Denne ukas avsløringer fra Representantenes hus’ spesialkomité – House Select Committee – nedsatt for å granske begivenhetene som utspilte seg den 6. januar 2021, har beviselig demonstrert at det som fant sted under en pro-Trump-mobbs storming av U.S. Capitol ikke bare var «oppøyer», men kulmineringen av en systematisk kampanje for å velte resultatene av 2020-valget og opprettholde Trump i presidentembetet, i strid med det amerikanske folkets vilje. Det var et forsøk på å etablere et autoritært regime med Trump som diktator-president.

Som en bekreftelse på denne vurderingen var det blant de 2 000 tekstmeldingene og de 6 000 sidene med dokumenter overlevert av Mark Meadows, tidligere stabssjef i Det hvite hus, meldinger til ham fra medietoppfigurer fra Fox News og fra Donald Trump Jr., presidentens eldste sønn, da fascistmobben stormet Capitol-bygningen, der Meadows ble formant å overbevise Trump om å melde en uttalelse for å få avbrutt angrepet. Disse ultrahøyre-figurene, som i dag hevder at en 6. januar-etterforskning er ei partisk heksejakt, betraktet åpenbart Trump som initiativtaker og oppildner til angrepet, og den eneste som kunne få en slutt på det.

Blant dokumentene overlevert av Meadows er en PowerPoint-presentasjon på 38-slides, med tittelen «Valgsvindel, Utenlandsk Innblanding & Alternativer for 6. JAN.», som beskriver hele forløpet for å velte valget, en kampanje som ble innledet 4. november. Bare timer etter at valglokalene stengte ble det klart for topprepresentanter i Det hvite hus og blant kongressrepublikanerne, at Trump hadde tapt valget. De vendte seg umiddelbart til Plan B, et forsøk på å undergrave det amerikanske folkets vilje, og få omgjort resultatet av avstemmingen.

De ble hjulpet av at de store fjernsynsnettverkene som i fem dager nektet å utlyse valget for Biden, selv om trenden i opptellingen av postinnsendte stemmesedler gjorde det umiskjennelig at han ville vinne med god margin, både i folkets avstemming, dvs. flertallet av de avgitte stemmene, og i Valgdelegatkollegiet – Electoral College – samlingen av de respektive delstaters valgdelegater.

Den 9. november hadde Jim Jordan og Scott Perry, to ledere av Representantenes hus’ ultra-høyreorienterte gruppering House Freedom Caucus, et møte med Meadows, Trumps topprådgiver Stephen Miller, hans valgkampleder Bill Stepien og Det hvite hus’ pressesekretær Kayleigh McEnany. De iverksatte kampanjen for å få erklært stemmeopptellingen å være suspekt – selv om den i de fleste «slagmarkdelstatene» ble overvåket av Republikanere – og hevde at valget ble stjålet.

De ivrigste støttespillerne i Kongressen var ei samling regelrette fascister i Republikanernes caucus, dvs. gruppa av kongressrepresentanter, som inkluderte Paul Gosar, Andy Biggs, Mo Brooks, Louie Gohmert, i tillegg til Jordan og Perry. De skulle seinere få selskap av Marjorie Taylor Greene og Lauren Boebert, nyvalgte medlemmer av Kongressen i det samme valget de skulle hevde Demokratene stjal.

Det republikanske partiets etablissementet besørget uunnværlig politisk ryggdekning for denne operasjonen, med Mitch McConnell, Republikanernes leder i Senatet, som også den 9. november selvtilfreds erklærte: «Noen få juridiske henvendelser fra presidenten betyr ikke akkurat slutten på Republikken.» Men Trumps kampanje for å få veltet valget førte til den 6. januar, og nesten et år seinere sier et flertall på to-tredjedeler av Republikanernes velgere til meningsmålere at de ikke anser valget av Biden som legitimt.

Kampanjen inkluderte grunnløse søksmål som utfordret avstemmingsresultatene i de mest omstridte delstatene, som alle ble avvist av domstolene, og forsøk på å få de lovgivende forsamlingene i disse delstatene til å erstatte Demokratenes valgdelegater, valgt 3. november, med Republikanernes. Trump møtte grupper av delstatslovgivere i Det hvite hus, og forsøkte også å få delstaters offisielle valgfunksjonærer, som Georgias Secretary of State Brad Raffensperger, til å «finne» nok Trump-stemmer til å omstøte Bidens knappe seier i delstaten.

En annen manøver innebar å la justisdepartementet (DoJ) «etterforske» grunnløse påstander om stemmesvindel i de sterkt omstridte delstatene, der marginene var små. Da toppfunksjonærer i DoJ nektet, truet Trump med å installere en av hans lojalister som «fungerende» justisminister. Han trakk seg først da alle de øverste DoJ-embetsrepresentantene truet med å si opp i offentlig protest.

Den 6. januar kom endelig, der Trump presset visepresident Mike Pence til å iscenesette en grunnlovsstridig intervensjon under opptellingen av delstatsvalgdelegatenes stemmer – som han seremonielt overvåket – for å kaste ut nok Biden-stemmer til å sikre Trumps gjenvalg. Pence’ avvisning ble fokus for Trumps tale til samlingen av hans hardbarkede supportere utenfor Det hvite hus, hvor de antok hans anvisninger og marsjerte til Capitol under utropet «Heng Mike Pence», og deretter overmannet den håndfull Capitol-politi som var utkommandert, og stormet inn i bygningen.

