Politico publiserte på fredag hele teksten av et utkast til en eksekutiv ordre skrevet av Donald Trumps advokater, som skulle utkommandere militæret og Nasjonalgarden på tvers av hele landet for å beslaglegge millioner av velgernes stemmesedler avgitt i 2020-presidentvalget.
En analyse av ordreutkastet gjør følgende klart: Dette var et charter for et presidentdiktatur. Den eksekutive orderen ville ha erklært en unntakstilstand, suspendert demokratiske rettigheter, fratatt stemmeberettigende velgere deres valgmulighet, og satt landet under militærstyre.
Ordreutkastet, med tittelen «Presidents beslutninger om å bevare, innsamle og analysere nasjonal sikkerhetsinformasjon relatert presidentvalget 2020,» er basert på den store løgna at 2020-valget ble stjålet av Joe Biden og «fremmede motstandere», og at millioner av stemmer ble uredelig avgitt for Biden med bistand fra produsenter av stemmeapparater, som Dominion Voting Systems.
Med henvisning til «bevis på internasjonal og fremmed innblanding i valget 3. november 2020», ville utkastet ha beordret militæret aktivert på tvers av hele landet for «umiddelbart … å beslaglegge, innsamle, forvare og analysere alle maskiner, alt utstyr, all elektronisk lagret informasjon, og materiell dokumentering» relatert til valget. Dette ville ha fordret suspenderingen av posse comitatus, det demokratiske prinsippet som fastslår at militæret ikke skal utføre rettshåndhevelse innenlands. Militæret ville deretter ha blitt anvendt til å knuse sosiale protester og arrestere opponenter.
I forventning av utsikter til at Demokrat-guvernører ville ha beordrer deres delstaters Nasjonalgarde til å beskytte de avgitte stemmene, skulle ordren besørge fungerende forsvarsminister Christopher Miller fullmakt til å føderalisere Nasjonalgarden «by name or by unit» [‘per navn eller per enhet’], språkformulering som indikerer at Trump planla å ta kontroll over garden i delstater styrt av Demokrat-guvernører, eller til å føderalisere enheter lojale til ham i disse delstatene.
Ordreutkastet ville da ha innvilget mandat til den ytrehøyreorienterte og Trump-lojale John Ratcliff, Direktør for nasjonal etterretning (DNI) [o. anm.: den sentrale koordinerende etterretningsetaten], til å vurdere om valget ble stjålet, innen syv dager etter utstedelsen av ordren, en evaluering som var forhåndsbestemt til å komme til Trumps ønskede konklusjon.
Dette funnet skulle så presenteres som «etterretningssamfunnets» konklusjon, og da skulle ordren ha fått opprettet et spesialråd for å «håndheve denne operasjonen, og iverksette alle kriminal- og sivilprosedyrer som måtte være relevante basert på det innsamlede bevismaterialet, som var besørget alle nødvendige ressurser» for å slå ned på Trumps opponenter. Dette skulle være den utenomrettslige mekanismen Trump ville ha anvendt for å straffeforfølge, fengsle eller henrette Demokrat-lovgivere og politiske motstandere, på anklager om oppvigleri og forræderi. Gitt at planen dreide seg om en påstand om internasjonal og fremmed valginnblanding, ville undertrykkingen av innenlandsk opposisjon sannsynligvis blitt kombinert med militæreventyr i utlandet.
Som juridisk bemyndigelse for slike ekstraordinære tiltak refererer ordren til utøvende ordrer og statutter som innvilger presidenten og etterretningsbyråer diktatoriske fullmakter under en unntakstilstand.
Den refererer Executive Order 12333, en ordre fra Reagan-epoken som innvilget den utøvende greina av regjeringen nesten ubegrenset makt til å spionere på befolkningen. Executive Order 12333 tjente som grunnlaget for NSAs masseovervåkning, som ble avslørt av Edward Snowden. Trumps ordre refererer også til National Security Presidential Memo 13, et gradert dokument (der det nøyaktige innholdet ikke er kjent) som gir militæret fullmakter til å gjennomføre cyberkrigføringsoperasjoner uten forhåndsgodkjenning, og National Security Presidential Memo 21, som er så hemmelig at dokumentets eksistens «ikke har blitt offentlig rapportert», skrev Politico. Disse dokumentene indikerer at Trump planla å beordre Pentagon til å stenge ned eller sensurere internettet, og/eller fjernsynsstasjoner.
For lovfestet bemyndigelse refererer ordreutkastet til lovene National Emergency Act (NEA) og International Emergency Economic Powers Act (IEEPA). NEA tillater presidenten å erklære en nasjonal unntakstilstand og utøve ubegrenset utøvende autoritet. Denne loven tjente som pseudo-legal bemyndigelse for Reagan-administrasjonens planer om å implementere Rex84, som ville ha suspendert Konstitusjonen og tillatt forvaring av «subversive» på ubestemt tid. IEEPA innvilger presidenten fullmakt til å erklære nasjonale nødssituasjoner som respons på en «uvanlig og ekstraordinær trussel mot den nasjonale sikkerheten», og til å beslaglegge eiendeler og konfiskere besittelser til enkeltpersoner og organisasjoner som presidenten erklærer er involvert i den trusselen.
