Kommandøren for den amerikanske marinens US Seventh Fleet, med base i Stillehavet, avsluttet tirsdag en større felles marineøvelse, med oppfordringen om en stor økning av antall hangarskip for regionen. Den årlige ANNUALEX-manøveren som arrangeres av Japan, er den nyligste til å eskalerer USA-ledede militærøvelser som tydelig er innrettet på forberedelser for krig mot Kina.

Viseadmiral Karl Thomas erklærte at selv om de kombinerte styrkene som ble samlet for krigsspillene representerte «utrolig mye makt», måtte USA og deres allierte gå lenger. «Når vi tenker på hvordan vi kan måtte slåss, det er det at det er et stort havområde, og fire hangarskip er et godt tall, men seks, syv eller åtte, ville vært bedre,» sa han.

ANNUALEX-øvelsene involverte rundt 35 krigsskip og 40 krigsfly fra USA, Japan, Australia, Canada og, for første gang, også Tyskland. De 10-dager-lange marineøvelsene involverte felles trening for å «forbedre maritime kommunikasjonsferdigheter, antiubåt-krigføringsoperasjoner, operasjoner for luftkrigføring, påfyllinger til havs, flyoperasjoner på tvers mellom hangarskip, og maritime forhindringsmanøvrer,» sto det i en uttalelse fra den amerikanske marinen.

Identiteten til «fiendene» i ANNUALEX-treningsscenarioene er ikke noe mysterium. På spørsmål fra media om Kina og Russland, erklærte Thomas at det var viktig å vise et samlet ansikt til «andre nasjoner som kan være mer aggressive og autoritære».

Thomas sa at USA og landets allierte måtte anvende fellesøvelser for å «avskrekke noen av disse nasjonene fra aggresjon, land som viser spirende styrke» og «fortelle disse nasjonene at i dag kanskje ikke er dagen,» for å starte en konflikt.

I virkeligheten har USA det siste tiåret engasjert seg i en enorm militæroppbygging i regionen Det indiske hav-Stillehavet, og har gjennomført provoserende marineoperasjoner i områder nært det kinesiske fastlandet, og i farvann som Kina gjør hevd på, under falske påskudd om «navigasjonsfrihet».

Beijings respons har vært relativt dempet sammenlignet med hvordan Washington ville ha reagert dersom kinesiske krigsskip regelmessig hadde dukket opp nært store amerikanske marinebaser på Hawaii, eller langs USAs vestkyst.

I «forsvarets navn» anvender USA de felles marineøvelsene for å konsolidere militærallianser mot Kina, i regionen Det indiske hav-Stillehavet. Japan og Australia er allerede formelle amerikanske allierte, og del av den såkalte Quadrilateral Security Dialogue, eller Quad, som også inkluderer India. Canada og Tyskland er del av NATO-alliansen, som i tiltakende grad retter sitt fokus mot Det indiske hav-Stillehavet.

Amerikansk imperialisme målretter spesielt Kina. Washington ser på den kinesiske økonomiens enorme vekst som den største trusselen mot USAs dominerende posisjon i Asia og internasjonalt. Som admiral Thomas bemerket: «Denne regionen er viktigere for verden enn nesten noen annen region, når man ser på globale innenlandsprodukter, containerforflytninger eller populasjoner.»

Bare fem dager før ANNUALEX-marineøvelsene begynte holdt Japan og USA deres første felles antiubåt-krigføringsmanøver i Sør-Kinahavet. Tidlig i oktober deltok tre hangarskip-angrepsgrupper – to amerikanske og en britisk – sammen med krigsskip fra Japan, New Zealand og Nederland, i store marineøvelser i farvann øst for Taiwan.

Storbritannia er et NATO-medlemsland og del av AUKUS-gruppa – Australia, Storbritannia og USA – som ble kunngjort i september, der pakten inkluderer bevæpning av Australia med atomdrevne ubåter.

Så langt fra å lette spenninger med Kina har Biden-administrasjonen opprettholdt alle Trump-administrasjonens aggressive diplomatiske, økonomiske og militære handlinger mot Kina, og har aktivt konsolidert de kvasimilitære alliansene Quad og AUKUS.

