Apple besørger et mål på den grad Wall Street har dratt nytte av de ultrabillige pengene tømt inn i finanssystemet av US Fed og andre store sentralbanker siden starten av pandemien.
På mandag, den første børshandelsdagen i 2022, steg kursen for Apple-aksjen på et tidspunkt på ettermiddagen til $ 182,88 og besørget selskapet en markedsverdi på $ 3 billioner – første gang noe selskap har nådd det nivået.
Aksjekursen falt deretter litt tilbake før stengetid, og falt deretter igjen i går. Men det er ansett bare å være et tidsspørsmål før selskapet avslutter en handelsdag på nivå av $3 billioner. Ifølge Bloomberg vurderer rundt 35 av de 45 analytikerne som dekker Apple, selskapet som et kjøp.
Stigningen og den videre stigningen for Apple-aksjekursen har virkelig vært helt ekstraordinær. Siden lavmålene registrert i mars 2020, da Wall Street falt utfor ei klippe på grunn av frykt i forbindelse med pandemien og de spontane arbeidsnedleggelsene og streikene fra arbeidere som krevde sikkerhetstiltak, har aksjekursen blitt tredoblet, og selskapets markedsverdi har lagt til rundt regnet $ 2 billioner.
Den totale adskillelsen av selskapsverdien fra den underliggende realøkonomien kan sees i det faktum at markedsverdien nå er større enn de fleste lands bruttonasjonalprodukt, medregnet Storbritannia, Canada og Australia. Med $ 3 billioner står selskapet for mer enn en åttendedel av USAs BNP, som er rundt regnet $ 22,94 billioner.
Resultatet, et produkt av spekulasjoner, er til-og-med noe av et sjokk for finanspressens skribenter, som så ofte fungerer som markeds-boosters. Som Wall Street Journal også bemerket er Apple nå «verdt $ 1 billion mer enn det var for ni måneder siden, og likevel har ikke teknologigigantens utsikter endret seg så mye i løpet av denne tiden».
Financial Times publiserte også data som pekte på Apples meteoriske oppgang. I august 2018 ble det et selskap verdsatt til $ 1 billion, og bare to år seinere ble det det første selskapet som ble verdsatt til $ 2 billioner. Ved slutten av oktober mistet selskapet tittelen som verdens mest verdifulle til Microsoft, men det tok raskt tittelen tilbake ved siden 15. november å legge til en halv billion dollar til markedsverdien – dvs. for mindre enn to måneder siden.
Apples aksjekurs har i løpet av de fem siste årene steget med 500 prosent, godt foran referanseindeksen S&P 500, som i samme tidsrom har økt med rundt 105 prosent. Mens selskapet lager produkter og introduserer teknologiske innovasjoner som forbrukere og selskaper finner nyttige, har dette lite å si for aksjekursens stigning.
Apple er i sentrum for en spekulativ boom som startet som respons på den amerikanske sentralbankens redningsaksjon for markedene i kjølvannet av 2008-krisen, under Feds program for kvantitative lettelse [QE; quantitative easing], og som ble utdypet som respons på markedskrakket i mars 2020, da den amerikanske sentralbanken doblet sin beholdning av finansielle eiendeler til mer enn $ 8 billioner, praktisk talt over natta.
Én av de sentrale måtene aksjekursene har blitt blåst opp på er gjennom tilbakekjøp av aksjer. Ifølge forskning utført av økonomen William O. Lazonick utgjorde alle børsnoterte selskapers samlede utlegg i årene fra 2010 til 2019 for tilbakekjøp av aksjer $ 6,3 billioner. Når utbetaling av utbytte tas med i betraktning har 100 prosent av alle selskapsprofitter gått til utbetalinger til aksjonærene.
Fram til 1982 var tilbakekjøp av aksjer illegalt, da dette ble ansett for å være markedsmanipulering. I dag regnes operasjonen å være en finansiell kjernevirksomhet.
Apple har vært en av de mest aggressive aksjekjøperne, og selskapet anvendte $ 444 milliarder på tilbakekjøp av egne aksjer i perioden fra oktober 2012 til juni 2021, tilsvarende 87 prosent av nettoinntektene i denne tidsperioden. Ytterligere $ 114 milliarder har i samme tidsperiode blitt utbetalt som utbytte, tilsvarende 22 prosent av nettoinntekten. I Apples tilfelle har Feds opprettholding av rentene på historisk lave nivåer ført til at selskapet anvendte lånte penger til å finansiere tilbakekjøp av egne aksjer for å blåse opp egen aksjekurs.
Apple-oppsvinget er imidlertid bare det mest flagrante uttrykket for den spekulasjonsmanien som har utviklet seg siden starten av pandemien. Som FT bemerket i en artikkel om «berikelse under pandemien» hadde det to år etter framveksten av Covid-19 oppstått en «skurrende frakobling mellom den menneskelige belastningen, og mange store selskapers rekordverdievalueringer».
Det er, selvfølgelig, en sterk kontrast mellom den død og sykdom som konfronteres av millioner, og markedsgigantenes stigende formuer. Men i stedet for en frakobling er det faktisk en direkte kobling mellom de to fenomenene. De enorme pengesummene som ble pumpet inn i markedene av Fed og andre sentralbanker som respons på pandemien har lagt grunnlaget for spekulasjonsorgien, der hovednyttetakerne har vært Apple, Microsoft og Alphabet, morselskapet til Google, og ikke minst Tesla.
Apple økte i 2021 selskapets markedsverdi med 123 prosent, Microsoft sin med 110 prosent for å bokføre en markedsverdi på $ 2,5 billioner, og Alphabet økte selskapets markedsverdi med 108 prosent for å nå markedsverdien $ 1,9 billioner ved fjorårets slutt. Amazon registrerte en 85 prosent økning i markedsverdi, som sendte kapitaliseringen opp til $ 1,7 billioner.
Den største stigningen av dem alle sto Tesla for. Selskapet registrerte en stigning i markedsverdien på 1 311 prosent, som sendte den totale kapitaliseringen opp til $ 1,1 billioner. Som en nylig artikkel i Wall Street Journal bemerket steg Tesla nesten $ 200 milliarder i markedsverdi i løpet av fire dager seint i desember – mer enn det som tilsvarer den totale markedsverdien til Ford og General Motors til sammen.
Denne spekulasjonsorgien, bokstavelig talt livnært av død, er den drivende kraften bak beslutningene til Biden-administrasjonen, gjenskapt av regjeringer over hele verden, om å forlate alle gjenværende folkehelsetiltak, for å sikre at strømmen av profitter til selskapene opprettholdes og for at pandemiprofittørene kan fortsette deres plyndring.