Publiseringen av dette ordreutkastet gjør Trumps strategi helt fra 3. november 2020 og fram til 6. januar 2021 klarere. Ordreutkastet er datert den 16. desember. To dager tidligere, 14. desember, møttes delstatenes electors, dvs. deres delegater til Electoral College basert på valgresultatene, i delstatens hovedsteder, der de formaliserte deres slates [dvs. delstatenes respektive delegatstemmer] for innsending til Washington D.C. for den formelle Electoral College-opptellingen 6. januar.
CNN rapporterte i forrige uke at Rudy Giuliani ledet bestrebelser i syv omtvistede delstater, såkalte battleground states, for å mobilisere Republikaner-styrte delstatslovgivere til å vedta slates med Trump-stemmer for innsending til Washingtons sertifisering 6. januar. «Giuliani og hans allierte koordinerte disse prosessdetaljene på et delstat-for-delstat-nivå,» rapporterte CNN, der de refererte til en kilde som sa «det var mange planleggingstelefonsamtaler mellom Trump-kampanjens representanter og GOP-delstatsoperatører.» [o. anm.: Grand Old Party – Det republikanske partiet]. Trump «listet opp supportere for å innta elector-plasser, sikret møterom i delstatenes statehouses, dvs. guvernørboliger, for de falske valgdelegatenes møter 14. desember 2020, og sirkulerte utkast til falske sertifikater som til slutt ble innsendt til [det føderale nasjonalarkivet] National Archives.»
Da de aktuelle delstatenes lovgivende forsamlinger 14. desember ikke fikk valgt deres alternative slates, gikk Trump-kampanjen over til dens neste alternativer. Utkastet til den eksekutive ordren om beslag av avgitte stemmer var den mest ekstreme versjonen. Om den ikke ble beordret den gangen, var det fordi kuppmakerne ikke var sikre på deres støtte fra inne i militæret.
Med denne eksekutive ordren for beslaglegging av stemmene i lomma planla Trump og hans rådgivere å forpurre sertifiseringen av Electoral College i Washington den 6. januar. Deres plan så for seg tre mulige veier til suksess.
Første alternativ var at visepresident Mike Pence skulle bestemt seg for å avvise legitime slates fra delstater Biden vant. Alternativ to var at Høyesterett skulle gripe inn for å utsette sertifiseringen. For dette formålet sendte Trumps advokat Sidney Powell den 5. januar en anmodning til høyesterettsdommer Samuel Alito der hun ba ham utstede en forføyning for å stoppe 6. januar-prosedyrene på en juridisk teknikalitet. Alternativ tre var at en kombinasjon av [Kongressens] Republikaner-lovgivere og demonstranter skulle besørge forsinkelse av sertifiseringen av Electoral College, til etter den 6. januar. Alle de tre scenarioene ville skape forsinkelse, og dermed skyve valgavklaringen over til Representantenes hus, der prosessen avklares med én stemme per delstatsdelegasjon og Republikanerne kontrollerte flertallet.
Den 6. januar var alle de tre scenarioene i spill. Det første scenarioet mislyktes da Pence nektet å støtte Trumps komplott, og kunngjorde han ville bekrefte delstatenes lovlige slates. Det andre scenarioet var slett ikke så utenkelig, og ville bare ha krevd støtte fra én høyesterettsdommer, den reaksjonære Bush-utnevnte Alito.
Gjennom begge dagene 5. og 6. januar nektet Alito å avvise Powells forespørsel om en utsettelse av sertifiseringen. Powell selv erkjente seinere at Alitos forsinkelse tvang [House Speaker] Pelosi til å gjeninnkalle til Kongressens fellessesjon kvelden før den 6. januar. Dette var ikke kun et symbolsk trekk, som det ble rapportert i media. «Hun ble orientert da vi innmeldte vår anmodning,» sa Powell. «Hun måtte framskynde gjeninnkallingen av Kongressen for å få avstemmingen i gang før høyesterettsdommer Alito kunne ha utstedt en forføyning.» Det var ikke før morgenen den 7. januar, etter at kuppet åpenbart hadde mislyktes, at Alito formelt avviste Powells anmodning.
Det tredje scenarioet, basert på lovgivernes forsinkelse og en voldelig demonstrasjon, fant sted i fullt skue, og var en hårsbredd fra å lykkes. Mobben, anført av væpnede angrepsteam med fascistene i Oath Keepers som spydspiss, var beredt til å kidnappe Demokrater og få utsatt sertifiseringen med makt. Denne planen mislyktes utelukkende på grunn av operative tilkortkommenheter, der Pence og Demokratenes kongressmedlemmer unnslapp med sekunders eller minutters marginer. Det demokratiske partiet tok ingen grep for å motsette seg et forsøk på diktatur, av frykt for at varsling av befolkningen om faren for diktatur ville utløse massive sosiale omveltninger over hele landet.
Den 6. januar avslørte forråtningen ved kjernen av det amerikanske politiske systemet. Demokratiet kan ikke overleve i et samfunn så ridd av ulikhet, der landets ressurser er oppsamlet av et lite finansaristokrati som kontrollerer det politiske systemet og begge de høyreorienterte partiene. Tretti år med permanent krig har forgiftet det politiske klimaet i en slik grad at fascistsøppel som Trump og hans rådgivere kunne okkupere statsmaktens kommanderende høyder. Selv om deres komplott mislyktes den 6. januar, har hovedkonspiratørene gått fri til å kunne planlegge deres neste trekk. Det presserende nødvendige forsvaret av demokratiet fra trusselen om diktatur krever revolusjonær mobilisering av den internasjonale arbeiderklassen mot fascismens kilde: kapitalistsystemet.