Konfrontasjonen Storbritannia-Russland: En faretruende advarsel. Under en to-timer-lang videokonferanse med Russlands president Vladimir Putin truet USAs president Joe Biden på tirsdag Russland med «sterke sanksjoner» og en reposisjonering av NATO-tropper, i tilfelle en krig mellom Russland og Ukraina. Dette var de to presidentenes andre møte i år, etter toppmøtet i juni da Biden syntes å ville lette spenningene med Russland, som del av hans administrasjons bestrebelser på å fokusere sine krigsforberedelser mot Kina.

Siden den gang har imidlertid de militære spenningene mellom NATO og Russland steget betydelig,

samtidig som USA har eskalert sitt krigspådriv mot Kina. USA har i løpet av den siste måneden sendt flere krigsskip til Svartehavet, i det Putin har beskrevet som en «seriøs utfordring» av Russlands sikkerhetsinteresser. EU og NATO har også framprovosert en geopolitisk krise på grensa mellom Polen og Hviterussland, hvor tusenvis av flyktninger fra Midtøsten har blitt fanget.

Mens Alexander Lukasjenkos regime nå har begynt å deportere mange av disse flyktningene, innførte USA og EU i forrige uke nye sanksjoner mot Hviterussland, som er forventet å ville bli et alvorlig slag for landets økonomi. Minsk er, til tross for ulmende spenninger med Kreml, den eneste gjenværende staten i Øst-Europa som har opprettholdt ekstremt tette økonomiske og militære tilknytninger til Russland.

Disse provokasjonene har kommet etter tre tiår der NATO kontinuerlig har presset på, nærmere opp mot Russlands grenser, og i 2004 og 2014 iscenesatte to kupp i Ukraina, for å få brakt pro-vestlige regjeringer til makten. Mens Putin har beskrevet enhver ytterligere militæroppbygging av Ukraina fra alliansens side som ei «rød linje», har Biden eksplisitt avvist å erkjenne slike «røde linjer» definerte av Kreml.

Forut for møtet kom det ei rekke trusler mot Russland fra Biden, så vel som fra Tysklands nye utenriksminister Annalena Baerbock, mot lydkulissen av en trommevirvel av krigspropaganda i amerikansk og europeisk presse. Washington Post og New York Times publiserte sist helg rapporter som påsto at Russland planla en «invasjon» av Ukraina med rundt 175 000 soldater. Som i all slik krigspropaganda fra tidligere i år, var disse rapportene basert på lekkasjer fra anonyme etterretningfunksjonærer.

Under møtet, som av begge parter ble beskrevet som «spent», truet Biden Putin med «sterke økonomiske og andre tiltak, i tilfelle en militær eskalering», og han «gjentok sin støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet». Putin skal ha nektet å love at Russland ville trekke landets tropper fra grensa til Ukraina (der Kreml aldri har bekreftet det eksakte antallet). Han beskyldte NATO for krisen som har oppstått, og spurte igjen og igjen, uten å lykkes, om NATOs garantier for at de ville respektere Russlands sikkerhetsinteresser.

Tidligere rapporter fra CNN og Bloomberg har indikert at offisielle embetsrepresentanter for USA og EU vurderer å stenge Russland ute fra SWIFT-avtalen. Dette skrittet har vært luftet helt siden 2014, som «det nukleære alternativet» i den pågående økonomiske krigføringen mot Russland. SWIFT, det internasjonale telekomm-betalingssystemet mellom banker – Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunications – er hovedrammeverket for internasjonale pengetransaksjoner, og er kritisk nødvendig, eksempelvis for internasjonale kreditter. Det å avskjære Russland fra SWIFT vil kunne utløse en regelrett økonomisk kollaps, som spesielt ville påvirke landets finanssektor og eksporten av råvarer, som hele landets økonomi er svært beroende på. Mens Kremls talsperson Dmitrij Peskov avfeide rapportene som «hysteriske», sendte de

sjokkbølger gjennom russisk presse.

Biden advarte også for at NATO, i tilfelle krig, ville sette en stopper for den russisk-tyske gassrørledningen Nord Stream 2, et prosjekt av stor økonomisk og geopolitisk betydning for Kreml.

Uansett hvilke sanksjoner som det gjøres forberedelser for, de vil helt sikkert først og fremst ramme arbeiderklassen, og ikke Russlands oligarker, som forlengst har overført vesentlige deler av deres formuer til bankkontoer i utlandet. De syv siste årene med økonomiske sanksjoner fra USAs og EUs side har allerede i betydelig grad bidratt til en brå nedgang for arbeidernes reallønninger, mens oligarkene har vært i stand til kontinuerlig å øke deres formuer.

