Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen annonserte ved slutten av forrige måned et storstilt menneskelig eksperiment. Den 1. februar ble praktisk talt alle gjenværende koronavirusforskrifter opphevet – obligatorisk bruk av munnbind, sosial distansering, verifisering av vaksinerings- eller teststatus. Store arrangementer er nå også tillatt igjen i Danmark, og barer og diskoteker får åpne for fullt.
Frederiksen hadde allerede erklært pandemien over én gang tidligere, i september i fjor. Men på den tiden var antallet ukentlige infeksjoner under 50 per 100 000 innbyggere. Nå er syv-dager-forekomstnivået mer enn 100 ganger høyere, med 5 300, som gjør Danmark til den europeiske frontløperen. Én av 10 innbyggere er for tiden smittet.
Likevel har regjeringen avskaffet alle beskyttelsestiltak. Dette er som å åpne demninger bygget mot katastrofale flommer under kontinuerlig sterk nedbør. Den danske regjeringen satser bevisst på å smitte landets 5,8 millioner innbyggere på kortest mulig tid, selv om mange vil betale for det med livet, eller med varig helseskade. Spesielt utsatte er barn under fem år, som det ikke forligger noen vaksinebeskyttelse for.
Millioner over hele Europa reagerte på Frederiksens provoserende trekk med skrekk og gru. Avisredaksjoner og regjeringskontorer frydet seg derimot. «Flokkimmunitet», som i praksis betyr bevisst masseinfisering av befolkningen, er nå den offisielle politikken til enhver europeisk regjering. Det som først ble åpent forfektet i Stockholm og London ved begynnelsen av pandemien, representerer nå den europeiske konsensusen. Om i det hele tatt er det kun forskjeller i hvor raskt dette målet skal nås.
Storbritannia, Østerrike, Spania, Nederland, Sverige og Sveits har allerede i all vesentlig grad avskaffet tidligere innførte restriksjoner og reglementer. Frankrike og Tyskland er på vei.
I Storbritannia følger statsminister Boris Johnson mottoet «hør ingenting, se ingenting, si ingenting». Han har kunngjort ikke bare avskaffelsen av alle koronavirusforskrifter som fortsatt er i kraft, men også plikten til å rapportere koronavirusrelaterte dødsfall. Selv karanteneplikten for de smittede er oppe til diskusjon.
I Spania hadde statsminister Pedro Sánchez allerede ved midten av januar erklært at pandemien i framtiden ville bli behandlet som influensa. Testing og kontaktsporing er drastisk redusert, og smittetallene beregnes etter nye tellemetoder.
Den 1. februar avskaffet Norge alle eksisterende restriksjoner bortsett fra kravet om å bruke munnbind og opprettholde reglen om én-meters avstand. «Vi vil måtte leve med høye smittetall, og vi kan leve med høye smittetall,» var begrunnelsen fra statsminister Jonas Gahr Støre.
Den nederlandske regjeringen kunngjorde 26. januar en lemping av beskyttelsestiltakene mot koronavirus, til tross for rekordhøye smittetall. Restauranter, teatre, kinoer, museer og fotballstadioner vil bli tillatt å åpne igjen.
Sveits, med regler som uansett alltid var løse, har avskaffet kravet om å jobbe hjemmefra og for karantene for de smittedes kontakter. Smittede personer må nå bare være i karantene i fem dager. Kravet om å forevise et sertifikat for vaksineringsstatus for å komme inn på restauranter og arrangementer, og plikten til å bruke munnbind på jobb og på offentlige steder bortfaller ved midten av februar.
I Frankrike opphever president Emmanuel Macron gradvis kontakt- og munnbindrestriksjoner, selv om mer enn 320 000 mennesker fortsatt blir smittet hver dag.
Tyskland har reagert på den kraftige økningen i antall infeksjoner ved å begrense testingen slik at de faktiske tallene ikke lenger kan spores, og kontakter kan ikke lenger bruke sykemelding som begunnelse for arbeidsfravær. Selv om skoler har vist seg å være store yngleplasser for viruset, forblir de holdt åpne. Det er bare et spørsmål om uker før de siste beskyttelsestiltakene faller der også.
Samtidig herjer koronaviruset i Europa som aldri før. Bare i forrige uke ble det registrert rundt 12 millioner nye infeksjonstilfeller – mer enn siden pandemien startet. Det var i forrige uke 21 500 europeere som døde av Covid-19, og mer enn 1,6 millioner har dødd siden begynnelsen av pandemien, ikke medregnet antallet ikke-rapporterte tilfeller. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 60 prosent av alle europeere vil bli smittet av den svært smittsomme omikronvarianten innen midten av mars.
Midt under den høyeste bølga av pandemien berettiger regjeringer deres morderiske poltiske orientering for flokkimmunitet med løgna om at en kombinasjon av vaksinering, immunisering gjennom infeksjon og omikronvariantens mildere karakter vil gjøre pandemien håndterbar.
Selv eksperter som vet bedre har abonnert på denne argumentasjonen, under et enormt politisk press. Hans Kluge, WHO-direktør for Europa, erklærte for eksempel på en pressekonferanse i København at omikron ga Europa en unik sjanse til å få spredningen av viruset under kontroll og at den innledet et «sluttspill» for pandemien.
Det store antallet vaksineringer og den naturlig immuniseringen oppnådd gjennom infeksjon av omikron, den nærmende slutten av vinteren, og variantens reduserte alvorlighetsgrad ga Europa utsikter til en mulig «våpenhvile» i kampen mot viruset, sa Kluge. Etter at bølga har lagt seg, vil det være global immunitet – i det minste «for noen uker og måneder».