Representantenes hus stemte tirsdag kveld for å holde Mark Meadows i forakt, for hans nekting av å møte for spesialkomitéen og besvare spørsmål knyttet til de tusenvis av dokumentene og tekstmeldingene han hadde overlevert. Saksanliggendet går nå til justisdepartementet, der justisminister Merrick Garland vil treffe den endelige beslutningen om hvorvidt det skal innledes en strafferettslig forfølgning av Trumps tidligere toppassistent.

Republikanernes kongressrepresentant Liz Cheney, komitémedlemmet som av hennes egne fraksjonsbaserte beveggrunner er mer kategorisk hva gjelder å målrette Trump enn noen Demokrat, spurte under debatten om å holde Meadows i forakt: «Søkte Donald Trump, gjennom handling eller passivitet, korrupt å forhindre eller forsinke Kongressens offisielle saksbehandling av opptellingen av valgdelegatenes stemmer?» Dette var en direkte sitering av vedtekten som definerer kriminell forhindring.

Cheney antydet tidligere at Trump selv kunne bli stevnet av komitéen til å vitne, enten ved personlig oppmøte eller skriftlig. «Enhver kommunikasjon Mr. Trump har med denne komitéen vil være under ed,» sa hun. «Og dersom han da fortsetter å lyve vil han være ansvarlig under denne store nasjonens lover, og være gjenstand for kriminell straff for hvert et falskt ord han ytrer.»

Det er betydelig opposisjon i Det hvite hus og blant Kongressens toppdemokrater mot å presse på med en rettsforfølgelse av Meadows, enn si av Trump. Dette ble signalisert av dagens lederartikkel i Washington Post som formaner Garland til å holde igjen enhver slik handling. Justisdepartementet «bør ignorere hysteriet fra stemmer, som de som dominerer den venstreorienterte Twitterati-greina, og deres forlangender om umiddelbar handling mot store navn, deriblant Trumps øverste embetsrepresentanter og den tidligere presidenten selv, da hans rolle i anstiftingen av volden fant sted at a remove», en arkaisk språkformulering for å være på avstand, også for ansvarlighet.

Det aller siste Biden-administrasjonen ønsker er en offentlig rettssak mot Trump, Meadows & Co., som ville avsløre operasjonene på de høyeste nivå i staten, medregnet Pentagon og departmentet for hjemlandssikkerhet (DHS), og blant annet rette lys mot det uforklarlige 199-minutters tidsgapet fra da politifunksjonærer ringte Pentagon for å appellere om militær bistand, og til da forsvarsdepartementet autoriserte DC-najonalgarden å komme til U.S. Capitols forsvar.

Gjennom hele dette året har Biden appellert til «våre republikanerkolleger» om to-parti-samarbeid i gjennomføringen av hans politiske beslutninger, og har sågar erklært at han ønsker å opprettholde et «sterkt republikanerparti», samtidig som partiet blir forvandlet til ville-være-fascistdiktatorens instrument.

Ingen del av den amerikanske styringsklassen har noen som helst forpliktelse til forsvar av demokratiet. Det vil ikke komme noen seriøs innsats fra den kanten for å motsette seg undergravingen av Konstitusjonen med sikte på å innsette Trump som diktator-president, om ikke nå så etter [midtperiode-] valget i 2022, der Republikanerne forventer å ta kontroll over Kongressen, eller i 2024, der Trump med stor sannsynlighet blir Republikanernes presidentkandidat.

Den 7. januar, én dag etter det mislykkede kuppforsøket, skrev David North, styreleder for WSWS’ redaksjonsråd:

Fascistoppstanden i Washington D.C. – som resulterte i stormingen av Kongressen, en panisk spredning av livredde senatorer og medlemmer av Representantenes hus, forsinkelse av den offisielle valideringen av Joseph Bidens flertall i valgdelegatkollegiet [Electoral College] og sågar okkuperingen av kontoret til House Speaker Nancy Pelosi – er et vendepunkt i USAs politiske historie.

De gamle forherligelsene av det amerikanske demokratiets uovervinnelighet og tidløshet har i sin helhet blitt avslørt og diskreditert som en hul politisk myte. Den populære frasen «Det kan ikke skje her» [‘It Can't Happen Here’], hentet fra tittelen på Sinclair Lewis’ berettiget berømte fiktive fortelling om framveksten av amerikansk fascisme, har med brask og bram og i all entydighet blitt overgått av begivenhetenes gang. Ikke bare kan et fascistkupp skje her. Det har skjedd her, på ettermiddagen den 6. januar 2021.

Den siste ukas avsløringer er en bekreftelse på World Socialist Web Site’s analyse og advarslene vi i løpet av dette året har kommet med. De er en knusende tilbakevisning av de selvtilfredse påstandene fra Det demokratiske partiet og dets støttespillere blant pseudo-venstre, om at det som fant sted 6. januar ikke var av spesiell betydning, og at det er en overdrivelse å kalle det et forsøkt politisk kupp.