2022 Super Bowl i Los Angeles, som også fjorårets i Tampa, var et massivt superspreder-event, avholdt i fullstendig ignorering av folkehelsebetraktninger. Arrangementet brakte 70 000 mennesker sammen, med liten eller ingen bruk av munnbind, så vel som de utallige festene rundt fjernsynsskjermer i store og små lokalsamfunn på tvers av landet. Det er ingen måte å få målt antallet koronavirusinfeksjoner besørget denne ene dagen, men i forrige uke, uten Super Bowl, ble anslagsvis 1,1 millioner amerikanere infisert med det potensielt dødelige viruset, og 16 000 døde.
Epidemiolog Ellie Murray meldte en tweet før eventet på søndag, der hun sa: «Menneskemengden samlet på Super Bowl i kveld vil bli omtrent like stor som antallet mennesker som døde av Covid i USA forrige måned» (hennes utheving). Dr. Murray ga et intervju til World Socialist Web Site i forrige uke der hun avslørte de offisielle påstandene om at Covid-19 har blitt «endemisk», del av et forsøk på å villede allmennheten og berettige full gjenåpning av skoler og næringslivsoperasjoner.
I 2021 ble National Football League (NFL) tvunget til å begrense publikumsantallet på Super Bowl til 25 000, mindre enn halvparten av kapasiteten på stadionet der kampen ble spilt, i tillegg til å at de måtte invitere tusenvis av helsetjenestepersonell som fikk gratisbilletter som anerkjennelse av deres innsats på «frontlinja» mot pandemien. På det tidspunktet hadde antallet Covid-19-dødsofre i USA akkurat nådd 400 000.
I 2022 har alle slike forevisninger av bekymring for pandemien blitt droppet, selv om tallet på amerikanere som har dødd har nådd 944 000, og sannsynligvis vil passere én million en gang neste måned. SoFi Stadium, beliggende i Inglewood i Los Angeles County, var fullpakket med 70 000 frammøtte. Det var knapt et munnbind å se, verken i den enorme folkemengden, eller blant spillerne og andre nede på banen. I seremoniene, ståheien og den endeløse medierapporteringer, så vel som i kringskastingen av selve spillet, var det ingen omtale av den kolossale innvirkningen av Covid-19, tallet på døde eller den pågående nestenkollapsen av det amerikanske helsevesenet, de overfylte sykehusene eller en arbeidsstyrke som er desimert av viruset de har forsøkt å bekjempe.
Dette kommer etter en sesong der 18 millioner mennesker har deltatt på NFL-kamper i minst 32 byer. Publikumtilstrømningen var 1 prosent høyere enn i 2019, den siste pre-pandemisesongen, og det totale oppmøtet ble økt med nesten 1 million ved at det ble lagt en 17. kamp til den ordinære sesongplanen – en betydelig økning av profittene for lagenes milliardæreiere.
Det var ingen referanse engang til innvirkningen av pandemien på NFL-spillerne selv. Hundrevis av spillere måtte stå over kamper etter å ha testet positivt for viruset, inntil ligaen suspenderte karantenereglene for å sikre at tidsplanen for dens post-season-playoff i forkant av Super Bowl ikke skulle bli utsatt for fare. Kamp- og fjernsynsinntekter er viktigere enn helse og menneskeliv.
Dette var første gang at Super Bowl og Olympiske leker overlappet i tid, og det var en sterk kontrast å skue. Beijing-OL, som blir avholdt i en beskyttende sosial/helseomsorgsboble, er sannsynligvis det tryggeste stedet på planeten for en idrettsutøver å befinne seg. Det har vært spredte tilfeller av Covid-19 i den olympiske landsbyen, men disse har raskt blitt isolert. De fleste dagene har tallet vært ensifret, og tidvis også null. For Kina som helhet har det bare vært fire dødsfall siden 17. april 2020. I USA har Covid i samme periode drept mer enn 900 000 mennesker.
