Spenninger over flyktninger ved den polsk-hviterussiske grensa, Ukrainas konflikt med Russland, og NATOs aggressive handlinger i Svartehavet truer alle med å framprovosere en militærkonflikt i Øst-Europa som involverer verdens stormakter.

Russlands president Vladimir Putin erklærte på torsdag at NATO-bombefly hadde fløyet inntil 20 kilometer fra landets grenser som del av øvelser i Svartehavet, en handling han beskrev som «kryssing av linja». I april i år, på hans årlige tale til nasjonen, anvendte Putin lignende språkbruk for å advare for at hans regjering ville gå til «asymmetriske, raske og tøffe» handlinger dersom den kunne fastsla at «røde linjer» ble krysset.

I hans bemerkninger på torsdag til en samling i utenriksdepartementet beskyldte Kreml-lederen vesten for å forverre situasjonen i Ukraina ved å besørge Kiev med moderne våpen, der regimet fører en borgerkrig for å gjenerobre to pro-russiske utbryterregioner øst i landet. Han sa at i tillegg til NATOs manøvrer langs Russlands sørvestlige flanke, har militæralliansen gjennomført treningsoperasjoner svært nær andre deler av Russlands grenser.

Simultant, i et forsøk på å demonstrere at det er Paris og Berlin, og ikke Moskva, som står bak unnlatelsen av å dempe krisen i det østlige Ukraina, publiserte Russlands utenriksminister Sergei Lavrov privat korrespondanse med regjeringene i Frankrike og Tyskland, som indikerte at Russland har insistert på direkte samtaler mellom de stridende partene i Ukraina, i et forsøk på å få implementert Minsk Traktatene.

Samtidig som dette har utspilt seg er det rapporter i russisk presse om at ukrainske styrker denne uka har utsatt deler av Folkerepublikken Lugansk for artilleribeskytning, et av områdene som forsøkte å separere seg fra Kiev. Kiev-regjeringen til president Volodymyr Zelenskyj, som nylig sendte ytterligere 8 500 soldater til landets grense til Russland, sa at landets marinesoldater nå utfører øvelser nær Krim-halvøya i Svartehavet.

Ukraina og landets vestlige støttespillere krever at Russland trekker ned antallet tropper som er samlet langs landets grenser til Ukraina, mens Kiev og mye av media erklærer at Moskva er på nippet til å invadere. USAs forsvarsminister Lloyd Austin stoppet kort før den samme beskyldningen, etter nettopp å ha møtt hans ukrainske motstykke for å gi offentlige forsikringer om Washingtons støtte, og uttalte: «Vi vil fortsette å oppfordre Russland til å handle ansvarlig og være mer transparente når det gjelder oppbyggingen av landets styrker rundt på grensa til Ukraina.» Han la til: «Vi er ikke sikre på nøyaktig hva Mr. Putin har fore.»

I mellomtiden er situasjonen langs grensa mellom Polen og Hviterussland fortsatt meget spent. Onsdag brukte polske styrker tåregass og vannkanoner mot tusener av primært irakiske flyktninger som forsøkte å ta seg inn i landet for å komme seg videre til Tyskland. Der Warszawa, Brüssel og Washington beskyldte Minsk for å engasjere seg i «hybrid krigføring» ved angivelig å forårsake en migrantkrise langs Polens grense, ringte Tysklands forbundskansler Angela Merkel samme dag den polske statsministeren for å erklære «Tysklands fulle solidaritet med Polen».

G7 utstedte en uttalelse 24 timer seinere om at de «fordømmer det hviterussiske regimets orkestrering av irregulær migrasjon over landets grenser. Disse ufølsomme handlingene setter folks liv i Fare [sic].»

«Vi er forente i vår solidaritet med Polen, så vel som med Litauen og Latvia, som har vært mål for denne provoserende bruken av irregulær migrasjon som en hybrid taktikk,» sa utenriksministrene fra Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA.

Mennene, kvinnene og barna som blir sprutet gjennomvåte med iskaldt vann, gasset og etterlatt for å dø i skogene langs Polens grenser er alle flyktninger fra land som har blitt lagt øde av nettopp de maktene som nå applauderer deres forfølgelse, på grunnlag av den omvendte virkeligheten at på en eller annen måte er det Hviterusslands forfalne diktatoriske regime som er den virkelige kilden for deres elendighet.