Biden truet videre med at NATO kunne reposisjonere aliansens tropper i Europa, i tilfelle en krig, i tiltak som New York Times beskrev som å gå langt utover det NATO gjorde i kjølvannet av 2014-kuppet. USA og NATO har siden det USA-støttede 2014-kuppet, som styrtet Viktor Janukovitsj’ pro-russiske regjering, pumpet milliarder av dollar inn i Ukrainas væpnede styrker. USA har også utstyrt det ukrainske militæret med Javelin-antitanksmissiler.

Den ukrainske hæren har så langt ikke anvendt disse missilene, men USAs viseutenriksminister Victoria Nuland, som selv spilte en sentral rolle i orkestreringen av 2014-kuppet, erklærte tirsdag at dette måtte endres. Hun sa: «Ukrainerne må tenke annerledes om deres egen sikkerhet, og faktisk også om noe av den defensive dødelige støtten USA har besørget Ukraina, som de i årenes løp har hatt i lagringscontainere, og jeg tror vi nå vil se at de må ta ut disse tingene, og må tenke veldig hardt på deres eget sivile forsvar.»

Like etter møtet ble det avslørt at det nye amerikanske forsvarsbudsjettet, som er foreslått av Kongressen, vil innebære $ 4 milliarder til initiativet europeisk avskrekking, European Deterrence Initiative, som framfor alt er innrettet mot Russland. Beløpet er over $ 569 millioner mer enn hva Det hvite hus opprinnelig forespurte. Mens budsjettet tilsynelatende ikke vil inkludere nye sanksjoner mot den russisk-tyske gassrørledningen Nord Stream 2, er Ukraina satt til å motta $ 300 millioner fra Pentagon, $ 50 millioner mer enn først forespurt.

De pågående truslene, og NATOs militære oppbygging i regionen, har skapt en svært ustabil og farlig situasjon, som truer med å eskalere til en regional krig, som raskt kan trekke inn Russland og de store imperialistmaktene. Sist fredag kom en russisk Aeroflot-passasjerflyvning fra Moskva da den var over Svartehavet til innen 20 meter fra et amerikansk spionfly, som tvang passasjerflyet til å endre kurs. Kreml fordømte seinere det amerikanske luftvåpenet for nesten å ha skapt en «katastrofe». Sist lørdag anklaget Hviterussland Ukraina for å ha krenket landets luftrom da ukrainske tropper var engasjert i militærøvelser langs den polsk-hviterussiske grensa.

Volodymyr Zelenskyjs ukrainske regjering har, oppmuntret av NATOs militæroppbygging i Svartehavet og av Tel Avivs hysteriske krigspropaganda i vestlig presse, engasjert seg i åpen sabelrasling vis-a-vis Russland. Den ukrainske regjeringen utstedte tidligere i år en ny nasjonal sikkerhetsstrategi, som kunngjorde landets intensjon om å «gjenvinne» Krim, halvøya i Svartehavet

som ble annektert av Russland etter 2014-kuppet, og Donbass. Strategien var en regelrett erklæring om at Ukraina forberedte seg på krig mot Russland.

Zelenskyj besøkte, en dag før møtet mellom Biden og Putin, ukrainske tropper utstasjonerte på frontlinjene av den pågående borgerkrigen i Øst-Ukraina mot pro-russiske separatister. Der han snakket til troppene, sa han at han var sikker på at Ukraina med slike soldater som dem ville «vinne» enhver konflikt.

Zelensky erklærte, i en uttalelse publisert på mandag til ære for den ukrainske hæren: «Etter å ha absorbert de beste nasjonale militærtradisjonene dannet av fortidens vanskelige, blodige kriger og væpnede konflikter, har den ukrainske hæren i løpet av sin nylige historie kommet den vanskelige veien til å danne en dyktig og høyst organisert kampstruktur, trygg og selvsikker på egen styrke, og i stand til å ødelegge enhver av fiendens aggressive planer.»

Uttalelsen var en tynt tilslørt appell til Ukrainas høyreekstreme krefter, som siden 2014 har blitt systematisk integrert inn i statsapparatet og militæret. Den ukrainske hærens eneste betydelige «nasjonale militærtradisjoner», foruten den pågående borgerkrigen mot separatistene, har involvert paramilitære, høyreekstreme nasjonalistiske organisasjoners rolle under den andre verdenskrigen. Da kjempet de sammen med naziregimet mot Den røde armé, og deltok i ei rekke massakrer av landets jødiske og polske befolkning. Det er disse kreftene som nå igjen blir mobilisert i imperialismens tjeneste.