Den amerikanske militæroppbyggingen og omstruktureringen av landets styrker i Asia fortsetter i fullt tempo. Denne uka sluttførte Pentagon en global strategisk statusgjennomgang, som inkluderer planer for ytterligere utvidelser av flyplasser og annen infrastruktur for amerikanske baser på Guam, og som del av baseavtaler med Australia.

Mens den global strategisk statusgjennomgangen forblir gradert, fortalte offisielle amerikanske embetsrepresentanter til Wall Street Journal at Australia og Guam begge var nøkkelelementer i Washingtons strategi for å kontre Kina. Forbedringer av flyplasser på Guam og i Australia vil utvide USAs evne til å frakte tropper inn og ut av regionen i tilfelle en konflikt, sa de. Pentagon planlegger også å sende flere bakke- og logistikkstyrker til Australia, som for tiden er vertskap for opptil 2 500 marinesoldater årlig, i landets nordlige områder.

Biden har bevisst intensivert spenninger med Kina over Taiwan – potensielt det mest eksplosive tennpunktet i Asia. Samtidig som han anklager Kina for «aggresjon» har hans administrasjon aktivt undergravd lengestående diplomatiske protokoller, ved å styrke båndene til Taipei, og USA har for første gang innrømmet tilstedeværelsen av amerikanske tropper på øya. Under Ett Kina-politikken, vedtatt på 1970-tallet, anerkjente Washington Beijing effektivt sett som den legitime regjeringen for hele Kina, inkludert Taiwan.

Biden har oppfordret USAs allierte til å innta en lignende aggressiv holdning over Taiwan. Peter Dutton, den australske forsvarsministeren, gjentok nylig at det ville være «utenkelig» for Australia ikke å delta i en USA-ledet krig mot Kina, over Taiwan.

Japans tidligere statsminister Shinzo Abe sa på en konferanse i Taiwan i går: «En nødssituasjon for Taiwan er en nødssituasjon for Japan. Det vil si, det er også en nødssituasjon for USA-Japan-alliansen. Det er imperativt at folk i Beijing ikke feilvurderer dette.»

Bemerkningen er spesielt betydningsfull. Under Japans såkalte pasifistiske grunnlov ville regjeringen bare gå til krig dersom landet står overfor en eksistensiell trussel. I den sammenheng utgjør Abes kommentarer en trussel om å melde Japan med i en amerikansk krig mot Kina over Taiwan. Abe oppfordret også provoserende til en amerikansk-japansk sikkerhetsdialog med Taiwan – øya som var en japansk koloni fra 1895 til 1945.

Abe fratrådte som statsminister i 2020 av helsemessige årsaker, men er fortsatt en mektig skikkelse i det regjerende, høyreorienterte Liberal-Demokratiske Partiet, som tar til orde for å omstøte konstitusjonelle begrensninger for det japanske militæret. Den LDP-ledede japanske regjeringen godkjente sist helg en stor økning av landets militærutgifter, på 773,8 milliarder yen (rundt $ 6,8 milliarder), langt over noen tidligere budsjett-tillegg.

Det er ingenting uskyldig eller fredelig ved Washingtons oppsamling av deres egne og deres alliertes militærstyrker i regionen Det indiske hav-Stillehavet. Etter i flere tiår å ha engasjert seg med illegale kriger i Midtøsten og Sentral-Asia, i mislykkede forsøk på å dominere disse energirike regionene, er amerikansk imperialisme fast bestemt på å forhindre Kina fra å utfordre dens globale hegemoni, selv om det skulle bety å kaste verden ut i en katastrofal krig mellom atomvåpenmakter.

Samtidig har Covid-19-pandemien enormt forsterket den sosiale og politiske krisen innen USA. Konfrontert med ei voksende bølge av streiker og en utbredt politisk opposisjon i arbeiderklassen, prøver Washington å få snudd disse interne sosiale spenningene utad mot en ekstern fiende, ved å bakvaske Kina med fiendtligheter.

Viseadmiral Thomas’ oppfordring om en større utvidelse av antallet hangarskip og deres tilhørende angrepsgrupper i Det indiske hav-Stillehavet, er nok en indikasjon på at USA planlegger krig, i en ikke altfor fjern framtid. General Mark Milley, styreleder for USAs fellesstab [Joint Chiefs of Staff], erklærte i forrige måned at han ikke forventet krig med Kina – i løpet av de to neste årene. Etter det, sa han ikke noe om.