Imperialismen er nådeløs overfor sine ofre. Minst elleve flyktninger har så langt frosset i hjel, og frivillige fra både polsk og hviterussisk side av grensa, som har forsøkt å bringe migrantene mat, telt og medisiner sier de forventer å finne mange flere lik.

Etter onsdagens angrep fra polske styrker og en samtale nummer to med Merkel, beordret den hviterussiske presidenten Alexandr Lukasjenko at tusen flyktninger skulle forflyttes til en hangar i nærheten hvor de skulle besørges mat og husly. Mens flere tusen forble i skogen rundt en kilometer unna, sa hans regjering at området da ble ryddet.

Så snart han kom ut av diskusjonen med Merkel begynte Lukasjenko å deportere migranter, med nesten 400 sendt tilbake til Irak på torsdag og planer om å returnere ytterligere 5 000. Belavia, Hviterusslands nasjonale luftfartselskap, har sluttet å befordre personer fra Afghanistan, Irak, Libanon, Libya, Syria, og Jemen som ønsker å fly til Minsk via Tasjkent, Usbekistan, men som ikke har polske innreisedokumenter. Andre flyselskaper nekter også å besørge passasje til Hviterussland for irakere som reiser fra Tyrkia, Iran og Dubai.

Lukasjenkos pressesekretær sa på torsdag at det også ble oppnådd en avtale med Merkel om å opprette en humanitær korridor der 2 000 flyktninger kan få kommet seg videre til EU.

Karakteren av arrangementet som ble truffet mellom Lukashenko og Merkel er fortsatt uklar, og Berlin beskriver diskusjonen som bare at den «understreker behovet for å besørge humanitær bistand, og returmuligheter for de berørte personene». Minsk erklærte at de to lederne «kunne enes om at problemet skal adresseres på nivå av Hviterussland og EU, og at de to partene vil utpeke embetsfunsksjonærer som umiddelbart vil inngå forhandlinger for å løse de eksisterende problemene».

Uansett de par tre siste dagenes utvikling er det klart at kampanjen mot Lukasjenko-regimet, som i siste instans er rettet mot Russland, vil videreføres.

EU forbereder nye sanksjoner mot Hviterussland, og på tirsdag utstedte det amerikanske cybersikkerhetsselskapet Mandiat en rapport som sa at de har «høy tillit» til at en hacking- og desinformasjonskampanje med tittelen «Ghostwriter» er «innordnet med hviterussiske myndigheters interesser», og at de «ikke kan» utelukke russiske bidrag, selv om selskapet «ikke har avdekket direkte bevis for slike bidrag».

Uttalelsen om at noen som er «innordnet med hviterussiske myndigheters interesser» – som kan bety hva som helst, ikke minst operatører under falske flagg – har i vestlig presse blitt transformert til å bety, som en nylig AP-artikkel uttalte, at det er «overbevisende juridiske bevis for at Hviterussland var involvert i hackingen».

NATO-medlemmene Estland og Latvia, som kritiserte Merkel for å samtale med Lukasjenko, har begge kunngjort umiddelbar utplassering av tropper til henholdsvis deres russiske og hviterussiske grenser. De to baltiske landene kalte denne uka for hurtig etablerte militærøvelser. Før disse hendelsene hadde Litauen allerede begynt å bygge en stål- og piggtrådmur langs grensa til Hviterussland.

Tyskland kunngjorde på tirsdag at de suspenderer sertifiseringen av Nord Stream 2, den russisk-tyske naturgassrørledning som går under Østersjøen for levering av gassforsyninger til Europa. Prosessen med å bringe transittruten på nett, som er av kritisk økonomisk og geopolitisk betydning for både Moskva og Berlin, blir nå angivelig stanset fordi Gazprom må opprette et tysk datterselskap for å håndtere selskapets europeiske operasjoner. USA, så vel som land som Ukraina og Polen, har lenge bittert motarbeidet leggingen av rørledningen, men Tyskland har likevel insistert på å få den bygget.

John Bolton, som tjente som USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver under president Donald Trump, og som har hatt diplomatiske stillinger i alle Republikanernes administrasjoner siden Ronald Reagan, oppfordret på onsdag til å få veltet Lukasjenko.

«Vel, jeg mener vår strategi bør være hvordan vi skal få Lukasjenko vekk fra makten, og for eksempel finne ham en fin villa på Rivieraen, eller noe sånt. Det er noe vi bør vurdere, for dersom han inviterer Russland inn, da tror jeg ikke de drar igjen,» uttalte Bolton.