fra fascister, for å pushe en aggressiv antiRussland-kampanje som involverer utplasseringen av tusenvis av tropper. De har deres egne styrker plassert innen angrepsrekkevidde fra russisk territorium.

Situasjonen de har skapt truer med å utløse en væpnet konfrontasjon. I tillegg til utplasseringen av soldater til grensa mot Ukraina gjennomførte Russland på fredag raskt arrangerte fallskjermjegerøvelser sammen med Hviterussland, bare 32 kilometer fra tennpunktet på den polske grensa. Storbritannia hevder at deres flyvåpen, Royal Air Force, samme dag eskorterte to russiske atomvåpenberedte bombefly, som fløy over Nordsjøen i retning av Den engelske kanalen.

I forfølgelsen av deres lenge-holdte strategiske mål om et dominert, underdanig Russland, forbereder imperialistmaktene en katastrofe, i et desperat forsøk på å få avledet enorme interne sosiale spenninger utad.

Loading