«Vi oppfordrer de relevante myndighetene i England til ikke å utlevere vårt æresmedlem Julian Assange til USA, hvor han risikerer opptil 175 års fengsel, men i stedet umiddelbart og betingelsesløst løslater ham fra fengsel.»

Disse ordene er en del av en erklæring [lenke til den tyske originalteksten] utstedt 2. november av den internasjonale skribentforeningens tyske avdeling PEN-Zentrum Deutschland, der organisasjonen kunngjorde at den har utnevnt Julian Assange, grunnlegger og talsmann for varslerplattformen WikiLeaks, til deres æresmedlem.

PEN-Zentrum fortsetter med å fastslå at hans utnevnelse er «knyttet til bekymringer for Julian Assanges helse, der hans interneringsbetingelser har blitt beskrevet av Amnesty International som tortur. Den juridiske vilkårligheten og frihetsberøvelsen Assange er utsatt for er et grovt brudd på menneskerettighetene – som finner sted i hjertet av et vesteuropeisk demokrati, ikke et despotisk regime.»

PEN-Zentrum Deutschland er en av 150 foreninger forente i forfatter og skribentforbundet PEN International. Navnet PEN står for «Poets, Essayists, Novelists» [‘Poeter, essayister, romanforfattere’], og anser seg selv å være «stemmen til forfulgte og undertrykte forfattere og skribenter».

Journalisten og forfatteren Deniz Yücel ble 26. oktober valgt som ny president for den tyske avdelingen PEN-Zentrum, kort før Assanges utnevnelse. Yücel er Tyrkia-korrespondent for dagsavisa Die Welt, medredaktør av Jungle World (ei tysk ukeavis utgitt i Berlin) og tidligere redaktør i avisa taz. Han satt selv fengslet i Tyrkia i ett år, for angivelig «terroristpropaganda».

Yücel sa på PEN-senterets medlemsmøte i Paulskirche i Frankfurt ved begynnelsen av november at han var «overbevist om at vi som forfattere, vi som PEN, må prinsippielt og for vår troverdighet, alltid stå opp for ordets og kunstens frihet ... til-og-med når det smerter. Mot de mektige, mot de onde – og om nødvendig, mot de gode.»

På twitter understreket Yücel at beslutningen om å utnevne Assange til æresmedlem av PEN var tatt «etter nøye overveielse og vurdering». I PEN-erklæringen står det, begrensende: «Det tyske PEN-Zentrum tar påstandene om seksuelle overgrep på alvor, men vi er også klar over tvilen om disse beskyldningene som gjentatte ganger er uttrykt av Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, og faren for deres utillatelig instrumentalisering.»

Nevnelsen av de påståtte «beskyldninger om seksuelle overgrep» i nomineringen er fullstendig malplasserte. Det har forlengst blitt fastslått at disse påstandene, som aldri førte til kriminalanklager, var resultat av et statsfabrikkert komplott for å få utlevert Assange fra Sverige direkte til USA.

Uansett, utnevnelsen av Assange til æresmedlem av PEN-Zentrum Deutschland er et viktig og kjærkomment skritt.

Som PEN-senterets uttalelse ganske riktig sier er angrepet på Assange et «grovt brudd på menneskerettighetene» og «vilkårlig justisanvendelse». Assange har i 2,5 år sittet i isolat i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, for å ha avslørt imperialistiske krigsforbrytelser. Han forblir fengslet selv om det ikke er avsagt noen dom mot ham, og hans utlevering til USA ble i første rettsinstans avvist. Før hans tid i fengselet hadde han allerede tilbrakt 8 år som politisk

flyktning, i en effektiv isolasjon i den ecuadorianske ambassaden.

Assange gjorde tilgjengelig for hele verden de amerikanske militærkrigsloggene fra Irak og Afghanistan, amerikanske diplomatmeldinger, og fengselsarkivene benevnt Guantanamo prison files. Deres publiseringer av WikiLeaks avslørte krigsforbrytelser, tortur, forsøkte kupp og korrupsjon begått av ledende amerikanske og internasjonale politikere. De bidro i 2011 til de sosiale oppstandene i Tunisia og Egypt.

Det er derfor Assange er hovedmålet for en ondsinnet vendetta som involverer regjeringene i Storbritannia, USA, Ecuador, Australia og Sverige, men også den tyske regjeringen. Den amerikanske hemmelige etterretningstjenesten CIA vurderte til-og-med å myrde ham.

Det tyske PEN-Zentrum Deutschland hadde allerede i februar 2020 signert fellesappellen «Løslat Julian Assange fra internering», støttet av flere tidligere ministre fra Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD), Fri-demokratenes Parti (FDP) og De Grønne, inkludert daværende SPD-leder Sigmar Gabriel. Det ville imidlertid være helt naivt å håpe at PENs appell skulle få overtalt noen som helst regjeringspolitiker til å ta et genuint standpunkt på vegne av Assange.

Tysklands nye «Ampel»-regjering (av SPD, FDP og De Grønne; benevnt «trafikklys»-koalisjonen pga. partifargene) vil i likhet med den avtroppende «storkoalisjonen, GroKo» bestående av SPD og de konservative partiene CDU/CSU, ikke gjøre noe for å fremme Assanges frihet. De tidligere regjeringspolitikerne tok først til orde for Assange da deres ord ikke lenger ville få noen praktiske konsekvenser. «Ampel»-koalisjonen er fast bestemt på å videreføre GroKo-regjeringens militaristiske stormaktspolitikk.

Assange sitter bak lås og slå for å ha avslørt imperialismens forbrytelser. Angrepet på hans person og hans demokratiske rettigheter er sentralt i de tiltakende angrepene på presse- og ytringsfriheten i alle land. Hans egen skjebne og frihet er uadskillelige fra arbeiderklassens kamp mot gjenkomsten av krig og fascisme, voksende sosial ulikhet og styringselitenes kriminelle politiske orienteringer mot koronaviruset.

Bare den internasjonale arbeiderklassen kan føre denne kampen fram til suksess. Det er grunnen til at Sozialistische Gleichheispartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] mobiliserer arbeiderklassen og slåss for uavhengige aksjonskomitéer på grunnplanet.

Det forklarer også hvorfor regjeringen har fordømt SGP som et «venstreorientert ekstremistisk» parti, og har satt SGP under overvåking av BfV, Tysklands innenlandske etterretningstjeneste – Bundesamt für Verfassungsschutz (Det føderale kontoret for forfatningens beskyttelse).

Som den nye PEN-presidenten Deniz Yücel korrekt uttalte for to år siden, er Verfassungsschutz «den farligste autoriteten i Tyskland» og «hinsides enhver mulighet til å kunne reformeres». Yücel mottok drapstrusler som respons på hans kommentarer, som også ei rekke andre prominente celebriteter, kabaretartister og journalister gjorde, adresserte med signaturen «NSU 2.0» – en

referanse til nynazist-terrornettverket NSU (Nationalsozialistische Untergrund) som myrdet ni immigrantarbeidere og ei politikvinne.

Forsvaret av Julian Assange, hans løslatelse og forhindringen av hans utlevering til USA er tett sammenflettet med forsvaret av SGP fra statlig trakassering. Derfor er det nødvendig å vekke forståelsen i den internasjonale arbeiderklassen for at demokrati og sosial likhet er uforenlig med det kapitalistiske profittsystemet, og at demokrati og sosial likhet er forutsetninger for en sosialistisk transformasjon av samfunnet.