Kluge advarte imidlertid om at vaksineringen måtte fortsette, sårbare mennesker må beskyttes, nye varianter måtte overvåkes, og helsevesenet måtte være forberedt på mulige framtidige bølger. Koronaviruset hadde «overrasket oss mer enn én gang, så vi må være veldig forsiktige,» sa han. Hans uansvarlige uttalelser bagatelliserer likevel de enorme farene av strategien for flokkimmunitet.
Kostnadene er utålelig høye. Allerede dør 3 000 personer hver dag i Europa, og dette tallet vil fortsette å stige på grunn av den kraftige økningen av antall infeksjoner og de lave vaksineringssratene i mange land. Eksempelvis er bare 74 prosent av befolkningen i Tyskland og bare 76 prosent i Frankrike fullvaksinert, mot 81 prosent i Danmark.
Dessuten kan pandemien bare bekjempes internasjonalt. Strategien for flokkeimmunitet i Europa og i USA, der Biden-administrasjonen følger samme kurs, vil uunngåelig føre til en økning i antall infeksjonstilfeller på andre kontinenter, hvor enda færre mennesker er vaksinert. Dette vil også øke risikoen for at det utvikles flere smittsomme og dødelige varianter, som kan bli resistente mot de eksisterende vaksinene.
Faren for at store deler av befolkningen vil lide av konsekvensene av sykdommen livet ut er også fullstendig ignorert. «Det blir tilrettelagt for en skremmende prognose: Long Covid truer med å bli en utbredt sykdom,» skriver Frankfurter Allgemeine (FAZ) i en detaljert artikkel om de nyligste forskningsresultatene.
På grunn av mangelen på enhetlige sykdomskriterier og registreringsmetoder, foreligger fortsatt ingen helhetlige tall enda, men resultatene fra eksisterende studier av Long Covid er alarmerende. Antallet personer som er smittet med koronaviruset som fortsatt opplever symptomer måneder seinere, selv om den opprinnelige sykdommen var mild, varierer fra 2 til 40 prosent, avhengig av kriteriene og studien som legges til grunn. Det hyppigste symptomet er tretthet. I tillegg kommer kortpustethet, konsentrasjonsproblemer, generell reduksjon av ytelsesevne, hjertebank og tap av smaks- og luktesans.
FAZ oppsummerer de foreliggende forskningsresultatene slik: «Mens Covid-19 i all hovedsak er farlig for eldre og immunsvekkede pasienter er Long Covid et problem for mange unge voksne og for barn.» Selv om mange koblinger fortsatt er uklare, samler det seg bevismateriale for at Covid forårsaker vedvarende skade på det vaskulære systemet. «Dette er en annen grunn til at Covid-19 er mer enn en forkjølelse, at det er en systemisk sykdom,» konkluderer FAZ.
Faren for at unge voksne og barn får livslang helseskade er derfor ekstremt høy.
WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus har i motsetning til Kluge eksplisitt advart om konsekvensene av politikken for flokkimmunitet. Den 24. januar, på WHOs hovedstyremøte, sa han: «Det å lære å leve med Covid må ikke bety at vi gir dette viruset et fritt løp. Det kan ikke bety at vi aksepterer nesten 50 000 dødsfall i uka av en sykdom som kan forebygges og behandles. Det kan ikke bety at vi aksepterer en uakseptabel belastning på våre helsevesener, der utslitte helsetjenestearbeidere hver dag igjen går til frontlinja. Det kan ikke bety at vi ignorerer konsekvensene av Long Covid, som vi enda ikke helt forstår. Det kan ikke bety at vi gambler på et virus vi ikke kontrollerer eller kan forutsi den videre utviklingen av.»
«Det er forskjellige scenarioer for hvordan pandemien kan utspille seg, og hvordan den akutte fasen vil kunne ende – men det er farlig å anta at omikron vil bli den siste varianten, eller at vi er i sluttspillet,» la han til.
Det er ingen vitenskapelig berettigelse for den morderiske strategien for flokkimmunitet. Den har utelukkende politiske motiveringer. For å holde økonomien i gang og profittene rennende er styringsklassen villig til å ofre utallige liv og den neste generasjonens helse.
Offentlige helsetjenester er en av det nittende århundres største sosiale prestasjoner. Statlige hygienetiltak og bred tilgang til medisinsk behandling sørget for første gang for at en stor del av befolkningen oppnådde en alder av 60, 70 og mer.
Alt dette blir det stilt spørsmål ved i dag. Kapitalistsamfunnet er dypt sykt. Mens Amazon-gründer Jeff Bezos bygger seg en yacht for € 430 millioner og planlegger å få revet ei historisk bro i Rotterdam for å få lansert den til havs, er det ingen penger til å få beskyttet millioners liv.
Alle partiene som forsvarer kapitalisme – fra de som nominelt er venstre, til de høyre – støtter opp om politikken for flokkimmunitet. Håpet om at de kan overtales til å endre kurs gjennom begjæringer eller press er illusorisk.
Bare en uavhengig bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, som forbinder motstand til politikken for bevisst masseinfeksjon med kampen mot utbytting, sosial ulikhet, demonteringen av demokrati og mot krig, kan få stoppet denne morderiske politikken.
Det overveldende flertallet av befolkningen er forferdet og rasende over strategien for flokkimmunitet. Det som trengs er byggingen av partiet som representerer deres interesser og bevæpner dem med et sosialistisk perspektiv – Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale og dens seksjoner, Socialist Equality Parties.