Den kinesiske regjeringens helsesikringstiltak har blitt utskjelt av vestlige medier som undertrykkende, selv om de har vist seg effektive og ingen hindring for De olympiske lekers konkurranser. Det er mange økonomiske og strategiske drivere bak den tiår lange imperialistkampanjen mot Kina, men frykten for at deres egen befolkning vil se Kinas suksess med deres Zero Covid-politikk for å beskytte liv og helse til millioner av mennesker har helt sikkert blitt en faktor.
Som del av den amerikanske styringselitens overordnede kampanje for å promotere «den store løgna» om at pandemien er over har profesjonell fotball returnert fullt ut til sine normale funksjoner, og generert fabelaktige profitter for selskaps-Amerika, spesielt eierne, de fleste milliardærer, og feirer nasjonalisme, brutaliteten og volden som er det amerikanske samfunnets uatskillelige karaktertrekk, og spesielt amerikansk militarisme.
National Football League er den aller mest lukrative fjernsynsfranchisen, med kamper som kringkastes over tre nettverk og utallige kabel-, digital- og streamingapplikasjoner, i en 11-årig kontrakt fornyet tidlig i fjor for $ 110 milliarder. Med $ 10 milliarder i året i inntekter fordelt på de 32 lagene, «Mediepengene som ruller inn er så store at hvert NFL-lag gjør en profitt selv før det slår på lysene,» bemerket New York Times.
For nettverkene er prisen for kampene åpenbart vel verdt å legge ut. Ifølge en analyse fra Times er «Flertallet av TVs topp 100 mest sette programmer hvert år fotballkamper,» mens selve Super Bowl alltid er årets mest sette fjernsynsprogram, med et publikum på mer enn 100 millioner. NBC, som sendte kampen i år, forlangte gjennomsnittlig $ 6,5 millioner for en 30-sekunders reklamesnutt. De rundt 90 reklamefilmene under selve kampsendingen vil ha tjent dem mer enn $ 600 millioner.
Milliardæreieren av Super Bowl-vinnerlaget Los Angeles Rams, er E. Stanley Kroenke, en eiendoms- og sportsmogul med en formue på anslagsvis $ 10 milliarder. Han bygget sin formue i parallell med sitt ekteskap med Ann Walton, datter av Wal-Mart-grunnleggeren og selv milliardær mange ganger. Kroenke er den niende største grunneieren i USA, med nesten 405 000 hektar, mye av det ranch- og jordbruksland, så vel som urban eiendomsutvikling. Han eller hans kone eier også basketball-laget Denver Nuggets, hockeylaget Colorado Avalanche og andre franchiser innen profesjonelle mindre sportsgreiner.
SoFi Stadium, der Rams ble det andre laget til å være vertskap for Super Bowl og vinne kampen, er et sportspalass for $ 5 milliarder, bygget i et område med den største befolkningen av hjemløse i Nord-Amerika, rundt 66 000 i den siste folketellingen før Covid-19, et antall nå anslått å være godt over 100 000. I ukene før kampen ryddet delstatens agentur CalTrans systematisk vekk hjemløse-leirer rundt stadion for å forbedre «opplevelsen» til den velskodde fansen som skulle overvære kampen, og betalte fra $ 1 000 til $ 6 200 (cover-pris) og opptil $ 10 000 på gjensalgsmarkedet. Teltleirer nær stadionet som ikke kunne sees fra motorveiene fikk stå, ifølge en NBC-rapport, som demonstrerer Potemkin Landsby-karakteren av fjerningene.
