Tysklands utenriksminister Baerbock og hennes amerikanske motstykke Blinken intensiverer krigshissingen mot Russland

Sabelrasling mot Russland og uttrykk for gjensidig vennskap var fokuset for Tysklands utenriksminister Annalena Baerbocks innledende besøk i Washington 5. januar. Politikeren fra miljøpartiet Die Grünen og hennes amerikanske motpart Antony Blinken overbød hverandre med trusler mot Moskva.

Utenriksminister Antony Blinken taler under fellespressekonferansen med Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock, i utenriksdepartementet i Washington, onsdag 5. januar 2022 [Foto: Mandel Ngan/Pool via AP]

«Russisk handel er merket med en klar prislapp,» advarte Baerbock. Et brudd på ukrainsk suverenitet ville få «alvorlige konsekvenser» for Russland. Spenning stiger over hele verden – og spesielt på grensa til Ukraina. Det er «derfor viktig at vi som europeere arbeider sammen med våre amerikanske venner,» la hun til. Nå er anledningen til å fornye det transatlantiske vennskapet.

«Kjære Tony» – som Baerbock kalte hennes amerikanske kollega – truet Russland med harde økonomiske sanksjoner i tilfelle en militær eskalering i det østlige Ukraina. «Og det er ikke posisjonen til bare USA og Tyskland,» understreket han. «Det er den kollektive posisjonen til mange land, allierte og partnere som har kommet sammen.»

Moskva har valget mellom å fortsette å føre en aggressiv politikk, eller slå inn på en diplomatisk kurs, sa Blinken. I det første tilfellet, da må det bli raske og «vesentlige» konsekvenser. Den kontroversielle gassrørledningen Nord Stream 2, som nå er ferdigstilt men enda ikke formelt godkjent, er en spak i europeernes hender. Det er vanskelig å tenke seg at gass i så fall vil flyte gjennom rørledningen.

Baerbock, som allerede under valgkampen uttalte seg imot idriftsetting av Nord Stream 2, var indirekte enig med ham.

Med hennes aggressive holdning mot Russland følger Baerbock i fotefarene til Die Grünen’s siste utenriksminister, Joschka Fischer, som hadde vervet fra 1998 til 2005. På tidspunktet for Rambouillet-konferansen konstruerte Fischer påskuddet for NATO-krigen mot Serbia, en alliert av Russland, i nært samarbeid med USAs utenriksminister Madeleine Albright.

Fischer og Albright baserte seg på Hashim Thaçi, UÇK-leder og seinere president i Kosovo, som var involvert i organisert kriminalitet og alvorlige krigsforbrytelser – hvilket imidlertid ikke forhindret dem fra å framstille krigen som en kampanje for menneskerettigheter. I mellomtiden står Thaçi overfor siktelser i Haag for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, i forbindelse med den krigen.

I 2014 understøttet Die Grünen og deres Heinrich Böll-stiftelse aktivt Maidan-protestene i Kiev, som fungerte som et dekke for å styrte den ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, ved hjelp av høyreorienterte ekstremister, og fikk erstattet ham med et nasjonalistisk, pro-vestlig regime. Til tross for den sentrale rollen fascistkrefter spilte i dette kuppet glorifiserte Die Grünen det som en demokratisk revolusjon.

Siden den gang har NATO systematisk anvendt konflikten i Ukraina til å legge press på Russland og ytterligere omringe landet militært. Ved å gjøre det aksepterer NATO bevisst risikoen for at Europa skal bli fokus for en krig som vil utslette en stor del av kontinentets befolkning.

Baerbock omfavnet sømløst denne politikken, og forkledde den med hule fraser om «vestlige verdier» og «menneskerettigheter». Etter hennes utnevnelse som utenriksminister kunngjorde hun at hun ville føre en «verdibasert utenrikspolitikk». Dette understreket hun også i Washington.

Tyskland vil bruke sitt formannskap i G7-gruppa av de ledende vestlige industrilandene i år, for å «styrke demokratier» kunngjorde Baerbock. Tyskland ønsker å vise at G7-statenes økonomiske suksess er knyttet til deres demokratiske og konstitusjonelle regjeringer, og deres forfekting av rettferdige regler.