Ett ekstra penge-genererende aspekt er nytt for 2022 Super Bowl: gamblinginntekter. En amerikansk høyesterettsbeslutning fra 2018 ryddet veien for legalisert sport-pengespilling utenfor Nevada, og 30 delstater har nå tillatt det. NFL flyttet laget Oakland Raiders til Las Vegas, Nevada, hjemstavn for legaliserte sport-pengeveddemål, og den har nå tillatt gamblingforetak å sponse team og annonsere under kamper. Flere NFL-eiere er framtredende investorer i sport-pengespilling. Inntekter fra apper som FanDuel og DraftKings stiger med to- og tresifrede rater, og bransjen anslo pengeinnsatser på Super Bowl i 2022 ville bli nesten $ 8 milliarder. De sosiale kostnadene i form av promotering av spilleavhengighet kan ikke overdrives, spesielt i et samfunn der oppovermobilitet nesten har opphørt, og mange millioner ser det å «vinne» i lotteriet, eller andre former for gambling som deres eneste håp for å komme seg videre.
Og ikke minst innebærer Super Bowl elementet konformitet og promoteringen av nasjonalisme og ærbødighet for alle former for autoritet, spesielt politiet. Som det nå har blitt vanlig i profesjonell sport gjennomførte flyvåpnet en overflygning over SoFi Stadium før kampen.
Musikkprogrammet under pauseen var utelukkende viet til hip hop, som viste at denne sjangeren har mistet enhver opposisjonell, enn si radikal, aura. Det var en mini-kontrovers over NFLs forlangende om at visse antipolitistrofer skulle slettes fra sanger. Dr. Dre, som hadde tilsyn med hele programmet, nektet og sang hans strofe «still not loving police». Kendrick Lamar sang ikke hans «We hate po-po», slang for «vi hater politiet». Han hadde tidligere droppet denne strofa under en opptreden i Det hvite hus for Barack Obama. Eminem took a knee, knelte, under én sang, tilsynelatende som en hyllest til Colin Kaepernick, stjerne-quarterbacken som ble svartelistet av NFL-eierne for hans protester mot politivold, da han took a knee under avspillingen av nasjonalsangen før kamper.
Alt dette hadde imidlertid en veldig mild og for-the-record karakter, og ingen av sangene hadde noen genuint kritisk tilnærming til det amerikanske samfunnet. Her spiller hudfarge- og identitetspolitikk en enorm rolle. Fire av de fem hovedutøverne var svarte, det samme er The Rock, som introduserte de to lagene. Mickey Guyton, ei av en håndfull svarte kvinner prominente innen countrymusikk, sang nasjonalsangen. Mike Tirico, også afrikaner-amerikaner, var vert for tildelingen av Vince Lombardi Trophy til det vinnende laget Rams. De få referansene til sosial urettferdighet var utelukkende innsvøpt i hudfargebaserte termer.
Det er en ytterligere og åpenbar årsak til mangelen på enhver sosial «edge» til programmet. Nettoformuen til de fem hovedutøverne presentert under pausen, Dr. Dre, Lamar, Snoop Dogg, Eminem og Mary J. Blige, er litt under $ 1 milliard, der Dr. Dre aleine er god for $ 500 millioner. Eventet ble produsert av Jay-Z, milliardær hip hop-artisten som ble underholdningsmogul, som signerte en kontrakt med NFL for å håndtere alle deres musikkproduksjoner, kort tid etter at Kaepernick-kontroversen brøyt ut.
Det er musikalsk talent her, men det er i vesentlig grad overskygget av rikdommens og kjendiseriets giftige innflytelse. Utøverne i pauseshowet på Super Bowl er ubetalte, en grunn til at programmet generelt har presentert popartister som allerede har tjent seg enorme summer, men som har passert toppen av karrieren og ønsker å minne et stort publikum om at de fortsatt eksisterer. Dr. Dre betalte i år faktisk mesteparten av programkostnadene, $ 7 millioner, av egen lomme, og ble som gjenytelse hyllet av de andre artistene. NFL, som på deres side var bekymret for velferden til deres «merkevare», ønsket seg bare de mildeste og mest harmløse tilbudene. De hadde ingenting å bekymre seg for.