Dette sammenfaller med Biden-administrasjonens retorikk, som framstiller dens kampanje mot Russland og Kina som en kamp mellom demokrati og autokrati.

Akkurat hvor falsk denne retorikken er kan sees av det faktum at Baerbock besøkte Washington kort før ettårsdagen for stormingen av US Capitol, den 6. januar 2021. USAs president Donald Trumps forsøk på å velte valget med et kupp som virkemiddel, og få etablert et personalistisk diktatur, mislyktes med en hårsbredd, og avslørte det amerikanske demokratiets forråtnelse.

Ingenting av det har endret seg under Biden. Hans regjering er verken villig eller i stand til å motsette seg kuppkonspiratørene. Trump og konspirasjonens bakmenn i statsapparatet, i militæret og i Det republikanske partiet, vil ikke bli holdt ansvarlige og de har blitt overlatt til ubehindret å kunne forberede seg på neste kupp. Årsaken til dette ligger i Det demokratiske partiets klassekarakter, et parti som – i likhet med den tyske «trafikklys»-koalisjonsregjeringen – representerer børsens, konsernenes og den velstående middelklassens interesser. Siden partiet fører en krig mot arbeiderklassen, må det bagatellisere faren for diktatur for å kunne forhindre en sosial eksplosjon.

Det amerikanske demokratiets nedgang er også direkte knyttet til de kriminelle krigene USA har ført de 30 siste årene, med tysk og europeisk støtte, som har ødelagt og ruinert hele samfunn i Irak, Afghanistan, Libya og Syria. Den tiltakende eskaleringen av konflikten med Russland, og helt spesielt Kina, truer med å kaste menneskeheten ut i en tredje verdenskrig som den ikke vil overleve.

Til tross for alle uttrykk for vennskap under Baerbocks besøk, spenningene mellom USA, Tyskland og andre europeiske makter tiltar også. Som under den første og den andre verdenskrig ser Tyskland på Øst-Europa og Russland som sitt foretrukne område for innflytelse og ekspansjon, som en kilde for billig arbeidskraft og råvarer, og som et mål for investeringer. Derfor ser Tyskland på USAs aktiviteter med mistenksomhet.

Det er velkjent at forbundskansler Olaf Scholz og store deler av tysk big business ønsker å holde fast på Nord Stream 2. Uten russiske gassforsyninger vil ikke Tyskland være i stand til å dekke landets energibehov i årene som kommer, dersom landet legger ned kjernekraftverk og kullfyrte anlegg for strømproduksjon, gitt den klimapolitiske agendaen. Innen trafikklyskoalisjonen, sammensatt av SPD, FDP og De Grønne – die Ampel-Koalition på tysk, sånn benevnt pga. partifargene – har den offentlige undertrykkingen av den interne konflikten over Nord Stream 2 vært et vesentlig problem.

Tyske og europeiske politikere har gjentatte ganger gitt uttrykk for frykten for at Biden og Putin skal komme til enighet over europeernes hoder. Den tyske utenriksministeren advarte også Blinken offentlig i Washington, om at det ikke måtte bli «noen beslutning om sikkerhet i Europa, uten Europa. ... De berørte europeiske statenes involvering» er «sentralt» for de kommende samtalene.

Blinken forsikret henne, rett nok, at det ikke ville skje: «Når det kommer til spørsmål om den europeiske sikkerheten, vil det ikke handle om Europa uten Europa.» Men, det er planlagt flere konkurrerende forhandlingsrunder med Russland de kommende dagene.

Sist torsdag reiste en høytstående fransk-tysk delegasjon til Moskva for et møte. Formålet var et forsøk på å få i gang igjen Normandie-formatet, der Tyskland, Frankrike, Russland og Ukraina i 2015 forhandlet fram Minsk-avtalene, uten USAs deltakelse. Sist fredag fant det sted en spesialsamling av NATOs utenriksministre, i et online-møte. Mandag 10. januar starter bilaterale samtaler mellom Russland og USA i Genève, som Biden og Putin ble enige om på deres toppmøte sist sommer.

Faren for at de voksende spenningene mellom stormaktene fører til krig, som i 1914 og 1939, tiltar dag for dag. Bare en uavhengig sosialistisk bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen kan få stoppet krigshisserne.

Loading